ill.foto: Colourbox
Foreldre med syke barn har økt risiko for psykiske problemer. ill.foto: Colourbox

Psykologiske tiltak til foreldre med kronisk syke barn kan kanskje gi en liten forbedring i adaptiv atferd og psykisk helse. Det er muligvis ingen effekt på foreldrenes atferd.

av Therese Dalsbø

Psykologiske tiltak har kanskje ingen effekt på foreldreatferden til foreldre med kronisk syke barn. Det er behov for mer robust forskning om dette. Det viser en nylig oppdatert systematisk oversikt fra Cochrane-samarbeidet.

Bakgrunn

Kronisk sykdom hos barn er økende. Foreldre med ansvar for kronisk syke barn har økt risiko for stress og psykiske problemer. Det er utviklet en rekke psykologiske tiltak for å støtte foreldre som har kronisk syke barn. Formålet er å styrke foreldrenes bearbeidelser av angst, stress og løsningsfokusert tenkning for å fremme familieforholdet og på den måten få bedre helse hos både barn og foreldre.

Hva sier forskningen?

Den systematiske oversikten oppsummerer funn fra studier som har undersøkt effekten av psykologiske tiltak til foreldre med kronisk syke barn. Studiene viste at:

  • Psykologiske tiltak førte til en liten forbedring i foreldrenes adaptive atferd (barn med kreft)
  • Psykologiske tiltak førte til en liten forbedring i foreldrenes psykiske helse (barn med kreft)
  • Psykologiske tiltak hadde ikke noen effekt på foreldres atferd (barn med diabetes, astma eller traumatisk hjerneskade)
  • Psykologiske tiltak førte til en liten forbedring på barnas symptomer målt rett etter tiltaket, men effekten vedvarte ikke over tid (barn med smertelidelser)
  • Psykologiske tiltak førte til en liten forbedring på barnas symptomer målt rett etter tiltaket, men effekten vedvarte over tid (barn med diabetes)
  • Psykologiske tiltak hadde ikke noen effekt på barnas symptomer (barn med astma eller traumatisk hjerneskade)

Forskere i Cochrane-samarbeidet gjorde systematiske søk i juli 2014 og inkluderte totalt 47 studier med 2985 foreldre til barn med kroniske lidelser i oversikten. Ti av studiene hadde ikke oppgitt kvantitative data på en slik måte at funnene kunne slås sammen i meta-analyser.

Foreldrene som deltok i studiene, hadde barn med ulike diagnoser. Lidelsene varierte fra smertelidelser, diabetes, kreft, astma, traumatisk hjerneskade til atopisk eksem. Tiltakene i studiene varierte. Det ble funnet studier om effekt av multisystemisk terapi, løsningsfokusert terapi, kognitiv atferdsterapi, atferdsterapi og familieterapi. Tiltakene hadde ulik varighet.

Fem av studiene oppga at de hadde sett etter uønskede hendelser eller skade og samtlige oppga at de ikke fant noen slike effekter. 42 studier rapporterte ikke uønskede hendelser. Studiene ble analysert og slått sammen der barnas diagnoser var lik nok. Det var flere studier som så på effekten av psykologiske tiltak målt på utfall hos foreldre, som deres foreldrefungering, psykiske helse og adaptiv atferd. I enkelte av studiene var også utfall om barnas atferd, helse og fungering analysert.

Foreldrene i kontrollgruppene fikk ulike tiltak. I de aller fleste studiene fikk kontrollgruppen aktive tiltak som undervisning eller standard praksis. I ti av studiene fikk kontrollgruppen stå på venteliste for senere å få det aktive psykologiske tiltaket.

Gjennomsnittlig alder på barna til deltakerne var 14,6 år. Dette var basert på tilgjengelig informasjon fra 30 studier. De aller fleste fikk terapien i direkte møte med behandler, mens i seks av studiene ble det brukt internettbasert terapi. Det var flere metodologiske utfordringer ved de inkluderte studier. Det var også betydelige forskjeller i resultatene på tvers av studien. Flere av studiene hadde ikke inkludert nok deltakere til at funnet ble robust. Dette medførte at forfatterne foretok en nedgradering av hovedfunnene til lav og svært lav kvalitet. I praksis betyr det at det er begrenset tillit til funnene og at ny forskning vil kunne endre konkusjonene.

Kilde: Eccleston C, Fisher E, Law E, Bartlett J, Palermo TM. Psychological interventions for parents of children and adolescents with chronic illness. Cochrane Database of Systematic Reviews 2015, Issue 4. Art. No.: CD009660.

Les hele den systematiske oversikten hos Cochrane Library