Hvert år opplever 10000 norske barn skilsmisse. Ill.foto: Deklofenak, istockphoto
Barn som gikk i barnehage var mindre engstelige når familien fikk dårlig råd. Ill.foto: Deklofenak, istockphoto

For barn i familier med dårlig råd kan plass i barnehage være beskyttende mot atferdsvansker. Det viser en ny studie Folkehelseinstituttet har bidratt til.

Forskerne har studert familier med barn i alderen 1,5 – 3 år. De så at når familiene fikk dårligere råd, fikk barna mer atferdsvansker. Noen barn ble mer utagerende, mens andre ble engstelige eller trakk seg tilbake sosialt. Fikk familiene bedre råd, fikk barna mindre atferdsvansker.

– Disse sammenhengene er helt klart størst hos familiene som hadde dårligst råd. Imidlertid fant vi at barna som gikk i barnehage, generelt var mindre engstelige og trakk seg mindre tilbake sosialt, og at disse barna ikke fikk mer vansker selv om familiene fikk dårligere råd. Når det gjaldt barn med utagerende atferd, så vi ikke samme effekt av barnehage, forteller forsker Henrik Daae Zachrisson.

Forskningen viser at for barn som ble passet hjemme, i familiebarnehage, barnepark eller hos dagmamma var det en klar sammenheng mellom endringer i familiens inntekt og barnas engstelses- og tilbaketrekningssymptomer.

75 000 familier

Studien har brukt data fra omtrent 75 000 familier som deltar i Den norske mor og barn-undersøkelsen ved Folkehelseinstituttet. Da barna var 1,5 og 3 år, fylte mødrene ut spørreskjemaer om barnas utagerings- og tilbaketrekningsatferd, og svarte på om barna gikk i barnehage eller hadde andre barnepassordninger.

I tillegg har forskerne fått tilgang til anonymisert informasjon om hver families inntekt fra inntektsregisteret. Slik har de studert både barnas atferd, familiens inntekt og barnehagebruken over tid. Forskerne har brukt en statistisk metode som gjør at de kan studere sammenhengen mellom familieinntekt og atferd for hvert enkelt barn individuelt.

Tilgang på barnehageplass

– Først og fremst er disse funnene et argument for å gjøre barnehage enda mer tilgjengelig for lavinntektsfamilier med barn i alderen 1 til 1,5 år. Vi ser at i familier med dårlig råd henger små barns atferd sammen med familiens økonomiske situasjon, og at dette er ganske tett knyttet sammen. Derfor kan det være grunn til å se på om de støtteordningene som finnes for lavinntektsfamilier burde justeres i forhold til endringer i familienes inntekt. Eller om tiltak gjennom for eksempel helsestasjon kan bidra til at familiene greier å håndtere endringer i inntektssituasjonen på en måte som ikke går ut over barna, sier Zachrisson.

Forskerne har ikke sett på hva som gjør at barn får mer atferdsvansker når familiene får dårligere råd. Men både norsk og internasjonal forskning tyder på at stress i familien har betydning i denne årsakskjeden.

– En begrensning ved resultatene er at vi ikke kunne skille mellom familiebarnehage, park og dagmamma, men ser det som like barnepassordninger. Det ville også vært verdifullt å ha informasjon om barnehagekvalitet og omsorgskvalitet i hjemmet, slik at vi hadde visst noe om hvilken hverdag disse barna befinner seg i. Da kunne våre konklusjoner muligens vært enda mer nyanserte, sier Zachrisson.

Forskningen er gjort i samarbeid med Atferdssenteret og Boston College, med støtte fra Forskningsrådet.

Barnehage kan beskytte barn i lavinntektsfamilier mot atferdsvansker (Folkehelseinstituttet).