Svenske Gösta Eman er en av de mange store skuespillerne som har spilt Peer gjennom tidene. Ill.foto: Wikipedia.
Svenske Gösta Eman d.e. er en av de mange store skuespillerne som har spilt Peer gjennom tidene. Ill.foto: Wikipedia.

Peer Gynt er en svært sammensatt karakter. Hvordan kan man forstå ham psykologisk? Ellen Hartmann ser i dette essayet på hans relasjon til mor, far og hans vanskelige kjærlighet – Solveig.

Tekst: Ellen Hartmann. Professor, Psykologisk institutt, Universitetet i Oslo.

Peer Gynt kom ut i 1867 som et lesedrama, uegnet for teateret. Men i 1874 kortet Ibsen stykket drastisk ned til en teaterversjon som har gjort Peer Gynt med Edvard Griegs musikk til et av Ibsens mest spilte stykker både nasjonalt og internasjonalt. Bare i 2014 fikk vi tre nye norske oppsettinger – en klassisk i den vakre naturen ved Gålåvatnet, en moderne og eksperimentell på Nationaltheatret og en operaversjon på den Norske Opera og Ballett.

Ibsen karakteriserer kompleksiteten i Peers personlighet gjennom hans forhold til kvinner og gløtt inn til hans barndom

Peer Gynt er et samtidsdrama på rim. Noen vil undres over at dette stykket som er så gjennomsyret av sagn og eventyr, kan være et samtidsdrama. Men Ibsen skrev til sin forlegger Frederik Hegel: Det bliver et stort dramatisk Digt, hvis Hovedfigur er en af den norske Almues halv mythiske og eventyrlige Personer fra den nyere Tid. Ibsen brukte ofte mytiske skikkelser for å kaste lys over eksistensielle og moralske problemer som moderne mennesker strever med. Miljøet i Peer Gynt er imidlertid ikke det borgerlige samfunn som i hans senere samtidsdramaer, men det norske bygdesamfunnet på 1800-tallet.

Da jeg som tenåring første gang så Peer Gynt på Nationalteateret med Toralv Maurstad som den unge og faren Alfred som den gamle Peer, ble jeg bergtatt. Jeg syntes Peer var en fascinerende blanding av løgner og dikter i et fantastisk morsomt og dypt alvorlig drama. Den gangen mer ante enn forsto jeg hvilken innsikt Ibsen hadde i menneskers liv og væren, en innsikt psykologien først langt senere har kommet frem til. Fortsatt blir jeg forundret over hvor troverdige Ibsens skikkelser er. Gjennom enkle, nesten dagligdagse replikker formidles glimt fra deres liv og væremåter som gjør at vi forstår det motsetningsfylte i deres personlighet og det de strever med, på stadig nye måter. I Peer Gynt karakteriserer Ibsen kompleksiteten i Peers personlighet først og fremst gjennom hans forhold til kvinner og gløtt inn til hans barndom.

Les hele artikkelen her:

Fraværet av gjensidig kjærlighet (Tidsskrift for Norsk Psykologforening)