Ill.foto: killerb10, iStockphoto
Det kan være viktig med støtte når man har brutt ut av et usunt religiøst miljø. Ill.foto: killerb10, iStockphoto

Hvilken hjelp trenger mennesker som har vært i usunne religiøse miljøer? Spørsmålet belyses i en fersk masteroppgave ved Diakonhjemmet Høgskole.

I masteroppgaven sin intervjuet psykiatrisk sykepleier Brith Dybing ti mennesker som hadde en slik erfaring. De hadde klare meninger om hvordan hjelpetiltakene burde være.

Flertallet mente at det offentlige hadde et ansvar. De mente fastleger og helsesøstre kan gi hjelp til dem som trenger det etter å ha brutt ut av et religiøst miljø.

Mange mente at det burde etableres kompetansesentre for dem som har brutt med religiøse miljøer. Men de ville ikke at kirken skulle stå for et slikt hjelpetilbud.

Hjelpetilbudet bør  være lett tilgjengelig. De som arbeider med det, må ha god kunnskap om religiøse bruddprosesser, og de må møte klientene på en lyttende og tolerant måte.

Dybing henviser i masteroppgaven flere ganger til en NKVTS-rapport om religiøse grupper og bruddprosesser. Denne rapporten beskriver blant annet hvilke grupper som antas å ha størst behov for hjelp. Mennesker som har brutt med et religiøst miljø kan deles i dem som har et miljø utenfor sekten, dem som har beholdt gudstroen og dem som har mistet den. De som har beholdt troen og ikke har noe sosialt nettverk, verken i menigheten eller utenfor, antar forskerne har et stort behov for hjelp.

Aktuelle lenker:

Troen som ble en byrde (Brith Dybings masteroppgave)

Religiøse grupper og bruddprosesser – Kunnskapsstatus, erfaringer og hjelpebehov (NKVTS-rapport)

Disclaimer: Bildene i PsykNytt er illustrasjonsfoto.