Ill.foto: bbbrrn, iStockphoto
Helsepersonell skal legge forholdene til rette for at pasienten selv kan samtykke til helsehjelp. Ill.foto: bbbrrn, iStockphoto

En pasient kan ha samtykkekompetanse i noen situasjoner, og ikke i andre.

Vurdering av samtykke­kompetanse hos pasienter med demens­sykdom i sykehjem bør gjøres i forhold til hver enkelt situasjon. Dette vil styrke pasientens selvbestemmelse og rettssikkerhet. Det vil også være en hjelp for helsepersonell til å gi pasienten individuell behandling og pleie. Hensikten med denne artikkelen er å formidle en praktisk og nyttig måte å dokumentere­ vurderingen av samtykkekompetanse på hos pasienter med demens.

Pasienter med demens får etter hvert redusert samtykkekompetanse. Slik beskrives det i Pasient- og brukerrettighetsloven § 3-5: «Samtykkekompetansen kan bortfalle helt eller delvis dersom pasienten på grunn av fysiske eller­ psykiske forstyrrelser, senil demens eller psykisk utviklingshemming åpenbart ikke er i stand til å forstå hva samtykket omfatter. Den som yter helsehjelp, avgjør om pasienten mangler kompetanse til å samtykke etter annet ledd. Helsepersonellet skal ut fra pasientens alder, psykiske tilstand, modenhet og erfaringsbakgrunn legge forholdene best mulig til rette for at pasienten selv kan samtykke til helsehjelp.»

Les hele artikkelen her: Samtykke­kompetanse – sjelden enten eller (Sykepleien)