Lav fødselsvekt kan forutsi sykdom, både umiddelbart etter fødselen og senere i livet. Ill.foto: Nadeika, iStockphoto
Det er uvisst hvilken effekt screening av alle småbarn vil ha. Ill.foto: Nadeika, iStockphoto

En systematisk oversikt om nytten av å screene små barn for autismespektrumlidelser konkluderer med at det trengs mer forskning før en eventuelt innfører et slikt tiltak.

Amerikanske Centers for Disease Control and Prevention anslår at ett av 68 barn har en autismespektrum-lidelse, og at de fleste av disse barna ikke får diagnosen før etter at de har fylt fire år.

Lidelsen oppdages av og til på bakgrunn av henvendelser fra bekymrede foreldre. Flere har argumentert for systematisk screening for å avdekke avdekke autismespektrum-lidelser.

En ny systematisk oversikten identifiserte 17 studier om screening, og den ble vurdert som svært relevant og lesverdig for både psykiatri og allmennmedisin. Formålet med oversikten var å vurdere om screening for autismespektrum-lidelser i allmennpraksis var nyttig eller ikke.

Det screening-verktøyet som ble oftest brukt, var the Modified Checklist for Autism in Toddlers (M-CHAT). M-CHAT kan forutsi omtrent halvparten av tilfellene når det brukes på barn i alderen 16-30 måneder i allmennpraksis. Det finnes flere intensive tiltak som kan gi signifikant bedring i kognitive og språklige funksjoner. Studiene var generelt små, og ikke alle barn hadde effekt av tiltakene som ble testet. Ingen studier sammenliknet direkte langtidseffektene for barn som hadde blitt screenet og barn som ikke hadde blitt screenet.

Mer forskning trengs for å bestemme nytte- og skadevirkninger av å screene alle småbarn.

Aktuelle lenker:

Screening for Autism Spectrum Disorder in Young Children: A Systematic Evidence Review for the U.S. Preventive Services Task Force (McMaster)

Les hele artikkelen (gratis gjennom PubMed Health)

Skåringsverktøyet M-CHAT

Autisme hos ettåringer (foreldreveiledning fra Autismeforeningen)

Eye-tracking for å avsløre autisme hos spedbarn (TED.com)