Den nye veilederen legger stor vekt på samarbeid mellom sektorer og yrkesgrupper etter katastrofer. Ill.foto: Colourbox.
Den nye veilederen legger stor vekt på samarbeid mellom sektorer og yrkesgrupper etter katastrofer. Ill.foto: Colourbox.

Helsedirektoratet har revidert veilederen om psykososiale tiltak ved kriser, ulykker og katastrofer. «Mestring, samhørighet og håp» beskriver hva som er kommunenes forpliktelser i den psykososiale oppfølgingen ved alvorlige hendelser.

Målet med veilederen er å bidra til enhetlig, likeverdig og forsvarlig psykososial oppfølging etter kriser, ulykker og katastrofer i hele landet, sier helsedirektør Bjørn Guldvog.

Kunnskapsgrunnlaget for veilederen er en kombinasjon av internasjonal og nasjonal forskning og nasjonale erfaringer. Mange ulike aktører med bred kompetanse og stort engasjement har vært involvert i arbeidet. Etter terrorhendelsene 22. juli 2011 har vi i Norge innhentet mye læring og erfaring om hva de som har vært mottakere av hjelpen opplevde som god oppfølging. Dette er tatt inn i veilederen.

  • Veilederen skal være med på å definere hva som er god praksis i tjenestene. Sentrale områder er:
  • Proaktiv psykososial oppfølging med egen navngitt kontaktperson i kommunen.
  • Brukerperspektivet skal være sentralt i tjenesteytelsen.
  • Samarbeid mellom tjenesteytere på ulike nivå og i ulike sektorer, inkludert frivillig sektor.
  • Tiltak for å aktivere den rammedes eget støttenettverk.  Anbefalinger for god kriseledelse og virksomhetsevaluering

– Tverrfaglighet og samarbeid på tvers må til. Uten å kjenne hverandres roller, kompetanse og ansvar, kan vi ikke gi den beste hjelpen til de som trenger det mest, sier Bjørn Guldvog. De fem regionale ressurssentrene om vold, traumatisk stress og selvmordsforebygging (RVTS) vil være sentrale i arbeidet med å implementere veilederen. Veileder om psykososiale tiltak ved kriser, ulykker og katastrofer (IS-1810) ble først utgitt i 2011.

Kilde: Veileder for psykososiale tiltak ved kriser, ulykker og katastrofer er revidert