Ill.foto: zigarrenschachtel, iStockphoto
Det er ikke nødvendigvis de andre det er noe galt med. Ill.foto: zigarrenschachtel, iStockphoto

Personlighetsforstyrrelser er blant de vanligste psykiske lidelsene, men går likevel ofte uoppdaget.

Av Sissel Drag

Nå foreslår forskere å tenke nytt rundt diagnostisering. Personlighetsforstyrrelser er dagligdags i norske behandlingsrom. De aller fleste klinikere vil komme borti personlighetsforstyrrelser. Likevel er det å vurdere og klassifisere personlighetsforstyrrelser en av de vanskeligste oppgavene i klinisk virksomhet.

The Lancet publiserte tidligere i år en artikkelserie med fokus på personlighetsforstyrrelser (PF). I denne saken diskuteres den første artikkelen i serien, Classification, assessment, prevalence, and effect of personality disorder,som tar for seg klassifikasjon, evaluering, forekomst og betydningen av PF. Artikkelen er skrevet av professor Peter Tyrer, som leder arbeidet med en ny ICD-11-modell for PF. Vanskelig utredning Hvorfor er det så utfordrende?

Først og fremst fordi dette er lidelser som strekker seg over et helt liv og som handler om vansker med relasjoner til andre. Det er ingen biologiske markører som kan bidra til identifiseringen av lidelsene. Dernest at mange med personlighetsforstyrrelser ofte ikke er klar over at det er de, og ikke alle andre, som har vansker i relasjoner til andre mennesker.

I tillegg til at én personlighetsforstyrrelse gjerne opptrer sammen med andre personlighetsforstyrrelser, er både rusproblemer og psykiske lidelser som depresjon og angstlidelser også ofte tilstede. Klinikeren kan altså møte en pasient med to eller flere ulike personlighetsforstyrrelser, som ruser seg, og i tillegg lider av angst og depresjon. De samtidige lidelsene kan dominere det kliniske bildet, noe som gjør det ekstra vanskelig å oppdage personlighetsforstyrrelsen.

Les hele artikkelen her: Mot ny klassifikasjon av personlighetsforstyrrelser? (Nasjonal kompetansetjeneste ROP)