Over 2000 fastleger har gitt sin vurdering av landets distriktspsykiatriske sentre. Ill.foto: Cimmerian, iStockphoto
Legedekningen er lavest ved ruspoliklinikkene. Ill.foto: Cimmerian, iStockphoto

En ny undersøkelse viser at det er store forskjeller i legedekning og rutiner for legevurdering ved allmennpsykiatriske- og ruspoliklinikker. 

Av Frøy Lode Wiig

Det er godt dokumentert at ruspasienter og psykiatriske pasienter har høy grad av samtidige somatiske lidelser som hjerte- og karsykdom, diabetes, kols og infeksjonssykdommer. Likevel får de sjeldnere behandling for somatisk sykdom enn andre, og ruspasienter og psykiatriske pasienter har høyere dødelighet.

En ny studie, publisert i Tidsskrift for Den norske Legeforening, har kartlagt legedekningen ved allmennpsykiatriske poliklinikker og ruspoliklinikker. Studien undersøkte også om man har rutiner for legevurderinger av alle pasienter og om man har innført rutineblodprøver. I alt 136 allmennpsykiatriske- og ruspoliklinikker ble kontaktet. 90 prosent svarte. Resultatene viser at: Legedekningen (antall andre fagårsverk blant legeårsverk) varierte fra 1,3 til 140. Gjennomsnittet var 9,4, median 5.  Seks av poliklinikkene (fem prosent av respondentene) svarte at alle pasienter møter en lege i løpet av behandlingsforløpet. 53 prosent av poliklinikkene oppga at alle pasienter ble vurdert indirekte av lege ved inntaksvurdering og/eller tverrfaglig team/behandlingsmøte. 19 prosent av poliklinikkene hadde rutineblodprøver ved oppstart av behandling.

Artikkelforfatter konkluderer med at resultatene tyder på at det er store forskjeller i legedekning ved allmennpsykiatriske poliklinikker og ruspoliklinikker. Legedekningen er lavest ved ruspoliklinikkene.

Les mer: Store forskjeller i legedekning (Nasjonal kompetansetjeneste ROP)