Boken er en saklig historisk fremstilling av samspillet mellom jus og psykiatri.
Boken er en saklig historisk fremstilling av samspillet mellom jus og psykiatri.

Svein Atle Skålevåg er førsteamanuensis i historie ved Universitetet i Bergen og har særlig vært opptatt av rettspsykiatriens historie i Norge. I denne boken forteller han om psykiatriens inntog i retten og diskuterer begrepet utilregnelighet som ble så viktig for både jurister og psykiatere.

Anmeldt av E Kringlen  

Både romerretten og den norrøne retten gjorde unntak for lovbrytere som ble ansett å være «gale eller uvettige». På 1700-tallet ser man økt medisinsk nærvær i rettsvesenet i England og på kontinentet. Først på 1800-tallet opptrer leger i retten i Norge.

Christian Vs norske lov fra 1687 ble erstattet av en ny lov i 1842 der man hadde en utilregnelighetsparagraf som sa at «galne og avsindige» ikke kunne straffes. Her i landet har man gjennom de siste par hundreår anvendt det såkalte medisinske prinsipp ved vurdering av tilregnelighet.

Hvis retten finner at den tiltalte er sinnssyk (f.eks. schizofren eller manisk-depressiv), bevisstløs (f.eks. etter hodeskade eller forgiftning) eller psykisk utviklingshemmet i høy grad (vanligvis IQ under 55) på gjerningstidspunktet, må den tiltalte frikjennes. Det er likegyldig om det kan påvises noen sammenheng mellom den psykiske tilstanden på handlingstidspunktet og den straffbare handlingen.

Svein Atle Skålevåg Utilregnelighet En historie om rett og medisin. 249 s. Oslo: Pax Forlag, 2016. Pris NOK 349 ISBN 978-82-530-3824-7

Les mer: Hvem er utilregnelig? (Tidsskrift for Den norske legeforening)