Spiseforstyrrelser rammer som oftest unge kvinner. Ill.foto: mirabellart, iStockphoto
Spiseforstyrrelser rammer som oftest unge kvinner. Ill.foto: mirabellart, iStockphoto

BAKGRUNN. En spiseforstyrrelse er en kompleks sykdom. Pasienten utsetter kroppen for ulike spiseforstyrrelsessymptomer i mangel av andre måter å takle hverdagen på.

Det er sju spiseforstyrrelsessymptomer som gjerne kombineres ulikt fra én periode til en annen hos en og samme pasient. Skam kan gjøre at informasjon om symptomene holdes tilbake.

MATERIALE OG METODE. Pasienter over 18 år med alvorlige spiseforstyrrelser svarte anonymt på et spørreskjema ved behandlingsstart ved to spesialavdelinger. Hovedspørsmålet var hvorvidt pasienten hadde snakket med allmennlegen om aktuelle spiseforstyrrelsessymptomer og plager som kan ha sammenheng med spiseforstyrrelsen. Vi kartla kliniske undersøkelser.

RESULTATER. 114 pasienter deltok (tre menn). 91 (80 %) hadde det siste året snakket med allmennlegen om spiseforstyrrelsen. Av disse hadde 67 % av dem som hadde redusert matinntaket det siste året, snakket med allmennlegen om dette. 68 % av dem som hadde kastet opp og 33 % av dem som hadde overtrent, hadde formidlet det. Ingen hadde fortalt allmennlegen om bruk av vanndrivende eller vektreduserende midler. 85 % anga at allmennlegen må spørre konkret om hvert enkelt spiseforstyrrelsessymptom for at disse skal kunne bli avdekket. Minst halvparten hadde diskutert sammenhengen mellom aktuelle plager og spiseforstyrrelsen. 49 % var blitt veid.

FORTOLKNING. Allmennlegen bør spørre konkret om hvert enkelt spiseforstyrrelsessymptom for å kunne danne seg et best mulig grunnlag for en medisinsk vurdering.

Les mer: Kommunikasjon om spiseforstyrrelses-symptomer på allmennlegekontoret (Tidsskrift for Den norske legeforening).