Miløbasert kognitiv terapi kan innebære at man gjør ting sammen. Ill.foto: Colourbox.com
Kognitiv miljøterapi kan innebære at man gjør ting sammen. Ill.foto: Colourbox.com

På konferansen Schizofrenidagene i Stavanger summerte forelesere funnene i en systematisk oversikt om kogntiv miljøterapi. Hovedkonklusjonen er at det fins lite forskning om emnet.

Forskerne Tore Aune og Marit Solbjør foreleste på Schizofrenidagene i Stavanger om hva kognitiv miljøterapi består i.

I institusjoner der det skal drives kognitiv miljøterapi, må alle ansatte få en opplæring i hva terapien består i. Dette er fordi alle sider av virksomheten på institusjonen blir ansett for å være en del av behandlingen. Både vaktmester, miljøarbeidere, sykepleiere og psykologer må kjenne til prinsippene for at terapien skal fungere.

Forskerne fremholdt at kognitiv miljøterapi blir stadig mer populært og registrerer stor interesse både i forsker- og behandlingsmiljøer.

NAPHA tok derfor initiativ til å få laget en systematisk oversikt (kunnskapsoversikt) om temaet. Marit Solbjør var førsteforfatter på denne kunnskapsoversikten, og en av konklusjonene hennes er at det var lite forskning på temaet. Den forskningen som er gjort, hadde små grupper, og det har vært lite forskning på implementering. Hun oppfordret til mer forskning på brukernes erfaringer.

Aktuelle lenker:

Opplæringsprogram i kognitiv miljøterapi (NAPHA)

NAPHA-rapport om kognitiv miljøterapi

Schizofrenidagene

Disclaimer: Bildene i PsykNytt er illustrasjonsfoto.