Søk

PsykNytt – siste nytt for psykisk helse-feltet

date

15. mai 2017

Egen ressurssamling for deg som arbeider med schizofreni og psykose

Ill.foto: digi_guru, iStockphoto
Helsebiblioteket gir en strukturert innføring i vanskelige psykologiske og psykiatriske emner. Ill.foto: digi_guru, iStockphoto

 

Klikk deg inn på schizofreni og psykose – her finner du retningslinjer, skåringsverktøy, oppsummert forskning og mange andre ressurser for deg som jobber med pasienter med schizofreni eller psykose.

schizofreni og psykose finner du blant annet Nasjonal retningslinje for utredning, behandling og oppfølging av personer med psykoselidelser og en rekke andre retningslinjer.

Blant skåringsverktøyene finner du:

Helsebiblioteket har mye innhold på området psykisk helse. Under www.helsebiblioteket.no/psykisk helse finner du 22 underemner som alle gir deg fagnyheter, retningslinjer, skåringsverktøy, tidsskrifter og oppsummert forskning på feltet.

Hvert av disse underemnene gir deg tilgang til viktige faglige ressurser.

Oppslagsverkene UpToDate og BMJ Best Practice har gode artikler om psykiske lidelser og behandlingen av dem. Tidsskriftene JAMA Psychiatry og The Journal of nervous and mental disease bringer siste nytt innen faget. Helsebiblioteket abonnerer dessuten på tidsskriftene til den amerikanske psykologforeningen: PsycARTICLES.

Dette er en oppdatert utgave av en artikkel som stod i PsykNytt 25. april 2016

Standard tobakksinnpakning kan gi lavere tobakksbruk (Cochrane Library)

Røyking skal miste appell. Ill.foto: winterling, iStockphoto.

Cochrane Library har nettopp publisert en systematisk oversikt om standardiserte pakningers påvirkning av folks røykevaner.Tobakksbruk er den viktigste enkeltårsak til sykdom og død som enkelt kan unngås. 

Standardiserte tobakkspakninger er et tiltak for å gjøre tobakk mindre fristende. Standardiserte pakninger kan ha samme farge, form og størrelse, og kan være uten logo.

Australia var i 2012 det første landet som innførte standard tobakkspakninger. Frankrike innførte standard pakninger i 2017, og flere andre land planlegger innføring av standard pakninger.

Forskerne fant 51 studier som inkluderte rundt 800 000 deltakere. Studiene varierte betraktelig,

Funnene tilsier at standardiserte pakninger kan redusere forekomst (prevalens) av røyking. Bare ett land hadde innført standardiserte pakninger da studien ble gjennomført, så dataene kommer fra én stor observasjonsstudie som gir dokumentasjon for denne effekten.  En reduksjon i røyking støttes av rutinemessig innsamlede data fra australske myndigheter.

Data om effekt av standardiserte pakninger på utfall som ikke er direkte atferd, som for eksempel røykpakkenes appell er klarere og sannsynliggjør en effekt som tilsvarer den observerte nedgangen i forekomst av røyking. I de inkluderte studiene mente forsøkspersonene at standardiserte pakninger var mindre tiltalende enn merkevarepakninger. Ingen av funnene tydet på at standardiserte pakninger ville øke tobakksbruk.

Les mer: Tobacco packaging design for reducing tobacco use 

Langvarig taushet om seksuelle overgrep (Tidsskrift for Norsk psykologforening)

Mange forteller aldri om overgrep de har vært utsatt for som barn. Ill.foto: iStockphoto

Mange overgrepsutsatte bruker lang tid før de forteller om overgrepene. Denne første norske studien på området gir kunnskap om hvilke faktorer som har betydning for latenstid.

Av Iris M. Steine, Dagfinn Winje, Inger Hilde Nordhus, Anne Marita Milde, Bjørn Bjorvatn, Janne Grønli og Ståle Pallesen

Mange overgrepsutsatte bruker lang tid før de forteller om overgrepene. Denne første norske studien på området gir kunnskap om hvilke faktorer som har betydning for latenstid. Mange som har opplevd seksuelle overgrep i barndommen, forteller aldri noen om dette, eller venter svært lenge før de forteller det til noen. En stor landsrepresentativ studie i USA fant at 27,8 % av dem som hadde blitt utsatt for seksuelle overgrep som barn, aldri hadde fortalt noen om overgrepene (Ruggiero et al., 2004; Smith et al., 2000).

Lignende resultater ble funnet i et representativt utvalg i Sverige (Priebe & Svedin, 2008). I denne studien benytter vi begrepet «latenstid» om tiden det gikk fra første gang man ble utsatt for overgrep til første gang man fortalte noen om overgrepet/-ene. Studier har funnet lengre latenstid der overgrepene involverte vold og trusler (Hanson et al., 2003), samleie (Priebe & Svedin, 2008), tvang (Ruggiero et al., 2004), og der overgriperen var en person man hadde en nær relasjon til (f.eks. et familiemedlem) (Smith et al., 2000).

Det finnes også indikasjoner på at terskelen for å fortelle om overgrep er ytterligere forhøyet for dem som har hatt en kvinnelig overgriper (Denov, 2003), men betydningen av å ha hatt en kvinnelig versus mannlig overgriper har generelt blitt lite studert (Haugland, Nygaard, Vik, & Lindstrøm, 2011).

Et fåtall studier har undersøkt sammenhengen mellom lang latenstid og senere psykologiske vansker hos den utsatte. Studiene viser at de som aldri hadde fortalt, eller som hadde ventet svært lenge før de fortalte noen om overgrepene, hadde flere symptomer på posttraumatisk stresslidelse, alvorlig depresjon (Ruggiero et al., 2004), mellommenneskelige problemer og seksuelle problemer (Wyatt & Newcomb, 1990). Økt kunnskap om hvilke faktorer som har betydning for latenstid, kan gi en indikasjon på hvilke tiltak som kan øke mulighetene for at overgrep mot barn kan bli avslørt på et tidligere tidspunkt. Formålene med denne studien var derfor å undersøke: 1) latenstiden fra første gang man opplevde overgrep til første gang man fortalte noen om overgrepene, 2) latenstidens sammenheng med symptomskårer, 3) sammenheng mellom alder da overgrepene startet og varigheten av overgrepene, og 4) prediktorer for forskjeller i latenstid. Så vidt oss bekjent, er dette den første norske studien på denne tematikken.

Les mer: Langvarig taushet om seksuelle overgrep (Tidsskrift for Norsk psykologforening)

Rusbehandling under tvang har ikke langvarig effekt (Nasjonal kompetansetjeneste ROP)

Kokainsniffing
Ruspasienter bør følges opp bedre etter tvangsbehandling, mener forfatteren. Ill.foto: Istockphoto

Personer som frivillig oppsøker rusbehandling har bedre psykisk helse etter døgnbehandlingen, sammenlignet med personer som får rusbehandling på døgninstitusjon under tvang. Rusekspert etterlyser sterkere ettervern i den norske rusbehandlingen. 

Av Sissel Drag 

En ny, norsk studie fra forskere ved Sørlandet Sykehus viser at personer som frivillig oppsøker rusbehandling ved døgninstitusjon har mindre sannsynlighet for å ha psykiske plager seks måneder etter behandling, sammenlignet med personer som får rusbehandling ved døgninstitusjon ved tvang. Førsteforfatter Adrian Razvan Pasareanu forteller at studien er den første norske evalueringen av kliniske resultater etter tvangsinnleggelse i rusfeltet: − Det er en økende bekymring rundt de etiske spørsmål knyttet til tvangsparagrafen og om man ser noen effekt av at pasienter kan tvangsinnlegges til rusbehandling.

Dette er ikke blitt tilstrekkelig undersøkt, sier Pasareanu, doktorgradsstipendiat og overlege ved Avdeling for rus og avhengighetsbehandling ved Sørlandet Sykehus. Han mener funnene i studien viser at det er behov for bedre oppfølging av ruspasienter etter endt tvangsbehandling ved døgninstitusjon.

Les mer: Rusbehandling under tvang har ikke langvarig effekt (Nasjonal kompetansetjeneste ROP)

Alkohol øker appetitten (Tidsskrift for Den norske legeforening)

Ost og kjeks smaker sjelden så godt som sammen med rødvin. Ill.foto: Colourbox.

Etanol er kaloririkt, men stimulerer likevel hjernens appetittsignaler istedenfor å hemme dem, slik andre energirike næringsstoffer gjør.

Av Haakon B. Benestad

Inntak av næringsrik føde reduserer sult-følelsen og bremser fortsatt spising. Men over tid kan høyt inntak av etanol, som er nesten like energirikt som fett, føre til mer fedme enn kaloriinntaket skulle tilsi. Skyldes dette en spesifikk etanoleffekt på nerveceller i homeostasemekanismen i hypothalamus? Er det holdepunkter for at en aperitiff før maten stimulerer matlysten?

Hypothalamiske AGRP-nevroner er en sentral komponent i reguleringen av næringsopptak, aktiveres av sult og gir sultfølelse. En ny studie viser at disse nervecellene aktiveres – paradoksalt nok – av etanol. Isolerte hann- og hunnmus økte matinntaket i perioder med etanolinntak.

 

Les mer: Alkohol øker appetitten (Tidsskrift for Den norske legeforening)

Slår et slag for psykofarmakologiske avdelinger (Nasjonal kompetansetjeneste ROP)

Forsker vil ha bedre legemiddelbruk. Foto: subtik, iStockphoto

Forsker Jørgen Bramness’ vil ikke ha medisinfrie avdelinger. I siste nummer av Psykisk helse etterlyser han avdelinger hvor medisiner brukes bedre.

Av Frøy Lode Wiig  

– Hvis man virkelig skulle gjøre noe, skulle man opprette avdelinger der legemidlene sto helt sentralt. Ikke fordi det skulle brukes mer legemidler, men bedre. Der kunne man innenfor trygge rammer finne de optimale dosene og de optimale legemidlene for hver enkelt, sier psykiater og forsker ved Nasjonal kompetansetjeneste ROP, Jørgen Bramness, i et intervju med bladet Psykisk helse.

Han mener det er for lite kunnskap om farmakologi blant leger og psykiatere, og understreker at legemidler som har effekt, som regel også har bivirkninger. Men mange bivirkninger oppdages ikke av legen eller brukeren. Det kan være fordi de er så like plagen selv, eller fordi man mistolker dem for nye sykdommer, sier Bramness.

Les mer: Slår et slag for psykofarmakologiske avdelinger (Nasjonal kompetansetjeneste ROP)

Blogg på WordPress.com.

opp ↑

%d bloggers like this: