Yngve Hammerlin & Paul Leer-Salvesen: Voldens ansikter. En dialog om ondskap, ansvar og håp

Av P Nortvedt 

Hammerlin og Leer-Salvesen går bredt til verks når de forsøker å behandle temaene vold, overgrep og radikal ondskap over 266 sider.

De bruker sine erfaringer fra arbeid i fengselsvesenet, med innsatte og drapsmenn, og de har sin bakgrunn i filosofi, samfunnsvitenskap, etikk og teologi. Ikke minst har teksten også et personlig preg, idet vi får innblikk i Hammerlins oppvekst med en voldelig far. Han prøver å forstå sin fars motiver, tanker og følelser i forhold til den volden og de overgrepene familien ble utsatt for. Styrken er derfor det brede kunnskapstilfanget og nærheten til personlige erfaringer fra forskning, praksis og eget liv.

Boken er bygd opp som en dialog mellom de to forfatterne rundt 15 temaer som spenner fra grunnlagsfilosofiske betraktninger over det ondes problem, til voldens mange ansikter, gjennom temaer som selvmord og vold, estetikk og vold, kjønn og vold, samt kapitler der temaer som samvittighet, skyld og tilgivelse tas opp, for å nevne noen. Avslutningsvis er det noen interessante rettsfilosofiske betraktninger om 22. juli-massakren.

Forfatterne har et positivt syn på mennesket og behandler temaer som overgrep og vold med en tro på håp, tilgivelse og soning. Likevel er de også spørrende til det radikalt onde, der volden har et slikt omfang at tilgivelse antakelig ikke er et valg, ikke en gang en mulighet. Dette ser vi ved omfattende folkemord og massemord. Her møter man også det gåtefulle i mennesket, når tilsynelatende vanlige mennesker kan begå ekstraordinære handlinger i voldens navn. Forfatteren berører dette spørsmålet, særlig i kapitlet om 22. juli-massakren, men diskuterer det ikke mer inngående.

At forfatterne prøver å fange alt, blir en svakhet. Boken preges av gjentakelser og stadig digresjoner og referanser til relevant litteratur. Man savner mer dypdykk i temaene som behandles, der noen temaer kunne vært valgt ut for mer inngående diskusjon og refleksjon. Med den personlige stilen der forfatterne tydelig kjenner og respekterer hverandre, blir det litt preg av skryt av den andre. Man kan nesten få inntrykk av at de skal vise omverdenen hvor mye de har lest og kan.

Når det er sagt, er bredden også en styrke. Den gir innblikk i mange og viktige temaer, den er personlig og nær og den er preget av to forfattere med stor tyngde og erfaringsvisdom. Boken kan anbefales.

Les hele anmeldelsen her