Man må se hele mennesket for å forstå psykiske problemer. Ill.foto: track5, iStockphoto

Vi faller tidvis i en av to grøftekanter. Vi behandler en «diagnose», eller vi behandler en unik person vi ikke forstår godt nok.

Skrevet av Dag Stormbo

Psykologspesialist Birgit Valla, leder i Stangehjelpa, skriver i Dagens Medisin (4/2017) at tjenesten hennes ikke diagnostiserer. Stangehjelpa er en kommunal helsetjeneste til personer med rusproblemer og psykiske problemer. Valla argumenterer for at psykiske problemer ikke kan behandles som en sykdom, og at helsetjenestene er bygd opp etter en logikk hvor utredninger og kartlegginger foretas av fagfolk før det iverksettes behandling.

Hun argumenterer for at for å forstå psykiske problemer, må man reflektere rundt hele mennesket, dets omgivelser, historie, erfaringer og medfødte egenskaper.

Idealet

Til slutt i sin kronikk inndeler Valla menneskene i tre grupper – med hjelp av Benjamin Franklin – de ubevegelige, de bevegelige og de som beveger. Få vil være uenige i at vi må forsøke forstå hele mennesket, og dets historie. Dette er også idealet i det paradigmet som Valla kritiserer, og som hun sier har makt og interesse av å forsterke og opprettholde en medisinsk forståelse av psykiske problemer. Det stemmer til en viss grad at det er en paradigmekamp i fagfeltet. Det finnes fagpersoner med makt som stedvis viderefører en enkel forståelse av problemstillingene og behandlingspraksis.

Les mer: Diagnoser er et gode, også i psykisk helsevern (Dagens Medisin)