Ill.foto: dundanim, iStockphoto
Flere eldre burde ha fått tilbud om psykoterapi. Ill.foto: dundanim, iStockphoto

Eldre med psykiske lidelser kan ha god effekt av terapi, men som gruppe er de storforbrukere av psykofarmaka og underrepresentert innenfor psykologiske helsetjenester. Undersøkelsen tyder på at få eldre med en behandlingstrengende psykisk lidelse henvises til psykoterapi.

Forskning viser at eldre har god effekt av psykologisk behandling for ulike tilstandsbilder (Nordhus og Pallesen, 2003; Cuijpers, van Straten og Smit, 2006; Lunde, Pallesen og Nordhus, 2009). Som gruppe er de storforbrukere av psykofarmaka. Samtidig er de underrepresentert innenfor psykologiske helsetjenester (Forskningsrådet, 2009. Hvilken hjelp får egentlig eldre med psykiske plager og lidelser?

Ifølge Statistisk sentralbyrå ventes det en fordobling av personer over 65 år frem mot 2060. Hver fjerde person vil høre til gruppen (eldre Andreassen, 2010). Eldre er en sammensatt gruppe med et stort aldersspenn og betydelig variasjon både mellom individer og mellom funksjoner hos det enkelte individ. Forekomsten av psykiske lidelser hos eldre har frem til nå vært dårlig dokumentert i Norge. Ifølge en rapport gjennomført av Folkehelseinstituttet er forekomsten av psykiske lidelser noe lavere hos hjemmeboende eldre enn hos befolkningen ellers, hvis man ser bort fra demenstilstandene (Langballe og Evensen, 2011). Dette samsvarer med tall fra internasjonale studier (Fiske, Wetherell og Gatz, 2009; Wolitzky-Taylor, Castriotta, Lenze, Stanley og Craske, 2010). Aldring innebærer likevel at man blir mer sårbar for og utsatt for tap. Slike tap kan innebære det å miste nærstående personer, tap av helse og/eller funksjoner og tap av posisjoner og anseelse (Engedal, 2003; Fiske et al., 2009; Wolitzky-Taylor et al., 2010). Å bli rammet av sammenfallende tap øker sårbarheten for å utvikle psykisk sykdom (Ingebretsen & Solem, 1998). Psykiske lidelser kan oppstå for første gang i høy alder. Mer vanlig er det derimot at den eldre drar med seg sine psykiske vansker inn i alderdommen (Fiske et al., 2009; Wolitzky- Taylor et al., 2010). Komorbide somatiske lidelser er vanligere blant eldre enn blant yngre, og symptomer på angst og depresjon kan ofte komme som følgetilstander til somatisk sykdom (Langballe & Evensen, 2011).

Gitt et ideelt helsetilbud ville fastlegene ha henvist tre ganger så mange eldre.

«Opptrappingsplan for psykisk helse» 1999–2008 var en storsatsning for å bedre kvalitet og kvantitet på behandlingstilbudet for voksne, barn og unge med psykiske lidelser. Eldres psykiske helse ble nedprioritert, og nevntes ikke i planen (St.prp. nr. 63 1997–1998). Da pengene var øremerket, ble ikke tilbudene til eldre med psykiske lidelser forbedret. Blant pasienter tilknyttet åtte veletablerte DPSer var bare syv prosent over 60 år og to prosent over 70 år (Forskningsrådet, 2009).

Les mer: Tidsskrift for Norsk Psykologforening – Eldre i psykoterapi: en undersøkelse av fastlegers henvisningsrutiner og privatpraktiserende psykologers holdninger