Ill.foto: killerb10, iStockphoto
Psykoterapi-feltet lider av trebokstavers-syken. Ill.foto: killerb10, iStockphoto

Skillelinjene mellom psykoterapeutiske skoler er uklare, og mange psykoterapiforskere mener at de fleste av dem kan tilordnes fire–fem hovedtradisjoner.

Tekst: Erik Falkum,  Bengt Olavesen og Karsten Hytten

Likevel ser antallet skoler ut til å øke. Hvorfor er det sånn? Det finnes angivelig mer enn fire hundre psykoterapeutiske retninger (Corsini & Wedding, 2005). Når en terapeutisk retning resulterer i en organisasjon som fremmer tenkningen og tilbyr utdanning i den, snakker vi om en psykoterapeutisk skole.

Vi finner et stort antall akronymer som faller lettere i munnen enn skolenes fullstendige navn: DBT, CBT, MBT, IPT, osv. Mangfoldet av akronymer kalles ofte tre-bokstav-syken eller den psykoterapeutiske alfabetsuppa (Paris, 2008). Implisitt i denne betegnelsen ligger at mangfoldet er et problem som hemmer faglig utvikling og svekker psykoterapifeltets status som vitenskapelig disiplin. Mange av de påståtte forskjellene mellom skolene finnes ikke, og de fire hundre retningene kan trolig tilordnes bare noen få ulike behandlingstradisjoner (London, 1964).

Gjennom sitt pionerarbeid beskrev Sigmund Freud kjernekomponentene i det som kan kalles spesifisitetsmodellen i psykoterapifeltet: en klient med en forstyrrelse, en plage eller et problem, en psykologisk forklaring på problemet, en endringsmekanisme og en spesifikk terapeutisk teknikk. Freuds konkrete beskrivelser av kjernekomponentene har imidlertid mange paralleller.

Når en depressiv lidelse skal forklares, kan hovedvekten legges på sårbarhet etablert i samspillet med barndommens omsorgspersoner og denne sårbarhetens konsekvenser for nåtidige relasjoner (som i psykoanalytisk terapi), på negative automatiske tanker (som i CBT), på manglende eller vanskelige nåtidige relasjoner (som i interpersonlig terapi) eller på sparsom eller ensidig negativ feedback (som i atferdsterapi). Det finnes altså ikke noen «grand unified theory» i psykoterapifeltet (Wampold, 2009). Dette kommer til uttrykk i tre-bokstav-syken.

Les hele artikkelen her: Problemet med mangfoldet av psykoterapeutiske skoler (Tidsskrift for Norsk Psykologforening)