Søk

PsykNytt – siste nytt for psykisk helse-feltet

date

13. februar 2017

Les Helsebibliotekets tidsskrifter om barn og unges psykiske helse!

Bilde av et barn og en ung mann som leser.
Helsebiblioteketet abonnerer på mange helsefaglige tidsskrifter om barn og unges psykiske helse. Ill. foto: mammamaart, iStockphoto

Arbeider du med barn og unge og vil holde deg faglig oppdatert, har du mange tidsskrifter å velge mellom.

Helsebiblioteket har kjøpt inn en rekke engelskspråklige tidsskrifter som du har fri tilgang til. Av Helsebibliotekets abonnementer kan vi trekke frem

Du finner tidsskriftene på samlesiden Tidskrifter om Barn og ungdom. Du må være innlogget på Helsebiblioteket eller på jobben for å lese disse tidsskriftene. Det er gratis og helt uforpliktende å registrere seg som personlig bruker av Helsebiblioteket.
I tillegg finnes også lenker til en rekke skandinaviske gratis-tidsskrifter på Helsebiblioteket. Et eksempel er danske Børn og unge.

Aktuelle lenker:

Helsebibliotekets sider om barn og psykisk helse

Tidsskrifter om barn og psykisk helse

Disclaimer: Fotografiene i PsykNytt er illustrasjonsfoto.

Dette er en revidert utgave av en artikkel som ble publisert i PsykNytt 16. januar 2012.

Tiltak for røykeslutt hos personer i behandling for stoffmisbruk (Cochrane Library)

Den vanligste inntaksmåten av syntetiske cannabinoider er røyking. Ill.foto: theprint, iStockphoto
Røykeslutt-tiltak forverrrer ikke resultatene av rusavvenning. Ill.foto: theprint, iStockphoto

Hjelper røykesluttiltak som gis under rusavvenning eller under rekonvalesens røykere til å slutte? Dette er temaet for en systematisk oversikt publisert i  databasen Cochrane Library i november 2016.

Tobakksbruk er en viktig og unngåelig årsak til dødsfall i hele verden, og utbredelsen av røyking er spesielt høy blant folk som er avhengige av alkohol eller narkotika. Folk som behandles for slik avhengighet, har vanligvis ikke blitt tilbudt behandling for å slutte å røyke samtidig.

Det har vært bekymring for at å prøve å slutte å røyke kan gjøre det mindre sannsynlig at folk i avhengighetsbehandling klarer å komme seg ut av rusavhengigheten.

Metode

Forskerne så etter studier som inkluderte røykere som enten var i behandling eller hadde fullført behandling for stoffmisbruk, på sykehus, som dagpasienter eller i primærhelsetjenesten, og randomiserte dem til enten røykesluttbehandling eller en kontrollgruppe. De fant 34 studier. Røykesluttbehandlinger inkluderte rådgiving, atferdsterapi, legemidler, eller en kombinasjon av rådgivning og legemidler. Personene i kontrollgruppen mottok standard behandling, kortfattet råd om røykeslutt, eller ble satt på en venteliste for å få behandling seinere.

De fleste studiene vurderte antallet personer som hadde sluttet å røyke minst seks måneder etter at de begynte behandlingen, men også studier som gikk over kortere tid, ble inkludert.

Resultater

Elleve studier med 1808 personer testet effekten av forskjellige typer legemidler. Det ble funnet dokumentasjon for at folk som hadde mottatt legemidler, hadde hatt større suksess i å slutte å røyke.

Tolv studier med 2229 personer testet behandlinger som kombinerte legemidler og rådgivning. Det ble funnet dokumentasjon for at folk som hadde fått kombinert behandling hadde hatt større suksess i å slutte å røyke.

Elleve studier med 1759 personer testet effekten av rådgivning sammenliknet med vanlig behandling. Det ble ikke funnet noen effekt av rådgivning alene.

Elleve studier med 2231 personer rapporterte om folk hadde klart å holde seg unna alkohol og narkotika. Røykeslutt-tiltak så ikke ut til å ha fått deltakerne til å vende tilbake til alkohol- eller annet rusmisbruk.

Forskerne fant ingen dokumentasjon for at det utgjorde noen forskjell om folk ble gitt røykesluttbehandling samtidig som de startet rusavvenning eller at de var i remisjon.

Resultatene var de samme enten folk ble behandlet for alkoholavhengighet eller andre stoffer som heroin.

Studiekvalitet

Forskerne anslo kvaliteten på studiene til å være lav. Mange studier gav ikke nok detaljer om metodene de brukte. Studiene så på svært forskjellige typer behandling, noe som gjorde sammenlikninger vanskelige.

Cochrane Library

Cochrane Library er en database over oppsummert medisinsk forskning som produseres gjennom et internasjonalt samarbeid, Cochrane Collaboration. Helsebiblioteket har kjøpt fri tilgang for alle med norsk IP-adresse

Les mer: Interventions for tobacco use cessation in people in treatment for or recovery from substance use disorders

Dette skal alle legespesialistar læra seg (Helsedirektoratet)

ill.foto: Colourbox
Framtidas spesialistar skal ha betre kompetanse i å kommunisere med pasientar. ill.foto: Colourbox

Fyrste del av ny spesialistutdanning for legar trer i kraft 1. mars 2017. I den nye ordninga er det «læringsmål» som definerer det legane skal forstå, kunne og være i stand til å gjere som ferdige spesialistar.

Helsedirektoratet har no vedteke læringsmåla som til saman dekker det grunnleggande sett av kompetansar alle legar må ha for å verte spesialistar. Læringsmåla er utarbeidd i dialog med relevante fagmiljø, og har vore på høyring hos alle aktuelle partar. Frå 1. mars er det mogleg å søke om opptak til fyrste del av den nye utdanningaer.

Les meir og sjå alle læringsmåla her: Ny spesialistutdanning for legar – læringsmål vedtekne (Helsedirektoratet)

Psykisk helse hos pårørende til mennesker med ruslidelse (Sykepleien)

Full mann lent over bordet, kvinne står bak
En ny studie viser at pårørende til rusmisbrukere ofte har psykiske helseplager. Ill.foto: Colourbox.

Det kan være svært belastende å være pårørende til rusmisbrukere. Helsepersonell kan hjelpe pårørende med å finne strategier som ivaretar og bedrer deres psykiske helse.

Av Tone Larsen Hoel og Amy Østertun Geirdal  

Bakgrunn: Rusmisbruk kan være svært belastende for rusmisbrukerens pårørende.

Hensikt: Studiens hensikt var å undersøke grad av belastning, bruk av mestringsstrategier og psykisk helse, og sammenhengen mellom disse variablene, hos pårørende til rusmisbrukere.

Metode: Vi gjennomførte den kvantitative tverrsnittsstudien høsten 2014. For å rekruttere pårørende kontaktet vi hjelpeinstanser og mestringstilbud i Telemark. Spørreskjema inneholdt spørsmål om demografiske og rusrelaterte forhold, belastning (The Burden Assessment Schedule 20), psykisk helse (The General Health Questionnaire 12) og mestring (The Brief Coping Orientation to Problems). Resultat: Førtifire kvinner og tre menn (n = 47) deltok i studien. Gjennomsnittsalder og gjennomsnittlig antall år i pårørenderollen var henholdsvis 50 og 15 år. De pårørende viste en betydelig grad av belastning og psykiske symptomer. De rapporterte at de brukte både problem- og emosjonsfokuserte mestringsstrategier for å håndtere situasjonen som pårørende. Økt belastning viste en sammenheng med økte psykiske symptomer og mer planlegging, mens en større grad av akseptering hadde sammenheng med færre psykiske plager.

Konklusjon: Pårørende til rusmisbrukere har store belastninger og psykiske helseplager og anvender både problem- og emosjonsfokuserte strategier for å mestre utfordringene. Når hjelpeapparatet møter de pårørende, bør de fokusere på å gi støtte og bistand til at de pårørende kan ta bevisste valg av hensiktsmessige mestringsstrategier.

Les mer: Belastning, mestring og psykisk helse hos pårørende til mennesker med ruslidelse ( Sykepleien)

Mest tenåringsdrikking i lavere sosiale lag (FHI)

Tenåringer som drikker alkohol
Lav sosial status var også forbundet med større aksept for tenåringsdrikking fra foreldrenes side. Ill.foto: Colourbox.

Ungdom i lavere sosiale lag drikker mer enn andre. Forskjeller i foreldrenes oppdragelsesstil og alkoholvaner er mulige forklaringer på sammenhengen, ifølge en studie som nylig ble publisert i tidsskriftet Addiction.

Studien bygger på en spørreundersøkelse av snaut 18.000 ungdommer i alderen 13-18 år. Deltakerne var elever ved 82 forskjellige skoler, fordelt på 16 norske kommuner i ulike landsdeler.

– Vi fant et tydelig mønster: Tenåringer med lavt utdannede foreldre drakk alkohol hyppigere og var langt oftere fulle enn andre. De hadde også en tidligere alkoholdebut, sier Hilde Pape, forsker ved Folkehelseinstituttet. Det samme gjaldt tenåringer med arbeidsledige eller trygdede foreldre. I studien som Pape har utført sammen med Thor Norström (Stockholms universitet/Folkehelseinstituttet) og Ingeborg Rossow (Folkehelseinstituttet), ble også kjennetegn ved foreldre i ulike sosiale lag kartlagt.

– Vi fokuserte på foreldrenes generelle og alkohol-relaterte oppdragelsesstil, og på det å være beruset i nærvær av egne tenåringsbarn, sier Pape. Hensikten var å finne mulige forklaringer på de sosiale forskjellene i de unges bruk av alkohol.

Les mer: Mest tenåringsdrikking i lavere sosiale lag (FHI)

Rus og psykiatri dominerer Fritt behandlingsvalg (Dagens Medisin)

Kokainsniffing
Rusbehandling står for en stor del av kostnadene ved Fritt behandlingsvalg. Ill.foto: Istockphoto

Rus og psykiatri står for størstedelen av utbetalingene fra Fritt behandlingsvalg.

Anne Grete Storvik

Den første såkalte «følge-med»-rapporten for Fritt behandlingsvalg (FBV) – etter at ordningen ble innført 1. november 2015 – er nå klar.

55,5 millioner

Ved utgangen av november 2016 var det utbetalt 55,5 millioner kroner i ordningen. Nærmere 60 prosent av utbetalingene er tilknyttet aktivitet innen tverrfaglig spesialisert rusbehandling (TSB).

Ordningen ble etablert i november 2015 og omfatter også de eksisterende ordningene Fritt sykehusvalg og tiltak (økt bruk av anbud og avvikling av aktivitetsbestillingen). Gjør det mulig for private tilbydere uten avtale med RHF å utføre tjenester finansiert av det offentlige gjennom Godkjenningsordningen.

Målene er: Reduserte ventetider, økt valgfrihet for pasientene samt å stimulere til økt effektivitet i offentlige sykehus.

– Psykisk helsevern og rus i godkjenningsordningen er knyttet til døgnvirksomhet, og man får finansiert for hvert døgn pasienten er til behandling. Ettersom døgnbehandling normalt er mer ressurskrevende, har pasientene gjerne flere ukers behandlingsopphold. Derfor blir andelen så høy, sier avdelingsdirektør Lars Rønningen i Helsedirektoratet.

Les mer: Rus og psykiatri dominerer Fritt behandlingsvalg (Dagens Medisin)

Blogg på WordPress.com.

opp ↑

%d bloggers like this: