Kvinners drikking før svangerskapet har sammenheng med barnets problemer seinere. Ill.foto: Colourbox.
Kvinners drikking før svangerskapet kan ha sammenheng med barns atferdsproblemer. Ill.foto: Colourbox.

 

Uheldige drikkemønstre hos mor før svangerskapet kan øke risikoen for tidlig utvikling av atferdsvansker hos barnet. Det viser en ny studie som har brukt data fra Den norske mor og barn-undersøkelsen. Tidlig hjelp og støtte til mødrene og deres barn kan forebygge utviklingen av langvarige atferdsvansker.

Forskerne målte det de kaller risiko-drikking før svangerskapet ut fra en rekke spørsmål til kvinnene. I spørreundersøkelsen fikk deltakerne spørsmål om hvor mye de kunne drikke før de merket en effekt, om de var blitt såret eller irritert over andres kritikk av hvor mye de drakk, om de hadde forsøk å redusere alkoholbruken og om de noen ganger drakk alkohol om morgenen for å roe nervene eller bli kvitt ”dagen-derpå-hodepine”.

Studien viser at risiko-drikking før svangerskapet øker sannsynligheten for tidlige atferdsvansker hos barnet. I følge forskerne kan slike drikkemønstre henge sammen med faktorer hos kvinnene som angst, depresjon og ADHD. Disse risikofaktorene hos mor kan også ha innvirkning på atferdsvansker hos barnet.

Familiene trenger støtte

Det er godt kjent at alkoholbruk under svangerskapet kan påvirke barnets utvikling og gi kognitive og atferdsmessige vansker. De fleste kvinner reduserer derfor mengden eller stopper å drikke alkohol når de er gravide. Dette er trolig den første studien som har undersøkt virkningen av risiko-drikking før graviditet. Resultatene kunne ikke forklares av mors alkoholbruk under og etter graviditet.

– Den økte risikoen for atferdsvansker hos barnet er nok ikke nødvendigvis på grunn av drikkingen i seg selv. Den generelle psykiske helsen og livsstilen til noen av mødrene spiller også inn. Risiko-drikking før svangerskapet kan være et holdepunkt for at disse familiene trenger tettere oppfølging og støtte de første årene i barnets liv for å forebygge atferdsvansker, sier forsker Ann Kristin Knudsen.

Studien ser både på problemer med angst, depresjon, tilbaketrukkenhet og utagerende atferd hos barna. Rastløshet, trass, slåssing og mangel på anger er eksempler på utagerende atferd. Disse er kjente risikofaktorer for atferdsvansker i barndommen og ungdomsårene, som noen ganger fortsetter inn i voksenlivet.

Om MoBa

Den norske mor og barn-undersøkelsen MoBa er den største i sitt slag med deltakelse fra mer enn 109 000 barn, 91 000 mødre og 71 700 fedre. Mødrene blir spurt om å fylle ut spørreskjemaer med spørsmål om utvikling og livsstil for sine barn og sin egen generelle helse. I denne delstudien ble det brukt data som var samlet inn i 17. uke i svangerskapet, når barnet var 18 måneder og tre år. Dataene er hentet fra 56 682 spørreskjemaer ved 18 måneder og 46 756 ved treårsalder. Spørreskjemaene inneholdt en standard sjekkliste om barns atferd.

Videre forskning er nødvendig for å forstå mekanismene mellom risiko-drikking før graviditet og barns atferdsvansker.

Referanse: Maternal pre-pregnancy risk drinking and toddler behaviour problems: the Norwegian Mother and Child Cohort Study. AK Knudsen et al. Eur Child Adolesc Psychiatry 2014, doi: 10.1007/s00787-014-0588-x

Les mer: Alkoholvaner før graviditet og risiko for atferdsvansker hos barn – Folkehelseinstituttet.