Den nye veilederen legger stor vekt på samarbeid mellom sektorer og yrkesgrupper etter katastrofer. Ill.foto: Colourbox.
Fra blomsterhavet i 2011. Ill.foto: Colourbox.

Familievernet regnes vanligvis ikke som en kriseinstans. Da Familievernkontoret i Sør-Rogaland gikk inn for å hjelpe familiene som var rammet av terroren 22. juli 2011, representerte dette en ny arbeidsform for instansen.

Av Anthony Oliver Hawke og Ottar Ness

Den 22. juli 2011 opplevde Norge den alvorligste terrorhandlingen etter annen verdenskrig her til lands. En bombe eksploderte utenfor regjeringskvartalet i Oslo. Flere ble drept eller hardt skadet.

Noen timer senere ble 68 ungdommer skutt og drept på AUF sin sommerleir på Utøya. Én ungdom døde senere på sykehuset, og flere ble alvorlig skadet. Samme ettermiddag ble et omfattende krisearbeid iverksatt i Oslo og på Sundvollen.

Kommunene er pålagt å yte hjelp til mennesker som opplever kriser. De fleste kommuner har en beredskapsplan og et kriseteam (Heltne & Dyregrov, 2008), men oppfølgingen avsluttes ofte for tidlig (Glad, Jensen & Dyb, 2014; Heltne & Dyregrov, 2008). Studier viser at familieperspektivet mangler i krisearbeid (Breckenridge & James, 2012; Glad et al., 2009; Myer, Williams, Haley et al., 2014).

Et familieperspektiv innebærer å forholde seg til hele familiesystemet som en enhet som gjennomgår en krise, heller enn bare å fokusere på hvert enkelt individ. Gjennom familievernkontorene har vi her til lands en spesialtjeneste i nettopp familie- og relasjonsarbeid. Barn er avhengige av foreldrenes omsorg. Ved å styrke foreldrenes forhold under og umiddelbart etter en krise kan de yte bedre omsorg for barna sine. En av foreldrene svarte i en undersøkelse etter 22. juli: «Familien var et minefelt av ubearbeidede og uuttalte følelser i lang tid etter terroren» (Glad, Jensen & Dyb, 2014, s. 541). Familievernet har ikke vært medregnet som kriseinstans hverken i Norge eller i andre land med en tilsvarende tjeneste (Breckenridge & James, 2012; Glad, Jensen & Dyb, 2014).

Det var derfor unikt at Familievernkontoret i Sør-Rogaland gikk ut med pressemelding om at de ville bidra med hjelp til familier som var direkte eller indirekte rammet av terrorhandlingene. Familievernkontoret holdt døgnåpent i perioden 22. til 25. juli. Familievernkontoret i Sør-Rogaland ble deretter innlemmet i Stavanger kommune sitt krisearbeid og i de fleste aktiviteter tilknyttet kommunens 22. juli-oppfølging.

Les mer: «Å temme frykten» (Tidsskrift for Norsk psykologforening)