Spiseforstyrrelser rammer oftest unge kvinner. Foto: Baloncici, iStockphoto
Spiseforstyrrelser rammer oftest unge kvinner. Foto: Baloncici, iStockphoto

BAKGRUNN Spiseforstyrrelse er en sykdom som kan få et livstruende forløp. Helsemyndighetene tilrår at allmennlegen inngår i behandlingsapparatet. Pasientens skam, sykdomsbenektelse og ambivalens til behandling er sykdomsspesifikke karakteristika som man må ta hensyn til.

MATERIALE OG METODE Ved to spesialenheter for spiseforstyrrelser fikk pasienter som var over 18 år ved behandlingsstart utdelt et spørreskjema. Skjemaet omhandlet allmennlegekonsultasjoner der det hadde vært snakket om spiseforstyrrelsen. En aktiv allmennlegerelasjon ble definert ut fra om pasienten hadde sett allmennlegen minst tre ganger, om allmennlegekontoret var i nærheten av pasientens bosted og om man hadde snakket om spiseforstyrrelsen det siste året.

RESULTATER 114 pasienter (90 %) deltok i studien. 66 % hadde en aktiv allmennlegerelasjon, og 65 % av disse hadde snakket med allmennlegen om hvordan sykdommen påvirket hverdagen. 75 % var fornøyd med allmennlegens væremåte, 47 % opplevde allmennlegen som en viktig støttespiller og 44 % oppsøkte allmennlegen ved forverring. Alvorlig undervektige og pasienter med allmennleger som viste engasjement, skåret høyest på tilfredshet og støtte. 39 % av dem med behandlingserfaring der nåværende allmennlege kunne ha vært involvert i samhandling med annenlinjetjenesten, hadde opplevd dette.

FORTOLKNING Pasientenes erfaring med allmennlegeoppfølgingen var varierende. Allmennlegens engasjement virker å kunne gi tettere oppfølging og mer fornøyde pasienter.

Les mer: Pasienterfaringer med allmennlegers oppfølging ved alvorlig spiseforstyrrelse (Tidsskrift for Den norske legeforening).