Lærevansker forekommer ofte sammen med ADHD. Foto: JBryson, iStockphoto
Lærevansker forekommer ofte sammen med ADHD. Foto: JBryson, iStockphoto

I de nye faglige retningslinjene for AD/HD hos barn gis det anbefalinger om behandling og oppfølging med sentralstimulerende midler. Vi vil drøfte anbefalingene opp mot viktigheten av god etterlevelse for en bedre langtidsprognose.

Av H C Kaspersen og B H Hansen

AD/HD (attention deficit/hyperactivity disorder) er en av de vanligste barnepsykiatriske tilstandene og finnes hos 3–5 % i barnealder. Etter utredning og oppstart med sentralstimulerende midler i spesialisthelsetjenesten overtar fastlegen ansvaret for medisineringen.

Behandling med sentralstimulerende midler har betydning for langtidsprognosen. Etterlevelse av behandlingen krever tett oppfølging. Tilstanden er kronisk og gir funksjonssvikt på flere livsområder: skole, sosialt, familie. I de faglige retningslinjene fra 2014 anbefales et helhetlig tilbud med foreldreveiledning, tilrettelegging i skolen og utprøvning av sentralstimulerende midler.

Utredning for og oppstart av behandling med sentralstimulerende midler foretas av spesialisthelsetjenesten, mens fastlegene har en sentral rolle i oppfølging av medisineringen etter utskrivning. I retningslinjene anbefales det at oppfølgende lege foretar minimum halvårlige somatiske kontroller og vurderer medikamentets effekt og bivirkninger for eventuelt å justere doseringen eller skifte medikament.

Les hele debattinnlegget her: Er retningslinjene for oppfølging av AD/HD gode nok? (Tidsskrift for Den norske legeforening)