Eldre som trener, har mindre risiko for Alzheimers. Ill.foto: lisafx, istockphoto.
Eldre som trener, kan bli bedre i daglige aktiviteter. Ill.foto: lisafx, istockphoto.

Trening gir muligens moderat forbedring i evnen til å utføre daglige aktiviteter hos personer med demens. Det er usikkert om fysisk trening påvirker kognitiv funksjon og nevropsykiatriske symptomer.

av Therese Dalsbø

Fysisk trening har trolig ingen effekt på depresjon. Det viser en nylig oppdatert systematisk oversikt fra Cochrane-samarbeidet.

Bakgrunn

Forekomsten av demens øker. Personer med demens får kognitive problemer, og enkelte opplever dessuten personlighetsforandringer, symptomer på depresjon og redusert fysisk funksjon. Fysisk trening er ett av de vanligste tiltakene i helhetlig behandling av personer med demens. Bakgrunnen for troen på at fysisk aktivitet kan være bra for personer med demens er at trening gir kraftig stimulus som kan motvirke endringer som ligger til grunn for det økende tapet av hjernens funksjon ved aldring og demens.

Hva sier forskningen?

Den systematiske oversikten oppsummerer funn fra studier som har undersøkt effekten av trening for personer klassifisert til å ha mild, moderat eller alvorlig grad av demens. Trening ble sammenliknet med standard behandling eller behandling i form av sosiale aktiviteter. Trening er enten aerob, styrke- og balansetrening eller kombinasjoner av disse, og standard behandling var behandling som vanligvis ble gitt på behandlingsstedet. Studiene viste at:

  • Trening gir trolig liten eller ingen innvirkning på depresjon (moderat kvalitet på dokumentasjonen)
  • Trening gir muligens moderat forbedring i evnen til å utføre daglige aktiviteter (lav kvalitet på dokumentasjonen)
  • Det er usikker om trening bedre kognitiv funksjon (svært lav kvalitet på dokumentasjonen)
  • Det er usikker om trening færre nevropsykiatriske symptomer (svært lav kvalitet på dokumentasjonen)

Forskere i Cochrane-samarbeidet gjorde systematiske søk i oktober 2013 og inkluderte totalt 17 studier med 1067 personer med demens i oversikten. Personene bodde på institusjon og treningen ble gjennomført fra tre til fem ganger i uken i de ulike studiene. Treningsøktene varte fra 30 til 60 minutter og lengden av treningsperioden varierte fra seks uker til ett halvt år. Ni studier med 409 deltakere undersøkte effekten av trening på kognisjon. Studiene målte kognisjon på ulike skalaer, flere av studiene brukte MMSE (Mini-Mental State Examination) som er et 30 poeng spørreskjema. Seks studier med 289 deltakere undersøkte effekten av trening på evne til å utføre daglige aktiviteter. Studiene brukte ulike måleverktøy for å registrere ADL, blant annet Barthel ADL- Index. Denne skåren måler grad av uavhengighet fra en annen person, maksimal skår er 20 poeng. Fem studier med 341 deltakere undersøkte effekten på depresjon også her ble det brukt forskjellige måleverktøy. En studie med 110 deltakere rapporterte nevropsykiatriske symptomer på en skala fra null til 144, der høyere skåring indikerer verre symptomer. Ingen av studiene undersøkte effekten av trening på dødelighet. Studiene var gjennomført i USA, Sør-Korea, Australia, Frankrike, Nederland, Belgia, Italia, Spania og Sverige. Det var ingen studier som var utført i Norge.

Kilde

Forbes D, Forbes SC, Blake CM, Thiessen EJ, Forbes S. Exercise programs for people with dementia. Cochrane Database of Systematic Reviews 2015, Issue 4. Art. No.: CD006489. DOI: 10.1002/14651858.CD006489.pub4.

Les hele oversikten i Cochrane Library