Ill.foto: melhi, iStockphoto
Det er først når heroinet brytes ned i kroppen at rusen inntrer. Ill.foto: melhi, iStockphoto

Forskere ved Folkehelseinstituttet har kartlagt i detalj hvordan heroin virker på hjernen. Studiene viser også hvordan man kan hindre de akutte rusvirkningene.

Heroin i seg selv gir ingen rusvirkninger. Når det brytes ned i kroppen, skapes det enkelte omdanningsprodukter, og det er disse stoffene som gir den akutte ruseffekten. To nye studier hos Folkeinstituttet har for første gang vist hvilket av disse stoffene som virker sterkest inn på hjernens belønningssystem, og på hvilken måte.

Resultater

Hovedfunnene i disse studiene viser blant annet at:

  • Det er det første omdanningsproduktet av heroin i kroppen, 6MAM, som gir de viktigste akutte heroinvirkningene
  • 6MAM dannes i blodet svært raskt etter en heroininjeksjon, før det går over til hjernen og gir ruseffekten
  • Ved å fange opp 6MAM i blodet, før det når hjernen, kan man hindre de akutte rusvirkningene av heroin

Kan hindre heroinrus

Forsker Andre Gottås ved avdeling for rusmiddelforskning og metodeutvikling ved FHI mener begge studiene er nybrottsarbeid. Tilsvarende studier av heroins effekter og omsetning i blodet og hjernen er ikke gjort tidligere.

– En viktig praktisk konsekvens av dette er at man ved å påvirke dannelsen og nedbrytningen av 6-MAM i blodet også kan påvirke heroinrusen. Man kan gi behandling med antistoffer som binder seg til 6-MAM. I forsøk her ved instituttet er det vist at slike antistoffer kan hindre eller dempe virkningen av 6-MAM på hjernen, sier han, og viser til resultater fra kollegaen Inger Lise Borgen og medarbeidere.

Også relevant for mennesker

Gottås understreker at studiene så langt er gjort på dyr. Han mener likevel studiene er relevante for mennesker, da prosessene som styrer heroinomsetningen i blodet ved hjelp av enzymer, er sammenlignbare hos mennesker og dyr:

– Dersom det viser seg at resultatene kan overføres til mennesker, kan dette få stor betydning i behandling av heroinavhengighet. Veien fra grunnforskning til praktisk nytte behøver ikke å være lang, sier hans hovedveileder Jørg Mørland.

Om studiene

I den første studien (Gottås et al, 2013) ble nivået av heroin og omdanningsprodukter målt ved hjelp av en nyutviklet metode i blod og i hjernens ekstracellulærvæske (HEV). Det ble gjort hyppige målinger/prøveinnsamlinger de første timene etter en heroininjeksjon. Målingene viser at to minutter etter at heroin var gitt, var blodnivåene av omdanningsproduktet 6-MAM cirka 10 ganger høyere enn heroin. I HEV var også 6-MAM-konsentrasjonen langt høyere enn heroinkonsentrasjonen.

I den andre studien (Gottås et al, 2014) ble heroinomsetningen studert i forhold til  frigjøringen av signalmolekylet dopamin i  striatum i hjernen hos rotter. Denne frigjøringen representerer en prosess som ansees å være essensiell for heroins (og de fleste andre rusmidlers) evne til å indusere en rusvirkning som er sentral i utviklingen av avhengighet. Det eksperimentelle oppsettet var det samme, men målingene i HEV ble nå foretatt med to mikrodialyseprober, en for måling av heroin og metabolitter og en for måling av dopamin.

Referanser

  1. Levels of heroin and its metabolites in blood and brain extracellular fluid after i.v. administration to freely moving rats. British J Pharmacology (2013)170,546-556. Gottås A, Øiestad EL, Boix F, Vindenes V, Ripel Å, Thaulow CH, Mørland J.
  2. Role of 6-Monoacetylmorphine in the acute release of striatal dopamine induced by intravenous heroin. Int J Neuropsychopharmacology (2014) Sep; 17(9)1357-65. Gottås A, Boix F, Øiestad EL, Vindenes V, Mørland J.
  3. A Monoclonal Antibody Specific for 6-Monoacetylmorphine Reduces Acute Heroin Effects in Mice. J Pharmacol Exp Therap (2014). Jun;349(3):568-76. Bogen IL, Boix F, Nerem E, Mørland J, Andersen J.

Har kartlagt hvordan heroin påvirker hjernen (Folkehelseinstituttet).