Risikoen for selvmord hos unge mennesker øker betydelig dersom vedkommende har vært i kontakt med en psykiatrisk avdeling. Ill.foto: sjlocke, iStockphoto
Tidlig ungdomsalder er en kritisk periode for utvikling av somatiske symptomer. Ill.foto: sjlocke, iStockphoto

Langvarige fysiske plager uten kjent årsak kan føre til at barn og unge blir gjengangere i helsevesenet. Psykologer kan bidra til å skape forståelse for sammenhengen mellom fysiske plager og psykososiale forhold.

Av Solveig Gjems

På Seksjon for psykosomatikk og CL-barnepsykiatri ved Rikshospitalet, Oslo universitetssykehus, møter vi årlig ca. 40 barn og unge som innlegges for tverrfaglig utredning på bakgrunn av uavklarte symptombilder. Det somatiske grunnlaget for plagene og barnets psykososiale situasjon utredes parallelt. Tilstandene dreier seg oftest om langvarig smerteproblematikk, utmattelse og ulike nevrologiske symptomer som kramper og lammelser.

Ofte har barna smerter eller nevrologiske symptomer i kombinasjon med utmattelse. Det er et fellestrekk at barna over lang tid har vært igjennom en rekke medisinske undersøkelser, som ikke har ført til oppklaring av symptomene. Noen familier er sterkt fokusert på å finne en fysisk forklaring på barnets symptomer, og barnet kan ha gjennomgått mye medisinsk utredning uten at verken foreldre eller helsepersonell har løftet frem hvordan barnets livssituasjon kan virke inn på symptomene.

Andre familier har mistet tilliten til helsevesenet, da de har fått forskjellige og noen ganger motstridende forklaringer på plagene. Helsevesenets måte å møte disse barna på kan i en del tilfeller bidra til å opprettholde symptomene (Gjems, 2014). I arbeidet med disse familiene er jeg blitt opptatt av hvordan jeg som psykolog kan bidra til en helhetlig forståelse av plagene, og hvordan hjelpe barnet ut av selvforsterkende onde sirkler.

Risikofaktorer

Tidlig ungdomsalder er en kritisk periode for utvikling av kroniske og tilbakevendende smerter og andre somatiske symptomer. Blant ellers frisk ungdom rapporterer 26,6 % smerter i enten ben, rygg, mage eller hode minst en gang per uke, og en tredjedel rapporterte smerter på mer enn ett sted (Wilson et al., 2013). Hvilke faktorer bidrar til at vanlige plager hos ungdom for noen blir langvarige? Ved vår seksjon erfarer vi at mange av barna opplever belastninger på flere livsarenaer samtidig. Det er ikke nødvendigvis traumer eller store belastninger på ett enkelt område, men summen av belastninger overskrider barnets kapasitet for mestring. Ofte starter de langvarige plagene med en mindre skade eller lettere sykdom, og symptomene fortsetter etter at infeksjonen eller skaden forventes å være tilhelet (Garralda, 1999).

Familieforhold spiller ofte en viktig rolle i å utløse og opprettholde somatiske symptomer, og uavklarte smertetilstander forekommer hyppigere i enkelte familier (Evans et al., 2008). Det er funnet en klar sammenheng mellom hvordan foreldrene tenker om og reagerer på barnets smerter, og barnets egen smerteopplevelse (Wilson, 2013). En høy prosentandel av barn med uforklarte medisinske plager blir beskrevet som snille, hjelpsomme og lydige, med fokus på akademiske eller andre prestasjoner (Griffin, 2008). Dette samsvarer med min erfaring om at barna ofte strever med å leve opp til egne og andres forventninger, i tillegg til at strevet ofte ikke er tilstrekkelig fanget opp i omgivelsene. Barnet kan fremstå som skoleflink, men strever i det skjulte med å være flink nok. Videre er det slående hvor ofte barnet står i et uløselig dilemma, ofte relatert til familien, som vil få negative konsekvenser uansett hvilken løsning barnet velger.

Les mer: «Det sitter mellom ørene»> (Tidsskrift for Den norske psykologforening)