Søk

PsykNytt – siste nytt for psykisk helse-feltet

måned

januar 2017

Ny veileder for støtte til pårørende med store omsorgsoppgaver

Ill.foto: deanm1974, iStockphoto
Demens er en sykdom som kan være svært krevende for pårørende. Ill.foto: deanm1974, iStockphoto

Helsedirektoratet har nylig oppdatert veilederen for støtte til pårørende til personer med alvorlige og langvarige helseproblemer.

Veilederen er organisert som korte, strukturerte tekster, slik at det skal være lett å navigere i den, men det er også mulig å lese den samlet, som en pdf-fil.

Veilederen nevner en rekke eksempler på hvordan involvering av pårørende kan skje på tjenestenivå:

  • etablering av bruker- og pårørendeutvalg
  • åpne allmøter for alle pasienter/brukere og pårørende
  • temavise arbeidsgrupper med pasienter/brukere og pårørende
  • systematisk innsamling av informasjon om brukeropplevd kvalitet
  • forslagskasse, gjennomgang av klager, tilbakemeldingsskjema

Informasjon om pårørende som er nødvendig for å gi helsehjelp til pasienten, skal dokumenteres og videreformidles. Dette er kommunens eller helseforetakets ansvar. Tilgjengeligheten av informasjon om pårørende bør sikres ved å samle opplysninger om pårørende på ett sted i journal, både i kommuner og i helseforetak.

Nødvendig og relevant informasjon om pårørende bør inkluderes i korrespondanse mellom kommuner og helseforetak, for eksempel ved henvisninger, epikriser, og individuell plan.

«Skal, bør og kan»

Veilederen er organisert i korte tekster med lovkrav og anbefalinger. Når det står «skal» eller «må» i teksten betyr det at noe er lov- eller forskriftsfestet, eller så klart faglig forankret at det sjelden vilvære forsvarlig ikke å gjøre som beskrevet. Ordet «bør» betyrat det er en sterk anbefaling fra Helsedirektoratet. Ordet «kan» brukes om eksempler eller anbefalte forslag til hvordan man kan handle for å oppnå et lovkrav eller en sterk anbefaling.

Les mer: https://helsedirektoratet.no/retningslinjer/parorendeveileder/

McMaster: Sykelighet hos nyfødte etter eksponering for antidepressiver

Risiko for sykdom var noe forhøyet for barn av mødre som tok SSRI. Ill.foto: Colourbox.
Risiko for sykdom var noe forhøyet for barn av mødre som tok SSRI. Ill.foto: Colourbox.

En stor svensk studie publisert i Pediatrics viser økt sykelighet hos spedbarn når mødrene hadde tatt SSRIer under svangerskapet. Den absolutte risikoen for alvorlig sykdom var imidlertid lav.

Formålet med studien var å anslå hyppigheten av innleggelser på nyfødtmedisinsk avdeling, spedbarnets sykelighet og inngrep etter eksponering for antidepressiver i mors liv.

Metoder

Data om svangerskap, fødsler, forskrevne legemidler og helsetilstand for nyfødte barn ble innhentet fra det svenske fødselsregisteret, legemiddelregisteret og det svenske nyfødtmedisinske kvalitetsregisteret. 741 040 barn født mellom 1.juli 2006 og 31. desember 2012 ble inkludert.

2,4 prosent av barna hadde mødre som brukte SSRI i løpet av svangerskapet. Spedbarn som ble eksponert for SSRI, ble sammenliknet med barn som ikke hadde blitt eksponert. Barn som bare ble eksponert tidlig i svangerskapet ble sammenliknet med barn som ble eksponert seint i svangerskapet. Resultatene ble analysert med logistisk regresjonsanalyse.

Resultater

13,7 prosent av barna som ble eksponert for SSRI ble innlagt på nyfødtmedisinsk avdeling, sammenliknet med  8,2 prosent i hele populasjonen. Blant dem som var blitt eksponert seint i svangerskapet var det 16,5 prosent som ble innlagt, mot 10,8 prosent av dem som bare ble eksponert for SSRI tidlig i svangerskapet.

Respirasjonsproblemer, sykdommer i sentralnervesystemet og hypoglykemi var vanligere etter at mødrene hadde brukt SSRI.

Konklusjoner

Mødres bruk av antidepressiva under svangerskapet var assosiert med økt sykelighet og høyere andel som ble lagt inn på nyfødtavdelinger. Absolutt risiko for alvorlig sykdom var imidlertid lav.

McMaster Plus

Studien ble vurdert både som klinisk svært relevant og nyhetsverdig av McMaster Plus, en tjeneste som vurderer forskningsartikler. McMaster Plus leveres av det kanadiske McMaster-universitetet. McMaster Plus-nettverket består av rundt 2 000 praktiserende klinikere fra hele verden som plukker ut artikler og vurderer dem ut fra pålitelighet, klinisk relevans og nyhetsverdi. Artiklene plukkes ut fra de mest anerkjente tidsskriftene innen medisin og helsefag, samt fra databasen Cochrane Library. Ved å abonnere på McMaster PLUS får du nyhetene rett i e-postkassen. Du velger selv tema og hvor ofte du vil motta nyheter.

Les sammendrag i PubMed

Les hele artikkelen i Pediatrics

Innhenter erfaringer om medisinfri behandling (Dagens Medisin)

Motiverende intervju. Ill.foto: Colourbox.
Det fins lite forskning om medikamentfri behandling av alvorlige psykiske lidelser. Ill.foto: Colourbox.

De regionale helseforetakene har fått 250.000 kroner i støtte fra Helsedirektoratet til nettverkssamlinger for de kliniske fagmiljøene og forskerne som arbeider med evalueringen av medikamentfri behandling i psykisk helsevern.

Lisbeth Nilsen

Alle regionale helseforetak (RHF) skulle innen 1. juni i fjor ha etablert tilbud om medikamentfri behandling for pasienter innen psykisk helsevern. Nå samles erfaringene fra de ulike tilbudene i landet. RHF-ene har fått 250.000 kroner i støtte fra Helsedirektoratet for å arrangere tre nettverkssamlinger for de kliniske fagmiljøene og forskerne som arbeider med evalueringen.

– Helseregionene har valgt å løse oppdraget svært ulikt. Det er begrenset med erfaring med medikamentfri behandling av alvorlig psykisk lidelse og det har derfor vært stor interesse for å møtes på tvers av regionene for å utveksle erfaringer, sier psykologspesialist og seksjonsleder for psykisk helse og rus i Helse Nord, Jon Tomas Finnsson til Dagens Medisin.

Les mer: Innhenter erfaringer om medisinfri behandling (Dagens Medisin)

Internettbasert behandling av depresjon (Tidsskrift for Den norske legeforening)

Ill.foto: mattjeacock, iStockphoto
Behandling over internett sies å kreve lite terapeutinvolvering. Ill.foto: mattjeacock, iStockphoto

Pågangen for å få hjelp innen psykisk helsevern har aldri vært større. Helsetjenesten utfordres til å ta i bruk teknologiske løsninger for mer effektiv behandling.

Stian Solem og Elin Ulleberg

Men ikke alle tiltak understøttes av forskning. Det er et underskudd på forskning på internettbasert behandling av psykiske lidelser. Å levere tjenester av høy kvalitet – ikke effektivitet – må fortsatt være helsetjenestens viktigste oppgave.

Statistikk fra Norsk pasientregister viser at antall pasienter i psykisk helsevern fortsetter å øke. På grunn av denne økningen utfordres helsetjenesten til å utvikle et mer differensiert tilbud samt ta i bruk teknologi som understøtter og gjør behandlingen mer effektiv.

Den teknologiske utviklingen har gitt muligheter for internettbasert kommunikasjon med pasientene som ivaretar informasjonssikkerheten. Internettbasert behandling omfatter helautomatiserte intervensjoner (ikke-guidet selvhjelp) eller terapeutassisterte behandlinger (guidet selvhjelp). De fleste internettbaserte intervensjonene er tekstbaserte, men også videoklipp, lydfiler og interaktive elementer kan være en del av behandlingspakken. Programmene består ofte av en rekke moduler eller kapitler som korresponderer med vanlige behandlingssesjoner (f.eks. innføring i kognitiv atferdsterapi, automatiske tanker og atferdsaktivering). Det blir sagt at denne formen for behandling krever lite terapeutinvolvering, siden terapeutkontakten i rådgivning og tilbakemelding på hjemmeoppgaver tar rundt 10 – 15 minutter per klient i løpet av en uke.

Les mer: Internettbasert behandling av depresjon (Tidsskrift for Den norske legeforening)

Én av fem opplever dårligere samhandling i psykisk helsevern (Dagens Medisin)

Ambulante team består av folk fra forskjellige yrkesgrupper. Ill.foto: AlexMax, iStockphoto
Samarbeid mellom kommuner og spesialisthelsetjenesten er ikke godt nok.. Ill.foto: AlexMax, iStockphoto

Én av tre kommuner mener at samarbeidet med spesialisthelsetjenesten om pasienter i psykisk helsevern er blitt bedre, mens én av fem mener det er blitt dårligere. 

Lisbeth Nilsen

Dette kommer frem i Sintef-rapporten «Kommunalt psykisk helse- og rusarbeid 2016: Årsverk, kompetanse og innhold i tjenestene», som er utarbeidet på oppdrag fra Helsedirektoratet.

– At bare halvparten av kommunene har gode erfaringer på dette feltet, er for lavt – etter en opptrappingsplan og fem år etter samhandlingsreformen. Vi skulle gjerne ha visst hva det er som gjør det slik, sier avtalespesialist og spesialrådgiver Ola Marstein i Norsk psykiatrisk forening til Dagens Medisin.

Les mer: Én av fem opplever dårligere samhandling i psykisk helsevern (Dagens Medisin)

Bokanmeldelse: Mesterlig om hjernen (Tidsskrift for Den norske legeforening)

God bok om hjernen.
Også lesere uten store forkunnskaper vil ha glede av denn boka.

Hjerneforskningen avdekker stadig flere av hjernens store og små mysterier. Men jo mer kunnskap vi får om nevroner, støtteceller, synapser og nevrotransmittere, desto mer komplekst viser dette drøyt kilotunge organet seg å være.

Anmeldt av Christian Georg Lund

Hjernen styrer alle funksjoner i kroppen og gjør oss alle til unike individer. En frisk og aktiv hjerne er en viktig forutsetning for et godt liv. For å ta vare på hjernen bør vi alle kjenne noe til hvordan den fungerer og hvordan den kan bevares best mulig opp i høy alder. Hjerneforskningen er imidlertid av natur ofte reduksjonistisk og vanskelig tilgjengelig. God forskningsformidling og popularisering om hjernen er derfor en spesielt viktig oppgave.

Les mer: Mesterlig om hjernen (Tidsskrift for Den norske legeforening)

Nordengen, Kaja. Hjernen er stjernen: Ditt eneste uerstattelige organ. 208 s, ill. Oslo: Kagge Forlag, 2016. Pris NOK 399 ISBN 978-82-489-1877-6

E-læringskurs i vurdering av selvmordsrisiko

Ung mann på veibro.
Kurset gjør deg i bedre stand til å vurdere selvmordsrisiko. Ill.foto: Colourbox

Nasjonalt senter for selvmordsforskning og forebygging har utviklet et e-læringskurs i vurdering av selvmordsrisiko. Kurset retter seg mot leger og psykologer i primærhelsetjenesten.

Kurset er godkjent av legeforeningen som valgfritt kurs (3 timer).

Målet med kurset er å styrke helsepersonells kompetanse i å fange opp pasienter som viser tegn på økt selvmordsrisiko. Kurset gir en innføring i hvordan du kan vurdere selvmordsrisiko og sette i gang behandlingstiltak.

Du må registrere deg for å ta kurset; dette er gratis.

Kurset er tilgjengelig fra http://www.selvmordsrisikovurdering.no.

Risikovurdering av tjenester til personer med ROP-lidelser (Helsetilsynet)

Ung mann på madrass med røyk og glass
Samtidig og integrert psykisk helsevern og tverrfaglig rusbehandling er viktig for at tjenestene skal lykkes. Ill.foto: Katarina Sundelin, Colourbox

Helsetilsynet har utarbeidet en rapport om risiko for svikt i tjenester til personer med samtidig ruslidelse og psykisk lidelse.

Dette er en sårbar gruppe med behov for sammensatte tjenester. Svikt på ett eller flere områder kan gi svært alvorlige konsekvenser.

Risikovurderingen viste at tilbudet til personer med samtidig ruslidelse og psykisk lidelse kan svikte innen både spesialisthelsetjeneste og kommunale helse- og sosialtjenester.

De tre mest risikoutsatte områdene er:

  • manglende samtidig og integrert behandling i psykisk helsevern og tverrfaglig spesialisert rusbehandling (TSB)
  • bruker/pasient får ikke tilpasset bolig (inkludert ikke tilpasset innholdet av tjenester i boligen)
  • mangelfull utredning, vurdering og diagnostisering (både somatisk og psykisk helse samt rusavhengighet)

Les hele rapporten her: Risikovurdering av tjenester til personer med samtidig ruslidelse og psykisk lidelse

Blogg på WordPress.com.

opp ↑

%d bloggers like this: