Psykiske plager var den aller hyppigste grunnen til besøk hos fastlegen. Ill.foto: AlexRaths, iStockphoto
Fastlegen kan hjelpe mange med psykiske plager. Ill.foto: AlexRaths, iStockphoto

En reform som gir kortere ventetid for psykiatrisk behandling i spesialisthelsetjenesten er isolert sett bra. Men den kan ha noen bivirkninger.

Av S Lundevall

«Jeg ser du er forsinket, så jeg skal være rask. Jeg kommer bare for å få en henvisning til psykolog. Jeg trenger noen å snakke med!» Fastleger i de større byene vil gjenkjenne denne bestillingen – som ikke er enkel. For det står ingen psykolog klar og venter. Kompetente fastleger kan selv avklare og hjelpe mange pasienter med psykiske plager. Men av og til trenger de å henvise videre. Mange distriktspsykiatriske sentre tilbyr bare en kort diagnostisk vurdering. Alternativet er at fastlegen må lete seg frem til en avtalespesialist som kanskje har tid og anledning.

Pakkeforløp for kreft er et eksempel på at politiske beslutninger kan forbedre arbeidsmåten i helsevesenet, til fordel for pasientene. For allmennleger gir retningslinjene faglig støtte til å identifisere pasienter med mistanke om kreft og helsepolitisk makt til å starte et forløp der pasienter unngår unødig ventetid.

Regjeringen foreslår nå pakkeforløp også ved psykiske sykdommer. Målene er omfattende: Aktuelle pasienter skal raskere til avklaring og undersøkelser, behandlingen skal komme raskere i gang, det skal bli mer likeartet behandling på tvers av geografi og behandlingsenheter, pårørende skal involveres sterkere og det skal bli standarder for helsesjekk av psykisk syke. Dette helsepolitiske utspillet har satt i gang diskusjoner. Hvordan skal behandlingsresultater måles og dokumenteres? Hvilke negative bivirkninger kan standardiserte behandlingsopplegg ha for det individuelle møtet mellom terapeut og pasient? Mange innlegg er samlet av lege Henrik Vogt, som selv er kritisk til pakkeforløp.

Les hele artikkelen her: Pakkeforløp ved psykiske sykdommer? – Tidsskrift for Den norske legeforening