Søk

PsykNytt – siste nytt for psykisk helse-feltet

måned

mai 2017

British Journal of Psychiatry: Skåringsverktøy av liten verdi for å forutsi selvskading

Pasienter og behandlere er bedre til å vurdere risiko enn skåringsverktøyene. Ill.foto: Colourbox.

En studie publisert i British Journal of Psychiatry nylig er kritisk til bruken av skåringsverktøy for å vurdere faren for gjentatt selvskading. Studien vurderes høyt av McMaster Plus, en tjeneste som vurderer forskningsartikler.

Skåringsverktøy brukes ofte i psykiatriske vurderinger etter selvskading. Robust dokumentasjon for verktøyenes diagnostiske verdi har manglet.

Metode

Forskerne studerte i en multisenter prospektiv kohortstudie hvor korrekte verktøyene Manchester Self-Harm Rule, ReACT Self-Harm Rule, SAD PERSONS scale, Modified SAD PERSONS scale og Barratt Impulsiveness Scale var i å forutsi gjentatt selvskading de neste 6 månedene. Skåringsverktøyene ble sammenliknet med pasientenes og behandlernes vurderinger.

Funn

483 episoder med selvskading ble inkludert, og 30 prosent av disse gjentok selvskading i løpet av 6 måneder. Sensitiviteten varierte fra 1 prosent for SAD Persons Scale til 97 prosent for Manchester Self-Harm Rule. Positiv prediktiv verdi rangerte fra 13 prosent for Modified SAD PERSONS Scale til 47 prosent for behandlerens vurdering av risiko.

Konklusjon

Sensitivitet og evne til å forutsi selvskading varierte sterkt, men de fleste testene hadde begrenset brukbarhet og var betydelig mindre presise enn klinikernes og pasientenes vurderinger. Risikoskalaer bør ikke brukes for å vurdere risiko for selvskading.

Les hele artikkelen: Predictive accuracy of risk scales following self-harm: multicentre, prospective cohort study (British Journal of Psychiatry)

Sammendrag i PubMed

Aktuelle søkeord: Skåringsverktøy, screening, selvmordsrisiko, selvskading, selvmordsforebygging, selvmord

Her finner du lovverk for psykisk helsevern

Skålvekt og dommerklubbe
Alle helseforetak skal gjøre lovverket tilgjengelig for personalet. Foto: jgroup, iStockphoto

Helsebiblioteket har samlet lover og regler for psykisk helsevern på én nettside. Du finner lenke til siden nederst i artikkelen.

Helseforetakene er pålagt å gjøre lov- og regelverk tilgjengelig for helsepersonell, og lovsiden hos Helsebiblioteket skal gjøre det enklere å  imøtekomme dette kravet.

Den viktigste loven for ansatte innen psykisk helsevern er Psykisk helsevernloven. Helsedirektoratet har laget en oversikt med Psykisk helsevernloven og kommentarer. Helsedirektoratet har laget tilsvarende oversikter for Helse- og omsorgstjenesteloven.

Regelsamlingen for psykisk helsevern favner vidt, og Helsebibliotekets side er derfor oppdelt tematisk. Du finner alle lover som gjelder arbeidsforhold, barn, flyktninger og innvandrere, kriminalomsorg, rus, trygd og så videre, samlet. Temaet velger du i rullnedmenyen øverst på siden. For å få opp alle opplysninger Helsebiblioteket har om en lov, klikk på Detaljer-lenken.

Helsebiblioteket har laget en oversikt over regelsamlinger. Hos Helsetilsynet finner du en oversikt over deres tolkningsuttalelser om helse- og omsorgstjenester. Helsetilsynet har også en egen side for regelverk om psykiske lidelser og helsetjenesten.

Helsebibliotekets lovside er delt opp i temaer. Hvis du for eksempel er interessert i Lov om familievernkontorer og andre lover som har med barn og foreldre å gjøre, kan du gå til Barn og ungdom. Lenkene på lovsiden går til eksterne kilder som Lovdata, Regjeringen.no, NAV, Statens Helsetilsyn, Helsedirektoratet og Regelhjelp.no, så Helsebibliotekets rolle her har kun vært å samle stoffet.

Skulle du savne noe kan du sende en e-post til nettredaktøren.

Aktuelle lenker:

Dette er en oppdatert utgave av en artikkel som stod i PsykNytt 4. mars 2013.

Disclaimer: Bildene i PsykNytt er illustrasjonsfoto.

Kognitive terapier kan bidra til røykeslutt (FHI)

Kognitiv terapi ser ut til å være mer effektivt for røykeslutt enn rådgivning og undervisning. Ill.foto: MauroScarone, iStockphoto

Kognitive terapier fører trolig til at noen flere slutter å røyke enn med andre røykeslutt-tiltak. Det viser en systematisk oversikt fra Folkehelseinstituttet.

Konklusjonen er basert på en oppsummering av studier som sammenlignet:

  • nikotinerstatningsprodukter brukt alene eller i kombinasjon med kognitiv terapi
  • andre røykesluttmedisiner brukt alene eller i kombinasjon med kognitiv terapi
  • kognitive terapier brukt alene med andre tiltak brukt alene, for eksempel rådgivning og undervisning om helse

Voksne røykere

Forskerne utarbeidet en systematisk oversikt med meta-analyser om effekten av kognitive terapier for å fremme røykeslutt hos voksne røykere. Det inngår 21 studier i oversikten.

– Tiltakene i studiene vi vurderte inneholdt grunnleggende elementer i kognitive terapier, sier Eva Denison, seniorforsker ved Kunnskapssenteret i Folkehelseinstituttet. Tiltakene omfattet blant annet å utarbeide en klar målsetting for behandlingen, å utvikle mestringsferdigheter, ferdigheter til selvregulering, problemløsning og mestringsfølelse, sosial støtte, og å forebygge tilbakefall. Det var stor variasjon i varighet og hyppighet av tiltakene, og de ble gitt av helsepersonell med forskjellig bakgrunn.

Les mer: Kognitive terapier kan bidra til røykeslutt (FHI)

Dokumentasjon for behandling med topiramat for bipolar lidelse (RELIS)

Topiramat anbefales ikke ved bipolar lidelse. Ill.foto: hidesy, iStockphoto

RELIS – Regionale legemiddelinformasjonssentre – har publisert et stort antall spørsmål og svar på legemiddelspørsmål. Nylig fikk de dette spørsmålet:

SPØRSMÅL: Er det dokumentert effekt av topiramat (Topimax) ved bipolar lidelse?

SVAR: Vi har søkt i tilgjengelige databaser og sett på tilgjengelig evidensbasert dokumentasjon, vi har ikke funnet dokumentert effekt av topiramat ved bipolar lidelse. Topiramat (Topimax) har godkjenning i Norge for bruk som monoterapi hos voksne med partielle epileptiske anfall, generaliserte tonisk-kloniske anfall eller Lennox-Gastaut syndrom. Videre er det godkjent som profylakse mot migrenehodepine, men ikke som akuttbehandling. I en oversiktsartikkel fra 2016 i Cochrane med seks studier og totalt 1638 delttagere, fem av studiene hadde deltagere med maniske eller manisk-depressive episoder, i den sjette studien oppfylte pasientene kriteriene for depressive episoder. Topiramat ble sammenlignet med placebo og alternativ farmakologiske behandlingsformer (f.eks Litium) både som monoterapi og som tilleggsbehandling.

På bakgrunn av studiene greide man ikke å komme frem til en klar konklusjon om topiramats kliniske effekt ved bipolar lidelse. Litium var klart mer effektiv en topiramat når medikamentet var brukt som monoterapi under behandling av akutte affektive episoder ved bipolar lidelse. Vi har også sett på retningslinjene fra Australia og New Zealand hvor det oppgies at det ikke finnes noen randomiserte kliniske studier som kan danne bakgrunn for bruk av topiramat for pasienter med bipolar lidelse. I en oversiktsartikkel fra 2017 i International journal of Neuropsychopharmacology refereres det til 4 studier som viste negativ effekt av topiramat ved maniske episoder. Det anbefales i artikkelen å unngå bruk av topiramat hos pasienter med depressive perioder som kan forverres og indusere suicidalitet.

Les mer: Dokumentasjon for behandling med topiramat (Topamax) for bipolar lidelse

Dato for henvendelse: 09.05.2017 RELIS database 2017; spm.nr. 8470, RELIS Sør-Øst 

Barn som forgriper seg på barn (Tidsskrift for Norsk psykologforening)

gutter som slåss
Gutter begår ofte sitt første overgrep før de fyller 15. Ill.foto: Colourbox.

Vi må gripe inn når vi får vite at et barn har begått et seksuelt overgrep mot et annet barn. Men hvordan?

Av Helle Kleive 

Mellom 20 og 50 prosent av alle seksuelle overgrep mot barn og unge begås av andre barn og unge, hovedsakelig gutter (Barbaree & Marshall, 2006; Bonner, 2006; Långström, 2000). De fleste av disse guttene utøver sitt første overgrep før fylte 15 år (Långström, 2000).

Gjennomsnittlig alder på gutter henvist til ressursenheten V27 er 14,1 år (Jensen et al., 2016). Dette er tall som overrasker fagfolk i Norge, men forekomsten er ganske lik i forskjellige vestlige land. Hvis vi kan bli oppmerksomme på at disse barna finnes, så kan vi også hjelpe dem.

Ved ressursenheten V27 arbeider vi med barn og unge som har forgrepet seg seksuelt eller vist upassende seksuell atferd. I det følgende vil jeg fortelle en historie om hvordan behandlingsapparatet kan møte en gutt som har begått et overgrep, og familien hans, om utfordringer med samarbeidet mellom instansene, og om hvordan vi psykologer kan gjøre noe med det.

Les mer: Barn som forgriper seg på barn (Tidsskrift for Norsk psykologforening)

Symptomet stemmer (Tidsskrift for Norsk psykologforening)

Forskerne forklarer hvordan hørselshallusinasjoner oppstår i hjernen. Ill.foto: mediaphotos, iStockphoto

Ved å fokusere på enkeltsymptomet hørselshallusinasjoner framfor diagnosen schizofreni, har forskere i Bergen avdekket en todelt kognitivt svikt involvert i stemmehøring.

Tekst Kenneth Hugdahl

Diagnosen schizofreni karakteriseres av høy grad av heterogenitet i symptomtrykk og undergrupperinger av lidelsen. Underliggende mekanismer for schizofreni er i liten, om enn i noen, grad kjent. Mangelfull forståelse av utløsende og opprettholdende årsaker medfører at medisinering og behandling blir preget av en prøve og feile-tilnærming.

For å bedre forstå de enkelte mekanismene tilknyttet schizofrenidiagnosen tok forskningsgruppen vår det uvanlige skritt å konsentrere forskningen om ett enkeltsymptom, nemlig hørselshallusinasjoner, heller enn å ta for oss schizofrenidiagnosen som sådan. Ved å fokusere på ett enkeltsymptom har vi i dag klart å opparbeide oss en god forståelse av hvor og hvordan hørselshallusinasjoner oppstår i hjernen.

Forklaringsnivåer

Enhver psykologisk prosess eller mental tilstand kan forstås og studeres ut fra ulike forklaringsnivåer. Hørselshallusinasjoner manifesterer seg på flere nivåer, fra det kulturelle til det genetiske. Innhold i «stemmene» varierer fra en kultur til en annen og mellom ulike religioner, og samfunnets toleranse for hallusinatorisk atferd varierer i ulike kulturer. Hørselshallusinasjoner har også sine unike kliniske, kognitive, nevronale, og trolig også genetiske, markører slik at de manifesterer seg på alle forklaringsnivåene. Figur 1 illustrerer tanken om forklaringsnivåer.

Les mer: Symptomet stemmer (Tidsskrift for Norsk psykologforening)

Hvordan finner jeg systematiske oversikter for behandling av psykiske lidelser?

Ung mann med bøker
Cochrane Library har de systematiske oversiktene. Ill.foto: lisegagne, iStockphoto

Helsebiblioteket har samlet systematiske oversikter på sine nettsider. I denne artikkelen viser vi deg hvordan du kan finne dem raskt. 

Kronisk utmattelsessyndrom (ME) er et eksempel på en tilstand der de lærde strides. Både UpToDate og BMJ Best Practice har egne kapitler om ME, men dersom man vil ha tak i resultatene fra nyere forskning, kan det være en ide å gå til systematiske oversikter. De oppsummerer den beste forskningen og danner således kunnskapsgrunnlaget for artiklene i oppslagsverkene.

Du finner systematiske oversikter om psykisk helse i Cochrane Library, som er en internasjonal database for oppsummert forsking innen medisin.

Helsebiblioteket har kjøpt fri Cochrane Library slik at alle i Norge (med norsk IP-adresse) fritt kan bruke basen. Du kan enkelt se hvilke systematiske oversikter som finnes innen psykisk helse ved å klikke deg inn på Mental health. Går du inn der, finner du at det finnes en fersk systematisk oversikt om ME. I denne ukes PsykNytt finner du en norsk omtale av denne oversikten.

Cochrane Library har også en egen avdeling for tobakk, narkotika og alkohol. På Helsebiblioteket har vi oversatt titlene til de systematiske oversiktene fra Cochrane slik at de skal bli lettere for nordmenn å finne.

Aktuelle lenker:

Systematiske oversikter om psykisk helse (Helsebiblioteket)

Søk etter emne i Cochrane Library

 

 

 

Cochrane Library: Fysisk trening kan være nyttig for folk med ME

Forskerne fant liten forskjell i effekt mellom treningsterapi og CBT. Ill.foto: nyul, iStockphoto

Cochrane Library har nylig publisert en systematisk oversikt om trening som behandling for ME (kronisk utmattelsessyndrom). Hva fant de?

Kronisk utmattelsessyndrom (ME) karakteriseres av vedvarende, medisinsk uforklart utmattelse, sammen med symptomer som muskel- og skjelettsmerter, søvnvansker, hodepine og nedsatt konsentrasjon og korttidshukommelse. ME er et vanlig, svekkende og alvorlig helseproblem. Behandling kan inkludere fysiske tiltak, som treningsterapi. Denne behandlingen ble sist gjennomgått av Cochrane Library i 2004.

Formål

Formålet med denne systematiske oversikten var å bestemme effektene av treningsterapi for pasienter med ME, sammenliknet med andre tiltak eller kontrollgrupper.

  • Treningsterapi sammenliknet med «passiv kontroll» (vanlig behandling, venteliste, avslapning, fleksibilitet)
  • Treningsterapi sammenliknet med annen aktiv behandling (for eksempel kognitiv atferdsterapi (CBT), kognitiv behandling, støtteterapi, «pacing», legemidler som for eksempel antidepressiver)
  • Treningsterapi i kombinasjon med andre spesifiserte behandlingsstrategier, sammenliknet med andre spesifiserte behandlingsstrategier (for eksempel trening kombinert med legemidler, sammenliknet med legemidler alene)

Utvalgskriterier

Forskerne søkte i flere databaser etter randomiserte kontrollerte forsøk som involverte voksne med en primær ME-diagnose som var i stand til å delta i treningsterapi. Studiene måtte sammenlikne treningsterapi med «passiv kontroll», psykoterapi, tilpasset «pacing» eller legemiddelbehandling.
To oppsummerere gjorde utvalg av studier, datauttrekk og vurdering av bias-risiko uavhengig av hverandre.

Funn

Oversikten omfattet åtte randomiserte kontrollerte studier som inkluderte 1518 deltakere. Treningsterapi varte fra 12 til 26 uker. Sju studier brukte varianter av aerob trening som gange, sykling, svømming eller dans, levert med blandet intensitet. Sju studier viste konsistent en reduksjon i utmattelse ved endt behandling. Alvorlige bivirkninger var sjeldne.I sammenlikning med «passiv» kontroll ble det observert små bedringer i søvn, fysisk fungering, depresjon, angst og selvopplevde endringer i generell helsetilstand.I sammenlikning med CBT ble det funnet liten eller ingen endring med hensyn til utmattelse. Heller ikke for fysisk fungering, depresjon, angst eller søvn ble det funnet noen klar forskjell mellom trening og CBT. Forskerne kunne ikke trekke noen konklusjoner med hensyn til smerte, selvopplevde endringer i generell helsetilstand, bruk av helseressurser eller frafall. De tilgjengelige dataene var for sparsomme til å trekke konklusjoner om legemiddelbehandling.

Konklusjoner

Pasienter med ME kan generelt ha nytte av treningsterapi. Det finnes ingen dokumentasjon for at treningsterapi forverrer utfall.  En positiv effekt med hensyn til søvn, fysisk fungering og selvoppfattet generell helse har blitt observert, men ingen konklusjoner kan trekkes for smerte, livskvalitet, angst, depresjon, frafall eller benyttelse av helsetjenester. Effekten av treningsterapi synes å være større enn for «pacing», men nokså lik effekten av CBT. Randomiserte forsøk med lav risiko for bias trengs for å utforske type, varighet og intensitet for det mest nyttige tiltaket.
Les mer: Exercise therapy for chronic fatigue syndrome (Cochrane Library)

 

Blogg på WordPress.com.

opp ↑

%d bloggers like this: