Søk

PsykNytt – siste nytt for psykisk helse-feltet

date

8. mai 2017

Les om stemningslidelser i Helsebibliotekets oppslagsverk og retningslinjer

Depresjon rammer mange. Foto: Yuri_ArcursYuri_Arcurs, iStockphoto
Depresjon kan være en alvorlig sykdom. Ill.foto: Yuri_Arcurs, iStockphoto

Helsebiblioteket har kjøpt inn noen av verdens beste medisinske oppslagsverk og samlet norske og engelskspråklige retningslinjer for depresjon og bipolar lidelse.

Helsebiblioteket prioriterer å gi enkel tilgang til sentrale retningslinjer innenfor psykisk helse. Her er retningslinjer for depresjon og bipolar lidelse:

For voksne:
Nasjonal faglig retningslinje for bipolar lidelse (nynorsk, Helsedirektoratet 2012)
Nasjonale retningslinjer for diagnostisering og behandling av voksne med depresjon i primær- og spesialisthelsetjenesten (Helsedirektoratet 2009)
Legemiddelhåndbokas terapikapittel om depresjoner (Legemiddelhåndboka)
Legemiddelhåndbokas terapikapittel om bipolar lidelse (Legemiddelhåndboka)

For barn:
Faglig veileder i barne- og ungdomspsykiatri (Norsk barne- og ungdomspsykiatrisk forening) 2012

Du finner også lenker til en rekke engelskspråklige retningslinjer for depresjon og bipolar lidelse på Helsebibliotekets sider. Fram til nylig har retningslinjer gjerne vært publisert som store pdf-filer der det har vært vanskelig å finne den nødvendige informasjonen. Helsebiblioteket arbeider sammen med Helsedirektoratet for at retningslinjene skal bli bedre egnet for publisering på nett.

Oppslagsverk

Helsebiblioteket abonnerer på noen av verdens beste oppslagsverk, og flere av dem har konsis og klinisk relevant informasjon om stemningslidelser.

BMJ Best Practice er først og fremst beregnet på allmennleger. Dette oppslagsverket er spesielt godt på differensialdiagnostikk og til å skille mellom forskjellige pasientgrupper. Best Practice har oversiktskapitler om generelle problemstilling og symptomer, for eksempel Overview of depression gir en oversikt over lidelser som dystymi, fødselsdepresjon, PMS, vinterdepresjon, bipolar lidelse, depresjon hos barn og så videre.

UpToDate er et omfattende oppslagsverk som er svært populært blant sykehusleger. Her kan du enkelt søke etter sykdommer, men du kan også gå via innholdsfortegnelsen for å finne depresjon (Contents->Psychiatry->Depressive disorders) eller bipolar lidelse (Contents->Psychiatry->Bipolar disorders).

Helsebiblioteket abonnerer også på Legevakthåndboken som har et eget kapittel om depresjon. Legevakthåndboken er også gratis tilgjengelig som app for iPhone og Android-telefoner.

Alle Helsebibliotekets oppslagsverk er åpent tilgjengelige for alle i Norge (med norsk IP-adresse). Du trenger altså ikke å logge inn eller registrere deg for å få tilgang til disse.

Aktuelle lenker:

Disclaimer: Bildene i PsykNytt er illustrasjonsfoto.

Kartleggingsverktøy for rus som mobil-app

skjermdump av appen
Kjente og mye brukte kartleggingsverktøy har blitt samlet i en app.

Skåringsverktøyene AUDIT, AUDIT-C, DUDIT, TWEAK, CAGE og SCL-10 har blitt utgitt som én mobil-app av Snakk om rus.

AUDIT (Alcohol Use Disorder Identification Test) er et mye brukt kartleggingsverktøy for alkoholbruk, AUDIT-C er kortversjonen av AUDIT. DUDIT måler andre rusmidler enn alkohol. TWEAK måler bruk av alkohol hos gravide. CAGE (Cut down Annoyed Guilty og Eye opener) er et kartleggingsverktøy for alkohol med litt andre spørsmål enn AUDIT. SCL-10 (Symptom Checklist) er et spørreskjema med ti spørsmål om opplevd angst og psykisk stress.

Appen finnes for Iphone og Android-telefoner. Iphone-appen lastes ned fra Appstore, mens Android-appen lastes ned fra Google Play.

De samme verktøyene kan også fylles ut på PC. Du finner lenker til dem og flere verktøy på Helsebibliotekets sider for skåringsverktøy innen rus og avhengighet.

Små barn våkner oftere om natta hvis mor er deprimert (FHI)

Det finnes hjelp å få for depresjon og søvnproblemer. Foto: monkeybusinessphoto, iStockphoto

Barn på 1,5 år med deprimerte mødre har rundt 70 prosent større sannsynlighet for å våkne om natta enn småbarn som ikke har deprimerte mødre. Forskerne fant ikke denne sammenhengen da barna var seks måneder, viser en ny studie fra Folkehelseinstituttet.

Forskere ved Folkehelseinstituttet har sammenlignet søvnmønsteret til 15 000 norske søsken som deltar i Den norske mor og barn-undersøkelsen. Analysene viser at når mor er deprimert, kan det føre til at barn som er ett og et halvt år gamle våkner oftere opp om natten sammenlignet med barn av mødre som ikke er deprimerte.

Slik er søvnmønsteret hos barn som er 1,5 år gamle:

  • 37 prosent sover gjennom natten
  • 36 prosent våkner noen få ganger per uke
  • 23 prosent våkner 1-2 ganger per natt omtrent 4 prosent våkner mer enn 3 ganger per natt

Om mor er deprimert, er sannsynligheten 73 prosent større for at barnet våkner mer enn 3 ganger per natt, sammenlignet med om mor ikke hadde vært deprimert på dette tidspunktet. Dermed vil rundt 7 prosent av barna til deprimerte mødre våkne mer enn 3 ganger per natt.

– Heldigvis finnes det gode behandlinger for både depresjon og søvnproblemer. Det er viktig at fastleger, helsestasjoner og sykehus har systemer for å fange opp de deprimerte mødrene også i småbarnsperioden, sier Eivind Ystrøm, en av forskerne bak studien.

Les mer: Små barn våkner oftere om natta hvis mor er deprimert (FHI)

Norske afghanistanveteraner: stigma, barrierer og helsehjelp (Tidsskrift for Norsk psykologforening)

Risikoen for å utvikle psykiske lidelser henger sammen med hvilke belastninger soldatene har opplevd i tjenesten. Ill.foto: Colourbox.

Norske afghanistanveteraner som har psykiske plager frykter konsekvensene av å søke helsehjelp. Helsepersonell trenger kunnskap om barrierene mot hjelpsøking.

Grethe E. Johnsen og Hans Jakob Bøe

Mer enn 40 000 nordmenn har erfaring fra internasjonale militære operasjoner. Det er en oppgave både for det militære og det sivile helsevesen å tilby disse FN- og NATO-veteranene helsetjenester for å avdekke og behandle psykiske plager etter oppdrag. Vi har imidlertid liten kjennskap til hvordan veteraner med psykiske helseplager benytter våre helsetjenester.

Internasjonal forskning har vist at personer som har tjenestegjort i internasjonale operasjoner, eksponeres for en rekke alvorlige hendelser og belastninger, og at denne eksponeringen for noen er relatert til psykiske helseplager og behov for helsehjelp (Hoge, Auchterlonie, & Milliken, 2006). Risikoen for å utvikle psykiske lidelser henger sammen med hvilke stressbelastninger personellet opplever under tjeneste (Forsvarets sanitet, 2013; Hoge et al., 2006).

Direkte kamphandlinger, belastningen ved å ta andres liv, vitneopplevelser og risiko for egen død og skade kan inngå i tjenesten. Traumerelaterte plager har imidlertid en sammensatt etiologi, og er forbundet med en rekke risikofaktorer. I en undersøkelse av norske afghanistanveteraner, som også er datagrunnlaget for denne artikkelen, fremsto minst 4,4 % av veteranene med sannsynlig én eller flere psykiske lidelser (Forsvarets sanitet, 2013). Det var således en relativt lav forekomst av psykiske plager.

Les mer: Norske afghanistanveteraner: stigma, barrierer og helsehjelp (Tidsskrift for Norsk psykologforening)

Slik skal selvmord forebygges blant samer (Dagens Medisin)

Innsatsen vil bli konsentrert om samiske menn. Ill.foto: profeta, iStockphoto

Den første planen for selvmordsforebygging som retter seg spesielt mot samer, er klar. 

Målfrid Bordvik

Planen inneholder 11 strategier som skal forbedre samers psykiske helse og forhindre selvmord. Planen retter seg mot samer både i Norge, Sverige og Finland. Man vet lite om omfanget av selvmord blant samer, men forskning tyder på at risikoen for selvmord er høyere blant samiske menn enn majoritetsbefolkningen. For kvinner er risikoen på nivå med befolkningen for øvrig.

Les mer: Slik skal selvmord forebygges blant samer (Dagens Medisin)

Bokanmeldelse: Ny bok om psykisk helsearbeid (Nasjonal kompetansetjeneste ROP)

bokforside
Boken er beregnet på studenter innen psykisk helsearbeid og øvrige helse- og sosialfag.

Arbeidet med å bedre psykiske vansker, må skje gjennom mellommenneskelige møter, mener forfatterne av ny bok om psykisk helsearbeid. 

Anmeldt av: Frøy Lode Wiig

Tore Dag Bøe og Arne Thomassen er forfattere av boka Psykisk helsearbeid – Å skape rom for hverandre, nå utgitt i tredje utgave. Bøe og Thomassen legger vekt på at psykiske vansker henger i stor grad sammen med mellommenneskelige forhold, eller mangel på mellommenneskelige relasjoner. Derfor mener de at arbeidet med å finne veier ut av psykiske vansker må skje gjennom nye mellommenneskelige møter og nye mellommenneskelige erfaringer.

Bokas oppbygging

Boken består av tre deler. Del 1 «Dialogisk eksistens – å bli til gjennom samspill» drøfter noen grunnleggende spørsmål knyttet til hva det vil si å eksistere og bli til som menneske. I del 2 «Dialogisk kunnskap – å finne ord for virkeligheten sammen» går forfatterne nærmere inn på hva kunnskap er, hvordan kunnskap blir til og hvilke kunnskaper som blir viktige i psykisk helsearbeid. I del 3 «Dialogisk praksis – å finne en fremtid sammen» forsøker forfatterne å se på muligheter i psykisk helsearbeids praksis.

Boken bygger på forfatternes utgivelse Fra psykiatri til psykisk helsearbeid som kom i 2007, og er skrevet for studenter innen psykisk helsearbeid og øvrig helse- og sosialfag.

Om forfatterne

Tore Dag Bøe er sosionom, og arbeider som førsteamanuensis ved Institutt for psykososial helse ved Universitetet i Agder. Bøe tok sin doktorgrad i mars 2016 om endringsprosesser i psykisk helsearbeid ved Universitetet i Agder, Fakultet for helse og idrettsvitenskap. Arne Thomassen er psykiatrisk sykepleier, Avdelingssjef DPS Strømme Klinikk for psykisk helse, Sørlandet sykehus HF.

Tore Dag Bøe og Arne Thomassen. Psykisk helsearbeid – Å skape rom for hverandre, Universitetsforlaget, 224 s.

Les mer: Ny bok om psykisk helsearbeid (Nasjonal kompetansetjeneste ROP)

Blogg på WordPress.com.

opp ↑

%d bloggers like this: