Eldre som trener, har mindre risiko for Alzheimers. Ill.foto: lisafx, istockphoto.
Fysisk aktivitet gir muligens bedre kognitiv funksjon. Ill.foto: lisafx, istockphoto.

Kognitiv stimulering og fysisk aktivitet kan ha positiv effekt for personer med demens, viser to nye rapporter fra Kunnskapssenteret.

Kunnskapssenteret har oppsummert forskning om ikke-medikamentelle tiltak for personer med demens. Oppsummeringen, som er besvart i to rapporter, skal brukes i Helsedirektoratets arbeid med en ny nasjonal veileder/retningslinje for behandlingen av personer med demens.

Hovedkonklusjonen i de to rapportene er at kognitiv stimulering trolig gir bedre kognitiv funksjonsevne og livskvalitet og at fysisk aktivitet muligens gir bedre kognitiv- og daglig funksjonsevne. Psykologiske tiltak spesielt rettet mot angst og depresjon, gir trolig noe mindre depresjon og muligens noe mindre angst hos personer med demens

Rapportene inkluderte 15 oversikter med til sammen 94 enkeltstudier.

Tiltakene og deltagerne i studiene

Kognitiv stimulering tar sikte på å aktivisere personer med demens i små grupper ved hjelp av aktivitet og diskusjon i små grupper, hvor også pårørende kan være med. I de inkluderte studiene var aktivitetene blant annet å navngi mennesker og ting, assosiere ord, tegne, bruke penger, orientere seg/ finne frem, huske fortiden, diskutere hobbyer og tidligere arbeid. Deltagerne i studiene bodde stort sett på sykehjem.

De fysiske treningsprogrammene varierte i innhold og omfang. De fleste konsentrerte seg om gang-trening, utholdenhet, styrke, balanse og bevegelighet. Deltagerne i studiene bodde stort sett på sykehjem.

De psykologiske tiltakene bestod av individuell psykodynamisk terapi, individuell samtale og støtte, kognitiv atferdsterapi og undervisning, støtte og rådgivning med oppfølging per telefon. De fleste deltagerne hadde mild til moderat form for demens og bodde hjemme.

Varigheten av tiltakene var relativt kort i de fleste studiene. Det var få studier som fulgte deltagerne etter at tiltakene var avsluttet, noe som gjør at funnene over tid er usikre.

– Ingen av studiene vi inkluderte var gjennomført i Norge. Selv om studiene var fra andre land undersøkte de effekter av tiltak som er i bruk i Norge, sier prosjektleder Kristin Thuve Dahm

Behov for mer forskning

Kunnskapssenteret har samlet inn oppsummert forskning og kan derfor ikke si noe sikkert om dagens totale kunnskapsbildet.

– De inkluderte systematiske oversiktene besvarer ikke kompleksiteten i vår brede problemstilling. Det er også behov for å oppdatere flere av dem. Nye enkeltstudier bør benytte seg av valide målemetoder for å måle effekten av tiltak. Studier som bruker like måleverktøy og måler de samme utfallene øker muligheten for fremtidige meta-analyser som kan gi oss mer robuste konklusjoner, forklarer Thuve Dahm.

Aktuell lenke:

Personer med demens: Bedre livskvalitet med kognitiv stimulering (Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten).