hånd som klyper slank mage
De som får reduksjon i symptomer tidlig i behandlingen, får bedre resultat. Ill.foto: Colourbox.

Epidemiologiske studier antyder at i løpet av livet vil opptil 5 prosent av oss få en spiseforstyrrelse. Spiseforstyrrelser karakteriseres av alvorlig fysisk og psykisk komorbiditet og høye selvmordsrater (Treasure et al, 2010).

Basert på den beste tilgjengelige forskningen anbefaler NICE-retningslinjer for spiseforstyrrelser (2004, oppdatering ventet i 2017) flere effektive psykologiske tiltak slik som kognitiv analytisk terapi (CAT), kognitiv atferdsterapi (CBT), interpersonlig psykoterapi (IPT), fokal psykodynamisk terapi og familiebasert terapi. Selv om disse tiltakene virker for de fleste pasientene, vil fortsatt en stor andel av pasientene (opptil 27 prosent) ikke respondere og aldri komme seg helt (B-Eat, 2016).

Tidlig respons på psykoterapi, definert som «klinisk meningfull bedring i spiseforstyrrelsessymptomer i løpet av den første halvdelen av terapien» (Linardon et al, 2016, s. 906), har vist seg konsistent å predikere bedre effekt ved avslutning av terapi og oppfølgingDet er imidlertid mindre klart hvilke faktorer (for eksempel individuelle og/eller kliniske) som predikerer rask respons og om effekten varierer med et antall kliniske karakteristika.

Les mer: Rapid response to eating disorders predicts better outcomes (Mental Elf)