Bør legemiddelkonsulenter få informere om medisiner til psykologer, spør forfatteren. Ill.foto: art-4-art, iStockphoto.

Psykologers evidensbaserte praksis bør også inkludere medikamentell behandling. I hvert fall for noen lidelser og noen befolkningsgrupper. Det virker å være en godt mulig følge av Pim Cuijpers forskning.

Av Bjørnar Olsen

Den grunnleggende skepsisen til bruk av medisiner er likevel lett å forstå og forsvare. Legemiddelbransjen har ikke akkurat spilt sine kort redelig når de forteller om pillenes effekt, mens forfattere som Roger Whitaker og Peter Gøtzche dokumenterer at psykofarmaka er langt farligere – og langt mindre virksomme – enn hva vi ellers opplyses om.

Her til lands lærte vi nylig at den kraftige økningen i bruken av antidepressiva hos unge det siste tiåret ikke kan knyttes til en tilsvarende vekst i antallet unge med klinisk depresjon, et klart signal om en liberal bruk av reseptblokka. Og mange brukere ønsker medisinfrie tilbud da de heller vil leve med sine plager enn med medisinenes bivirkninger. Debatten om medikamentell behandling bør nyanseres og spesifiseres.

Les mer: Medisinsk tillegg (Tidsskrift for Norsk psykologforening)

Se også: Vi er ikke gode nok som terapeuter (Tidsskrift for Norsk psykologforening)