Det er mye vi ikke vet om ADHD. Ill.foto: ssj414, iStockphoto
Det er mye vi ikke vet om ADHD. Ill.foto: ssj414, iStockphoto

SBU (Statens beredning för medicinsk utvärdering) arbeider med å oppsummere vitenskapelige kunnskapshull i helsevesenet for å markere behovet for mer klinisk forskning.

På enkelte områder, som for eksempel ADHD, er det mange kunnskapshull. Da kan det være viktig å prioritere hvilke av de spørsmålene som er viktigst å besvare. Hensikten med dette prosjektet er å synliggjøre brukeres, skolens og helsepersonells perspektiv på hva som er viktig å gjøre forskning på innen ADHD. En arbeidsgruppe med 13 deltakere ble satt sammen av SBU for å bli enige om de ti viktigste kunnskapshullene.

Kunnskapshullene som arbeidsgruppen prioriterte, gjelder behandlingsmetoder. Arbeidsmetoden for prioritering har blitt utviklet av den britiske organisasjonen James Lind Alliance.

Topp ti kunnskapshull:

  • Er det en risiko for å utvikle avhengighet senere i livet hvis de behandles med metylfenidat som barn?
  • Hva er de positive og negative effekter har lærerstøtte?
  • Hva er de positive og negative effekter har multimodal behandling intervensjon?
  • Hvilke legemidler som er mest effektive og minst bivirkninger, atomoksetin eller metylfenidat?
  • Hva er de positive og negative effekter av metylfenidat samtidig stoffmisbruk?
  • Hva er de positive og negative effekter har foreldre programmer?
  • Hva er de positive og negative effekter har rådgivning?
  • Hva er de positive og negative effektene ble datastøttet arbeidsminnetrening?
  • Hva er de positive og negative effekter har psykoedukativ behandling?
  • Hvilke positive og negative effekter av melatonin om søvnforstyrrelser?

Med positiv effekt av behandlingen menes her endring av kjernesymptomer (uoppmerksomhet, hyperaktivitet/impulsivitet).

Les mer: Behandlingsmetoder vid adhd – de tio viktigaste kunskapsluckorna (SBU.se)

Disclaimer: Bilder i PsykNytt er illustrasjonsfoto.