Søk

PsykNytt – siste nytt for psykisk helse-feltet

date

5. juni 2017

Helse og bilkjøring – her er reglene

Å bli fratatt førerkortet kan ha store konsekvenser for enkeltpersonen. Foto: ImageegamI, iStockphoto

Her er viktige kunnskapsressurser om bilkjøring og helse. 

Den nye førerkortveiederen ble gjort gjeldende fra 1.10.2016. Alle som skal søke om førerkort, må fylle ut en egenerklæring om helse på trafikkstasjonen.

Hvis man har en sykdom eller tilstand som kan virke inn på kjøreevnen, må man i tillegg få helseattest fra lege. Dette gjelder blant annet diabetes, hjerte- og karsykdommer, samt søvnforstyrrelser som søvnapné og narkolepsi. Psykiske lidelser som bipolar lidelse og schizofreni vil også kreve helseattest fra lege. Førerkortveilederen gir bestemmelser om hver enkelt sykdom. Førerkortveilederen bygger på bestemmelsene i Førerkortforskriften, som ble endret 1.10.2016. Gangen i søknad om førerkort er gjort rede for i Helsedirektoratets flytskjema for saksgangen.

Rusmidler, sovemidler og doping

Hvor lenge etter at man har tatt bestemte typer legemidler eller rusmidler, må man være forsiktig med å kjøre bil? Oslo Universitetssykehus har lagt ut en oversikt over hvor lenge forskjellige rusmidler fortsatt er i kroppen. Mens promillegrensen for alkohol er ganske velkjent (0,2 promille for bilkjøring), er det ikke så mange som kjenner «promillegrensene» for andre rusmidler. Disse finner du i listen som OUS har lagt ut.

Legemidler

En rekke legemidler kan ha uheldig innvirkning på evnen til å kjøre bil. RELIS (Regionale legemiddelinformasjonssentre) har behandlet mange spørsmål om bilkjøring og legemidler. NHI.no har lagt ut nyttig informasjon om legemidler en tabell over legemidler med innvirkning på evnen til å kjøre bil.

Aktuelle lenker:

https://helsedirektoratet.no/retningslinjer/forerkortveilederen (Førerkortveilederen)

https://helsedirektoratet.no/forerkort (Helsekrav til førerkort)

Aktuelle søkeord: sertifikat, legemidler, narkotika, bilkjøring, førerkort, førerkortvurdering

 

 

Bruk av psykofarmaka fortsetter selv om sykehjemspasienter blir bedre (BMC Geriatrics)

Antipsykotika-behandling bør ikke foregå lengre enn nødvendig. Ill.foto: gizos, iStockphoto

Selv om risiko for bivirkninger av slike legemidler kan være større hos eldre enn hos andre pasientgrupper, fortsetter ofte medisineringen etter at pasientene har vist bedring.

Norske forskere har publisert en artikkel om psykofarmaka-bruk på sykehjem i det anerkjente open access-tidsskriftet BMC Geriatrics.

Metode

1163 beboere på sykehjem ble inkludert i en 72 måneders longitudinell studie med fem vurderinger underveis. Bruk av psykofarmaka, nevropsykiatriske symptomer, alvorlighetsgrad av demens og fysisk helse ble vurdert hver gang.

Funn

Prevalens over tid og vedvarende bruk av antipsykotika, antidepressiva, angstdempende legemidler og sedativer ved to påfølgende målinger var høy både hos beboere med demens og beboere uten demens. Det var en assosiasjon mellom bruk av psykofarmaka ved den første målingen og fortsatt bruk av disse legemidlene. Lengre botid økte sjansene for vedvarende bruk av antipsykotika.

Konklusjon

Psykofarmaka brukes ofte som langtidsbehandling av sykehjemsbeboere, og bruken av disse legemidlene er assosiert med alvorlighetsgraden av nevropsykiatriske symptomer, men ikke med alvorlighetsgraden av demens. Mer oppmerksomhet bør vies til oppfølging av psykofarmakabehandling, og spesielt av langtidsbruk av antipsykotika, siden varigheten av slik behandling bør være så kort som mulig.

Les mer: Persistent use of psychotropic drugs in nursing home residents in Norway

Aktuelle lenker:

Helsebibliotekets sider om alderspsykiatri.

Tidsskrifter om alderspsykiatri (Helsebiblioteket)

Intervju med førsteforfatter av artikkelen i BMC Geriatrics (Gemini.no)

Aktuelle søkeord: psykofarmaka, eldre, demens, sykehjem, legemidler

Mest ADHD-legemidler blant desember-barna (FHI)

Mønsteret er det samme for både jenter og gutter. Ill.foto: dzigns, iStockphoto.

Barn født på slutten av året får oftere ADHD-legemidler eller ADHD-diagnose enn barn født tidlig på året – og hyppigst er det blant barna født i oktober-desember. Det viser en ny studie fra Folkehelseinstituttet.

Forskere ved Folkehelseinstituttet har undersøkt ADHD-diagnoser og bruk av legemidler ved ADHD blant 510 000 norske barn i alderen 6–14 år (født i perioden 1998–2006). Analysene viser at både medisinering og diagnostisering av ADHD er mer utbredt blant barn født på slutten av kalenderåret enn blant barn født tidlig på året.

Sammenhengen med fødselsmåned vedvarte gjennom barndommen og inn i ungdomsårene. I niende klassetrinn fikk 3,6 prosent av guttene født i januar til mars ADHD-legemidler.

– Medisineringen økte med fødselsmåned. Blant niendeklassegutter født i oktober til desember fikk 5,1 prosent slike legemidler, sier Kari Furu, forsker ved Folkehelseinstituttet.

– For jenter fant vi det samme mønsteret. Blant niendeklassejenter født i januar til mars fikk 1,1 prosent ADHD-legemidler, mens blant de som er født i oktober til desember fikk 2,1 prosent slike legemidler. Sannsynligheten for å få ADHD-legemidler eller diagnose var 1,4 ganger høyere for gutter født sent på året enn de født tidlig på året. Tilsvarende tall for jenter var 1,8.

Les mer: Mest ADHD-legemidler blant desember-barna (FHI)

Mellom to stoler (Tidsskrift for Norsk psykologforening)

Ung mann på madrass med røyk og glass
En god diagnose og behandling avhenger av at man forstår hvordan ruslidelser og psykiske lidelser påvirker hverandre. Ill.foto: Katarina Sundelin, Colourbox

Rusbehandling og psykologisk behandling er organisert hver for seg. Dette skaper problemer for pasienter med begge typer utfordringer.

Tekst Hanne Jacobsen Lillevold

Mye tyder på at en stor andel av pasienter med ruslidelse har en samtidig psykisk lidelse. Rusbruk kan fungere kamuflerende og villedende på et eventuelt underliggende symptombilde, og symptomer som følger med en ruslidelse, kan forveksles med symptomer på en psykisk lidelse. Det kan således være vanskelig og tidkrevende å få et tydelig og helhetlig diagnostisk bilde i møte med pasienter med samtidig ruslidelse og psykisk lidelse, ofte samlet under begrepet ROP-lidelse.

Bildet kan være sammensatt, og det kan være behov for behandling av begge lidelser samtidig. Dette utfordrer et behandlingssystem som bygger på en inndeling i separate og spesialiserte enheter, der feltene rus og psykisk helsevern anses som to forskjellige felter med egen avdelings- eller divisjonstilhørighet.

Denne organiseringen forutsetter at det på henvisningstidspunktet er tydelig hvilken avdelingstilhørighet pasienten skal ha. I denne artikkelen vil jeg gjennomgå et utvalg av studier av sammenhenger mellom ruslidelser og psykiske lidelser som belyser ulike utfordringer og funn knyttet til det å skille symptomer som følge av en ruslidelse fra symptomer på en psykisk lidelse. I lys av disse funnene vil jeg diskutere anbefalt behandling for pasienter med ROP-lidelser, og stille spørsmål ved hvorvidt ROP-pasientgruppen egentlig får et hensiktsmessig og godt behandlingstilbud under dagens delte organisering av fagfeltene rus og psykisk helse.

Les mer: Mellom to stoler (Tidsskrift for Norsk psykologforening)

– Omorganiseringen har ikke løst utfordringene ved overgrepsmottak (Dagens Medisin)

gynekologisk undersøkelsesbenk
Ansvaret for overgrepsmottak er overført fra kommunehelsetjenesten til spesialisthelsetjenesten. Ill.foto: Colourbox.

Ny rapport konkluderer med at det fortsatt trengs store forbedringer ved flere norske overgrepsmottak for å gi kunne gi et forsvarlig og likeverdig tilbud.

Nasjonalt kompetansesenter for legevaktmedisin (Nklm) har gjennomført telefonintervju med ledelsen ved samtlige 24 overgrepsmottak. Konklusjonen i rapporten er blant annet manglende kompetanse, manglende oppfølging og manglende beredskapsvakt.

I 2009 foreslo Nklm flere tiltak for flere forbedringsområder som var avdekket ved norske overgrepsmottak. Dette var utfordringer forbundet med faglig kvalitet, organisering og finansiering. I en stortingsmelding fra 2013 ble det foreslått å flytte ansvaret for overgrepsmottakene fra kommunehelsetjenesten til spesialisthelsetjenesten. Denne omorganiseringen var i gang i fjor, og den nye rapporten har sett på konsekvensene av omorganiseringen.

Source: – Omorganiseringen har ikke løst utfordringene (Dagens Medisin)

Benzodiazepiner i psykiatri (RELIS)

søvnløs mann
Kontinuerlig bruk av diazepiner frarådes. Ill.foto: Colourbox.

RELIS (Regionale legemiddelinformasjonssentre) har publisert et stort antall spørsmål og svar på legemiddelspørsmål. Nylig fikk de dette spørsmålet:

SPØRSMÅL: Hvordan begrense risiko for avhengighet ved bruk av benzodiazepiner og z-hypnotika i psykiatrien? Hva menes med intermitterende behandling? Det aktuelle spørsmålet reflekterer stadige diskusjoner med inneliggende og polikliniske pasienter hvor pasientene opplever et behov for benzodiazepiner som tilsier fare for avhengighetsutvikling, hvor vi som klinikere må sette grenser. Som spesialister gir vi også anbefaling om videre behandling til fastleger. Ønsker spesielt fokus på klonazepam og z-hypnotika. Fra en psykiater.

SVAR: Generelt Intermitterende bruk av benzodiazepiner anbefales framfor kontinuerlig bruk hvis det foreligger god klinisk indikasjon for å bruke disse legemidlene, og pasienten er egnet for samarbeid om dette. Det samme gjelder bruk av z-hypnotika. Ved intermitterende bruk unngår man toleranseutvikling (manglende effekt hvis ikke dosen økes), men kan erfare seponeringsreaksjoner i form av lette symptomer, rebound eller abstinens. Valg av legemiddel og dosering er viktig innen gruppen på bakgrunn av forskjell mellom de individuelle legemidlene. I henhold til den nasjonale veilederen bør daglig bruk av benzodiazepiner utover 2-4 uker unngås. For øvrig skal intermitterende bruk tilstrebes. Bakgrunn for en slik anbefaling er redusert risiko for toleranseutvikling. Toleranse inntrer gjerne først for den søvngivende virkningen, senere for den angstdempende virkningen. Det er tilsynelatende uenighet om i hvilken grad det utvikles toleranse for den angstdempende virkningen av benzodiazepiner. Muligens er dette individavhengig. Toleranseutvikling kan føre til gjennombruddsangst mellom dosene dersom benzodiazepiner brukes mot angst. Risikoen for gjennombruddsangst vil imidlertid være begrenset med klonazepam som har lang halveringstid.

Merk at de fleste av oss kan oppleve lette seponeringsreaksjoner etter å ha brukt benzodiazepiner (BZ) og z-hypnotika i noen dager, men bortsett fra ubehaget er vi ikke avhengige (ifølge kriterier i ICD 10) med misbruksadferd. Seponerings- og abstinenssymptomer er mest uttalt ved høy jevnlig dosering når legemidler med kort halveringstid (uten aktive metabolitter) bråseponeres. Skifte til langtvirkende (BZ) med aktive metabolitter med påfølgende gradvis seponering er følgelig et tiltak hos pasienter som lett får denne type ubehag. Seponeringssymptom og ubehag er av rebound-karakter: symptomene som først utløste forskrivning kommer tilbake i mer uttalt grad (forverring av grunnsymptomer). Ettersom risiko for toleranseutvikling, avhengighet og misbruk forventes å være sammenlignbart for zopiklon og benzodiazepiner med indikasjon angst, er det tilsynelatende ingen gevinst ved å behandle med zopiklon fremfor for eksempel oksazepam.

Klonazepam og z-hypnotika
Det er riktig at likhetene er større enn forskjellene mellom benzodiazepiner (BZ). De har følgelig mye av de samme bivirkningene, inkludert avhengighet. Innad i gruppen BZ og Z-hypnotika er det allikevel forskjeller. Klonazepam er et meget potent BZ, og har indikasjon epilepsi. Det blir feil å gi anbefalt dose av klonazepam ved epilepsi (f.eks. 8 mg i døgnet) ved angst-problematikk. Klonazepam kan gjerne startes i doser på 0,25 til 0,5 mg x 2. Maksimum dose for denne indikasjonen angis til 2 mg x 2 . Gradvis opptrapping reduserer sedative effekter (3). Zolpidem skiller seg fra zopiklon mht til effekter, hvorav sistnevnte er mer lik BZ mht til effekt . Zolpidem og zaleplon har en litt annen reseptoraffinitet enn zopiklon, og mangler i vanlige doser antikonvulsive og muskelrelakserende egenskaper.

For benzodiazepiner er det store individuelle forskjeller mht toleranseutvikling og avhengighet ved langtidsbruk. Dette gjør det dessverre meget vanskelig å angi grenser for doser, doseringshyppighet og –varighet, og risiko for avhengighet hos en pasient.

For z-hypnotika er det heller ikke noen klar dosestørrelse som gjør at man bør reagere. Det kan like gjerne være snakk om små doser over lang tid. Hvis det skal skilles mellom bruk av z-hypnotika kan zolpidem være å foretrekke til pasienter som kun har innsovningsproblemer. Til pasienter med flere oppvåkninger gjennom natten og/eller våkner tidlig om morgenen kan det anbefales et søvnmiddel med lengre halveringstid, slik som zopiklon. For begge gjelder det at langvarig bruk kan gi avhengighet, og at daglig bruk utover 2-4 uker derfor ikke anbefales.

Lavest mulig effektive dose, intermitterende bruk (legge seg uten tabletter en til tre kvelder i uken) vil redusere seponeringsreaksjoner og abstinens. Informer pasienter om at evt forbigående ubehag når legemiddel går ut av kroppen. Abstinens ved opioider er kortvarig og intens, mens for benzodiazepiner er den mindre intens men langvarig. Seponeringsregimer etter langvarig bruk kan derfor gå over flere mnd.

Antipsykotika med sederende effekt anbefales ikke å bruke ved behandling av søvnvansker uten at det foreligger agiterte psykoser eller hypomanier/manier.

Benzodiazepiner i psykiatri Dato for henvendelse: 20.02.2017

Les mer: Benzodiazepiner i psykiatri

Blogg på WordPress.com.

opp ↑

%d bloggere like this: