Ill.foto: dundanim, iStockphoto
Alderspsykologi er et komplekst fagområde. Det kan være vanskelig å skille mellom demens og depresjon, for eksempel. Ill.foto: dundanim, iStockphoto

Det er en myte at eldre personer responderer dårlig på psykoterapi.

Per Olav Solberg

Da Knut Hamsun var 90 år gammel (1949), skrev han sin siste bok, Paa gjengrodde stier. Boken er en blanding av fiksjon og erindringer, men også et forsvar for hvorfor han valgte å stå på tyskernes side under krigen. Boktittelen gir flere assosiasjoner. Gjengrodde stier. Ikke én sti, men mange. Jeg ser for meg en skog i fugleperspektiv; i den et nettverk av årer som har ligget uberørt i årtier. Konturene vises, men stiene er overgrodde.

Kanskje forsøkte Hamsun å mane fram sine oppgåtte spor på nytt, se dem litt klarere for seg gjennom skrift og tankekraft. Likevel er det noe resignert over tittelen. Det er de samme stiene, gjengrodde. Å finne nye er utenfor boktittelens rekkevidde. Var det sånn Hamsun følte seg mot slutten av livet? Ensom, fanget av sin egen historie, mest opptatt av å forsvare sine valg, med liten vilje til eller tro på forandring?

Det er også mulig å tolke tittelen som et tidsbilde på den eldre generasjonens selvforståelse i tiårene etter krigen – og hvordan den ble sett og forstått utenfra. Dette var velferdsstatens epoke, hvor eldreomsorgen utviklet seg i rekordfart, med etablering av et stort antall sykehjem i kommunene. Å ta vare på de eldre ble i mindre grad et privat anliggende. Vårt bilde av eldretilværelsen endret seg tilsvarende. Når vi tenkte på den, så vi for oss store oppholdsrom på sykehjem, hvor de eldre satt i stolene sine, tause, i hver sine verdener, temmelig identiske, som en konform masse uten egen vilje, historie eller identitet. Fullstendig gjengrodde stier. Bare skogen igjen. Det er i hvert fall min egen fordom om hvordan mange eldre ble og kanskje fortsatt blir sett.

Fordommer er til for å sables ned. Kanskje den beste måten å gjøre det på er å dra til en institusjon som har et annet blikk på eldre og endring enn det vi muligens er vant med.

Et slikt sted er NKS Grefsenlia, som eies av Sanitetskvinnene i Oslo. Her er det en alderspsykiatrisk sengepost med 20 plasser og tre psykologer tilknyttet avdelingen. Pasientene som kommer hit, er henvist fra Diakonhjemmet Sykehus, Oslo Universitetsshykehus og Akershus universitetssykehus. De tilbringer 3–6 måneder på Grefsenlia. Psykologstillingene utgjør til sammen to årsverk, og selve driften av avdelingen finansieres av Helse Sør-Øst RHF. De tre psykologene er Marianne Skar (spesialist i klinisk voksenpsykologi), Tine Høye (psykolog, under utdanning til å bli spesialist i klinisk voksenpsykologi) og Ingeborg Aarseth (spesialiset i klinisk voksenpsykologi, spesialist i fordypning i psykoterapi og under utdanning til å bli spesialist i eldrepsykologi). De møter gjerne Psykologtidsskriftet for en samtale.

Les hele artikkelen her: Åpner opp gjengrodde stier (Tidsskrift for Norsk Psykologforening)