Søk

PsykNytt – siste nytt for psykisk helse-feltet

date

1. mai 2017

Ny nasjonal faglig retningslinje for spiseforstyrrelser er publisert

Trenere, lærere og andre som arbeider med ungdom, kan være med og forebygge spiseforstyrrelser. Ill.foto: Colourbox.

Den nye retningslinjen anbefaler blant annet at barn og ungdom får familiebasert behandling, og at alle barn og unge med mulige spiseforstyrrelser henvises til spesialisthelsetjenesten.

Det har tatt lang tid å utarbeide denne retningslinjen. Arbeidet har, med en pause i 2012, pågått siden 2010. Den nye retningslinjen erstatter den gamle retningslinjen fra 2000. 

Retningslinjens anbefalinger er rettet mot personer med en spiseforstyrrelsesdiagnose, både anoreksi, bulimi og overspisingslidelse, samt personer med en potensiell spiseforstyrrelsesdiagnose. Retningslinjen omhandler tidlig oppdagelse, tidlig intervensjon, utredning og behandling, både i primærhelsetjenesten og i spesialisthelsetjenesten, inkludert samhandlingstiltak mellom forskjellige tjenestenivåer og mellom somatisk og psykisk helsevern.

Forekomst

Forekomsten av anoreksi angis til cirka 0,5 prosent, bulimi 1-2 prosent og overspisingslidelse til 2-3 prosent. Spiseforstyrrelser rammer oftest unge kvinner.

Beskyttende faktorer

Retningslinjen peker på en rekke faktorer som kan forebygge spiseforstyrrelser, for eksempel:

  • Gode relasjoner i familien
  • Sosiale nettverk
  • Tilgang på sosial støtte når man trenger det

Personlighetstrekk og væremåter som gjør det enklere for andre å gi slik sosial støtte, vil også virke beskyttende.

Foreldre og andre voksne som har kontakt med ungdom,  kan bidra til å redusere risikoen for spiseforstyrrelser ved å fremme sunne kroppsidealer, godt selvbilde, rutiner for regelmessige måltider, og til å motvirke slanking og vekttap hos unge, både gjennom holdninger og ved å oppdage dette tidlig.

Utløsende faktorer

Slanking, belastende hendelser og vanskelige overgangsfaser som pubertet og flytting hjemmefra kan virke utløsende på spiseforstyrrelser.

Behandling

Alle barn og unge med mistanke om spiseforstyrrelser bør henvises til
spesialisthelsetjenesten. Om voksne skal henvises til spesialisthelsetjenesten, avhenger av sykdommens alvorlighetsgrad og fastlegens kompetanse på spiseforstyrrelser.

Ved behandling av spiseforstyrrelser er symptomreduksjon sentralt, i form av vektøkning ved anoreksi, reduksjon av bulimisk adferd ved bulimi og reduksjon av overspising ved overspising.
Målene må være realistiske, og bruk av spiseliste og oppfølging av fysisk aktivitet anbefales.

Individuell psykoterapi rettet mot spiseforstyrrelser anbefales for voksne, både mot anoreksi, bulimi og overspising. Verken antidepressiva eller antipsykotika anbefales brukt mot anoreksi.

Familiebasert behandling spesifikt for spiseforstyrrelser bør tilbys til barn og unge med spiseforstyrrelser. Dette gjelder alle spiseforstyrrelsesdiagnoser, både ved anoreksi, bulimi og overspisingslidelse.

Les retningslinjen

Helsebibliotekets side for retningslinjer om spiseforstyrrelser

Verktøy avdekker psykiske lidelser og rus blant barn og unge i akuttavdelinger

Oversikten gir konkrete råd om hvilke instrumenter som bør brukes. Ill.foto: Jirsak, iStockphoto

McMaster Plus – en tjeneste som plukker ut viktige medisinske artikler – fremhever  en systematisk oversikt over skåringsverktøy som kan avdekke psykiske lidelser og rusproblemer hos barn og ungdom som er innlagt på akuttavdelinger. Artikkelen ble publisert i Academic Emergency Medicine.

Spesialiserte instrumenter for å screene og diagnostisere psykiske problemer hos barn og ungdom er ikke ennå standardkomponenter i kliniske vurderinger i akuttavdelinger. Forskerne gjennomførte en systematisk oversikt for å undersøke psykometriske egenskaper, spesifisitet og effektiviteten til skåringsverktøy som ble brukt i akuttavdelingene for å avdekke psykisk helse-problemer og rusproblemer.

Forskerne søkte i sju databaser og «grå litteratur» etter studier som vurderte instrumenter for å screene eller diagnostisere psykiske lidelser, emosjonelle problemer, atferdsproblemer eller rusproblemer.

Studiene måtte inkludere barn eller ungdommer med psykisk helse-problemer eller positiv screening for rusmidler. To reviewere screenet, uavhengig av hverandre, studiene for relevans og kvalitet.

Av de  4 832 referansene som ble screenet, var det 14 som tilfredsstilte inklusjonskriteriene. De inkluderte studiene evaluerte om 18 instrumenter identifiserer selvmordsrisiko (seks studier), alkoholproblemer  (seks studier), stemningslidelser (en studie) og beslutningstaking i akuttavdeling (behov for vurdering, innleggelse; en studie). Ni studier inkluderte en psykometrisk fokus, men kvaliteten varierer, og ingen studier tilfredsstiller helt kriterier for reliabilitet, validitet og anvendelighet.

Utfra tilgjengelig forskning anbefaler forskerne at akuttavdelingspersonale bruker:

1) HEADS-ED for å vurdere akutt innleggelse for pediatriske pasienter som kommer for en vurdering av psykisk helseproblemer

2) ASQ for å ekskludere selvmordsrisiko for pediatriske pasienter som kommer til akuttavdelingen av hvilken som helst årsak

3)  DSM-IV to-spørsmåls instrument for å inkludere/utelukke alkoholproblemer hos pediatriske pasienter som bruker alkohol.

Disse instrumentene krever minimal opplæring og øvelse. Forskerne anbefaler også at klinikere gjør seg kjent med hvert instruments psykometriske egenskaper for å forstå kvaliteten av dokumentasjonen. I denne oversikten har imidlertid forskerne identifisert metodologiske begrensninger i dokumentasjonen. For å utvikle robust dokumentasjon trengs mer forskning.

McMaster

Studien skårer høyt både på nyhetsverdi og relevans hos McMaster Plus, en tjeneste levert av det kanadiske McMaster-universitetet. McMaster Plus-nettverket består av rundt 2 000 praktiserende klinikere fra hele verden som plukker ut artikler og vurderer dem ut fra pålitelighet, klinisk relevans og nyhetsverdi. Artiklene plukkes ut fra de mest anerkjente tidsskriftene innen medisin og helsefag, samt fra databasen Cochrane Library. Ved å abonnere på McMaster PLUS får du nyhetene rett i e-postkassen. Du velger selv tema og hvor ofte du vil motta nyheter.

Les sammendrag på engelsk: A Systematic Review of Instruments to Identify Mental Health and Substance Use Problems Among Children in the Emergency Department. (Academic Emergency Medicine)

Medisinsk tillegg – medikamenter som del av psykologpraksis (Tidsskrift for Norsk psykologforening)

Bør legemiddelkonsulenter få informere om medisiner til psykologer, spør forfatteren. Ill.foto: art-4-art, iStockphoto.

Psykologers evidensbaserte praksis bør også inkludere medikamentell behandling. I hvert fall for noen lidelser og noen befolkningsgrupper. Det virker å være en godt mulig følge av Pim Cuijpers forskning.

Av Bjørnar Olsen

Den grunnleggende skepsisen til bruk av medisiner er likevel lett å forstå og forsvare. Legemiddelbransjen har ikke akkurat spilt sine kort redelig når de forteller om pillenes effekt, mens forfattere som Roger Whitaker og Peter Gøtzche dokumenterer at psykofarmaka er langt farligere – og langt mindre virksomme – enn hva vi ellers opplyses om.

Her til lands lærte vi nylig at den kraftige økningen i bruken av antidepressiva hos unge det siste tiåret ikke kan knyttes til en tilsvarende vekst i antallet unge med klinisk depresjon, et klart signal om en liberal bruk av reseptblokka. Og mange brukere ønsker medisinfrie tilbud da de heller vil leve med sine plager enn med medisinenes bivirkninger. Debatten om medikamentell behandling bør nyanseres og spesifiseres.

Les mer: Medisinsk tillegg (Tidsskrift for Norsk psykologforening)

Se også: Vi er ikke gode nok som terapeuter (Tidsskrift for Norsk psykologforening)

Regulering av emosjoner og atferd hos personer med utviklingshemning (Tidsskrift for Norsk psykologforening)

Omsorgsmotstand, selvskading og skade mot andre var viktige årsaker til bruk av tvang. Ill.foto: iStockphoto

Bruk av tvang overfor personer med psykisk utviklingshemning skyldes ofte trekk ved omsorgsmiljøet. Artikkelen presenterer en økologisk modell for redusert bruk av tvang.

Leif Hugo Stubrud  

Det registreres stadig mer bruk av tvang og makt overfor personer med utviklingshemning (Helsetilsynet, 2008; 2014). Bruk av tvang og makt er definert som «… tiltak som brukeren eller pasienten motsetter seg, eller som er så inngripende at de uansett motstand må regnes som tvang eller makt» (helse- og omsorgstjenesteloven, 2011, § 9–2). Å tilrettelegge for minst mulig bruk av tvang og makt gjennom andre løsninger er en lovfestet plikt for helsetjenestene (helse- og omsorgstjenesteloven, 2011, § 9–1).

Hos personer med utviklingshemning som ble utsatt for tvang, hadde omtrent 70 % en eller flere psykiske lidelser. Omsorgsmotstand, selvskading og skade mot andre var de hyppigst forekommende atferdsformene som førte til bruk av tvang (Nøttestad & Revis, 2006; Stubrud, 2015a).

Les mer: Regulering av emosjoner og atferd hos personer med utviklingshemning (Tidsskrift for Norsk psykologforening)

Barn og unge i psykisk helsevern venter lengre enn før (Dagens Medisin)

venterom med voksne og barn
Median ventetid for barn har gått opp. Ill.foto: Colorbox

Mens ventetiden gikk ned for voksne i psykisk helsevern, økte median ventetid for barn og unge fra 2015 til i fjor.

Lisbeth Nilsen 

Nylig kom Helsedirektoratet/Norsk pasientregister (NPR) med ventetids-tall i spesialisthelsetjenesten for 2016. Dataene viser at i gjennomsnitt ventet barn og unge i psykisk helsevern (PHBU) like lenge på oppstart av helsehjelp i fjor som året før.

Gjennomsnittlig ventetid var 50 dager. Samtidig økte median ventetid fra 46 til 48 dager, ifølge rapporten. For såkalt ordinært avviklede pasienter, det vil si ikke øyeblikkelig hjelp-pasienter, kontroller eller timer som er utsatt av pasienten eller av medisinske årsaker, gikk median ventetid for utredning opp fra 45 til 48 dager. Ventetiden for behandling gikk opp fra 47 til 50 dager. Det er med andre ord ingen bedring i ventetiden for barn og unge i psykisk helsevern (BUP).

Les mer: Barn og unge i psykisk helsevern venter lengre enn før (Dagens Medisin)

SSRI har effekt (Dagens Medisin)

Motiverende intervju. Ill.foto: Colourbox.
SSRI og psykoterapi har omtrent like stor effekt, og det er derfor lite sannsynlig at ikke SSRI har effekt, mener forfatteren. Ill.foto: Colourbox.

Påstanden om manglende effekt av SSRI er underlig, tatt i betraktning av at den samlede effekten av psykoterapi og SSRI ved depresjoner på gruppebasis er ganske lik.

Skrevet av: Ulrik Fredrik Malt

En dansk analyse har sammenfattet den antidepressive effekten av selektive serotoninreopptakshemmere (SSRI) ved å summere opp funn fra alle kontrollerte studier de har funnet. Det konkluderes med at SSRI kan ha («might have») en liten effekt. Mediene har gjengitt konklusjonen uten å lese artikkelen.

Dataene i artikkelen viser imidlertid at sjansen for at SSRI ikke har effekt på depresjoner, er mindre enn 1/1 million. Når forfatterne likevel skriver «kan», er det fordi de mener at når legemiddelfirmaer har finansiert det meste av forskningen, betyr det at vi ikke kan stole på resultatene.

Til å stole på

Ingen myndigheter vil bruke skattepengene våre til legemiddelstudier. Dette har ført til at nesten alle behandlingsstudier av sykdommer, det være seg infeksjoner, hjerte- og karsykdommer, kreftbehandling eller psykiske lidelser, er finansiert av legemiddelprodusenter. Skal man følge forfatternes logikk, betyr dette at ingen behandlinger i medisinen bygger på funn man kan stole på. Det stemmer dårlig med hva leger og pasienter opplever.

Påstanden om manglende effekt av SSRI blir også rimelig underlig, tatt i betraktning av at den samlede effekten av psykoterapi og SSRI ved depresjoner på gruppebasis er ganske lik. Forfatternes tolkning av SSRI-data skulle derfor tilsi at heller ikke psykoterapi har effekt ved depresjoner, noe som ikke passer med klinisk erfaring eller kontrollerte behandlingsstudier.

Les mer: SSRI har effekt (Dagens Medisin)

Blogg på WordPress.com.

opp ↑

%d bloggers like this: