Det er forventet stor økning i nye tilfeller av demens i årene som kommer, og det er derfor viktig å utvikle gyldige og enkle diagnostiske prosedyrer. Ill.foto: CREATISTA, iStockphoto
Mange former for sensorisk stimulering ble studert. Ill.foto: CREATISTA, iStockphoto

Sensorisk stimulering brukes for å øke årvåkenheten, redusere uroen og bedre livskvaliteten til eldre personer med demens. Nå vet vi mer om effekten den har.

OPPSUMMERT FORSKNING Hvordan personer med demens tolker det de ser, hører, smaker, føler og lukter, endrer seg på grunn av sykdommen og påvirkes av alvorlighetsgraden av demenssykdommen. Ulike former for sensorisk stimulering blir benyttet for personer med demens for å øke årvåkenhet, redusere uro og bedre livskvalitet.

Imidlertid er effekten av disse tiltakene ikke klarlagt. Det er heller ikke egenskapene ved ulike former for stimulering. Forskning har vist at det særlig er stimulering av smaks- og luktesansen som har gitt positiv effekt fordi disse sansene endres mest når demenssykdommen utvikler seg.

Det ble gjort et systematisk søk i databasene CINAHL, PubMed, Cochrane og PsycINFO. Alle inkluderte studier ble kritisk vurdert med skjemaer fra CASP (Critical Appraisal Skills Program).  55 studier ble inkludert og dekket følgende områder av sensorisk stimulering: musikk, lysterapi, akupressur/refleksologi, massasje, dukker/leker/kjæledyr og multisensorisk stimulering. 30 av studiene dokumenterte signifikant effekt, og da særlig musikkterapi i gruppe med andre.

Multisensorisk stimulering reduserte uro, men bare én studie viste effekt på livskvalitet. Mange av studiene beskrev ikke hvilken teori de bygget intervensjonen på. Det kan gjøre implementeringen i praksis problematisk fordi sykepleiere trenger kunnskap om hvorfor noe virker eller ikke virker for personer med demens. Det er også behov for mer kunnskap om hvilke typer stimulering som har effekt etter alvorlighetsgrad av demenssykdommen.

Les mer: Sensorisk stimulering for personer med demens (Sykepleien)