Ill.foto: Istockphoto
Rusbrukere er verken irrasjonelle eller har svak viljestyrke, mener forfatteren. Ill.foto: Istockphoto

De som vil bli rusfrie, trenger et sosialt nettverk som møter dem med forståelse, ikke fordommer. Neste gang du møter en ruspasient, tenk at du er mer lik denne personen enn det du vil tro – eller tror.

Av Shahram Shaygani

TRADISJONELT SETT har samfunnet sett ned på pasienter med rusavhengighet – og holdt dem på avstand. I samfunnet finnes det fortsatt både en eksplisitt og en implisitt stigmatisering av disse pasientene. Mange av dem som søker behandling for sin ruslidelse, opplever at det er tungt å komme tilbake til samfunnet som rusfrie. De lurer ofte på hvor åpne de kan være i forhold til ruslidelsen. Selv om at de har oppnådd total rusfrihet, gruer de seg til å komme tilbake til eksempelvis arbeidsplassen. Den vanskelige tilværelsen etter en vellykket behandling kan i seg selv trigge et nytt tilbakefall, ødelegge en langvarig innsats fra pasienten og behandleren.

Hvorfor ikke stoppe?

Pasienter med ruslidelse er verken irrasjonelle eller har svak viljestyrke. Jeg har i årevis behandlet tusenvis av pasienter med avhengighet eller skadelig bruk av diverse rusmidler. De tilhører en svært heterogen gruppe, der man finner mennesker fra alle sosiale lag i samfunnet. De er blant de sterkeste menneskene jeg har møtt i mitt liv. De opplever ofte tilbakefall etter tilbakefall, motgang og destruktive konsekvenser på grunn av sin ruslidelse, både helsemessig og sosialt. De aller fleste av dem gir seg ikke, de forsøker igjen og igjen å reise seg opp. De lurer ofte på hvorfor de ikke stopper når de vet så godt om de negative konsekvensene som ruslidelsen har for dem. Det samme spørsmålet stiller også pårørende, venner og helsepersonell i forhold til tilbakefallene: Når pasienten vet at tilbakefall er så skadelig; hvorfor gjentar han/hun seg igjen og igjen?

Les mer: Alle kan bli rusavhengige (Dagens Medisin)