Bokens største svakhet er at den gaper litt for høyt, mener anmelderen.
Bokens største svakhet er at den gaper litt for høyt, mener anmelderen.

Runar Bakken er gerontolog, sykepleier og dosent ved Høgskolen i Telemark. I boken går han løs på myten om «den gode alderdommen».

Anmeldt av T B Wyller

Det er meget begrenset hvor god alderdommen kan bli, mener Bakken, for det er en livsfase som ugjenkallelig vil være preget av biologisk forfall, risiko for å bli avhengig av hjelp, og som til sjuende og sist leder mot døden. Det er, og vil alltid være, farlig å være gammel.

Fra dette perspektivet studerer og kommenterer forfatteren flere fenomener i vår tid, slik som dyrkingen av den unge kroppen, anbefalingene om fysisk aktivitet langt inn i livets aller siste fase, og mål- og resultatstyringen i kommunal eldreomsorg. Én av hans teser er at den store vekten på aktivitet i alderdommen ikke utelukkende er gunstig sett fra de eldres synspunkt, men like mye skyldes samfunnets behov for å begrense omsorgsbehovet.

Det som ikke drøftes, men som ville gitt fremstillingen et ytterligere løft, er hvorvidt det er mulig å ha det godt også som svak og hjelpetrengende. Bakken synes, som de fleste i vårt samfunn, å ta det for gitt at tap av autonomi nødvendigvis betyr tap av livskvalitet. Denne antakelsen kunne gjerne vært utfordret.

Les hele anmeldelsen her: En farlig livsfase (Tidsskrift for Den norske legeforening)

Runar Bakken. Frykten for alderdommen Om å eldes og leve som gammel. 220 s, ill. Oslo: Res Publica, 2014. Pris NOK 298 ISBN 978-82-8226-053-4