Søk

PsykNytt – siste nytt for psykisk helse-feltet

måned

august 2017

Cochrane Clinical Answers – finn svar fra oppsummert forskning

to studenter på gressplen
Clinical Answers gir forståelige svar på vanskelige spørsmål. Ill.foto: Colourbox.

Cochrane Library har en tjeneste som heter Clinical Answers, der konkrete kliniske spørsmål blir forsøkt besvart ved hjelp av oppsummert forskning.

Spørsmål som blir besvart, er for eksempel:

Svarene er skrevet i relativt enkelt språk, så de er greie å forstå også uten mye kunnskap om statistikk og forskningsmetode. Svarene er basert på systematiske oversikter fra Cochrane Collaboration, men er kortere og mer oppsummert enn i selve oversiktene.

Svarene er skrevet slik at de skal kunne brukes til å ta beslutninger i praktisk arbeid med pasienter. Hvert Cochrane Clinical Answer inneholder et klinisk spørsmål, et kort svar og en mulighet for å drille seg ned i dokumentasjonen (forskningsresultatene).

Cochrane Library er den viktigste databasen for oppsummert forskning innen medisin og helsefag. Du har gratis tilgang til Cochrane Library gjennom Helsebiblioteket, som har frikjøpt databasen for alle i Norge (med norsk IP-adresse)

Aktuelle lenker:

Cochrane Clinical Answers for psykisk helse

Les omtale

Aktuelle søkeord: spørsmål-svar-tjeneste, Cochrane Library, psykisk helse, oppsummert forskning

 

Legemiddelfri behandling i psykiatrien

Pasienters rett til medvirkning er lovfestet. Ill.foto: Colourbox.

Bruken av legemidler i psykiatrien er mye diskutert, og det er tatt til orde for helt medisinfri behandling av psykiatriske pasienter.

Helsedirektoratet har laget en nettside for legemiddelfri behandling. Tipsene der er beregnet på vedlikeholdsbehandling og ikke akuttbehandling.

Helse Sør-Øst anbefaler at disse rådene følges:

  • Alle pasienter skal så langt det er mulig og forsvarlig, kunne velge mellom ulike behandlingsalternativer, også medisinfri behandling.
  • Medikalisering av normale livsproblemer bør unngås.
  • Psykofarmaka skal bare forskrives på god indikasjon, og seponeres dersom effekten uteblir.
  • Dersom doseringen overskrider WHOs anbefalinger (definerte døgndoser), må dette begrunnes.
  • Bivirkninger skal monitoreres systematisk.
  • Leger plikter å holde seg oppdatert innenfor psykofarmakologi.
  • Psykofarmakabruk bør registreres ved det enkelte sykehus og sammenliknes med andre sykehus.

Helse- og omsorgsdepartementet ga i et brev til de regionale helseforetakene (RHF) den 26.11 2015  (Regjeringen.no) helseforetakene frist til 1.juni 2016 med å etablere tilbud om medikamentfri behandling/nedtrapping av medikamentell behandling.

Flere sykehus har nå startet tilbud om legemiddelfri behandling. Blant annet har Lovisenberg Diakonale Sykehus i Oslo, Telemark sykehus, Sykehuset Vestfold og Ahus etablert slike tilbud, ifølge Fellesaksjonen for medisinfrie tilbud. Fellesaksjonen ble startet av flere brukerorganisasjoner i 2010.

Aktuelle lenker

Hvorfor egne enheter? Artikkel i Dagens medisin.

Medisinfrie behandlingstilbud i en akuttfase – forsvarlig politikk? Artikkel i Dagens medisin.

Kunnskapssenteret gjennomførte i 2015 et systematisk litteratursøk etter Forskning om behandling med musikkterapi uten samtidig behandling med antipsykotiske legemidler (legemiddelfri behandling) hos pasienter med psykoselidelser.

Medisinfrie behandlingstilbud. Artikkel på nettstedet psykosebipolar.no

I Danmark er det utarbeidet en retningslinje for behandling av unipolar depresjon uten medikamenter.

Aktuelle søkeord: legemiddelfri behandling, psykiatri, psykofarmaka

Ingen varig effekt av tidlig intervensjon? (British Journal of Psychiatry)

kalender
Når tiltakene opphører, ser også effekten ut til å forsvinne. Ill.foto: Runar Eggen.

British Journal of Psychiatry publiserte nylig en randomisert kontrollert studie av effektene av et tre års tidlig intervensjonsprogram for personer med en første psykotisk episode. 

Tidligere forskning har tydet på at de positive effektene av to års tidlig intervensjons-tiltak har forsvunnet når tiltakene opphørte. Den optimale varigheten av tidlig intervensjon for å oppnå varige resultater er ennå ikke fastslått.

Den aktuelle studien undersøkte hvor lenge de positive effektene av et forlenget, treårig intervensjonsprogram holdt seg.

Metode

160 pasienter, som alle hadde mottatt et 2 års tidlig intervensjonsprogram for førstegangs psykotisk episode, ble rekruttert til et 12 måneders randomisert kontrollert forsøk, der forsøksgruppen fikk forlenget intervensjonsprogrammet i 12 måneder, mens sammenlikningsgruppen fikk to år med avtakende tiltak (step-down care). Deltakerne ble fulgt opp 2 og 3 år etter å ha blitt inkludert i forsøket.

Funn

Det var ingen signifikante forskjeller mellom gruppene i utfall som gjaldt fungering, symptomenes alvorlighet eller benyttelse av helsetjenester.

Konklusjon

De terapeutiske fordelene oppnådd ved den forlengede, tre års tidlige intervensjonen varte ikke etter at tiltaket var opphørt.

McMaster Plus

Studien ble vurdert både som klinisk relevant og nyhetsverdig av McMaster Plus, en tjeneste som vurderer forskningsartikler. McMaster Plus leveres av det kanadiske McMaster-universitetet. McMaster Plus-nettverket består av rundt 2 000 praktiserende klinikere fra hele verden som plukker ut artikler og vurderer dem ut fra pålitelighet, klinisk relevans og nyhetsverdi. Artiklene plukkes ut fra de mest anerkjente tidsskriftene innen medisin og helsefag, samt fra databasen Cochrane Library. Ved å abonnere på McMaster PLUS får du nyhetene rett i e-postkassen. Du velger selv tema og hvor ofte du vil motta nyheter.

Les abstract hos PubMed.

Aktuelle søkeord: psykose, schizofreni, tidlig intervensjon

Samspillsterapi på rusinstitusjon (Tidsskrift for Norsk psykologforening)

Mor og barn leker
Samspillsveiledning kan gjøre mødre mer sensitive for barnets behov. Ill.foto: Colourbox.

Tidlig samspillsveiledning styrker foreldrekompetanse hos mødre med rusmisbruk.

Tekst Aniela Wisniewski Woldseth

Foreldrenes kapasitet til å forstå barnet som et separat og differensiert individ med egne tanker og følelser, og til å reflektere over hvordan de selv påvirker barnet, er en essensiell forutsetning for sensitiv omsorg og trygg tilknytning mellom foreldre og barn (Slade, 2006).

En slik refleksiv fungering hos foreldrene bidrar til at barna i sin tur utvikler kompetanse til mentalisering (Brandtzæg, Smith, & Torsteinson, 2011). Mødre med stoffmisbruk viser generelt en svak refleksiv funksjon (Pajulo, Suchman, Kalland, & Mayes, 2006) og svakt utviklet mødresensitivitet (Siqveland, Haabrekke, Wentzel-Larsen, & Moe, 2014).

Ved familieavdelinga på Lade Behandlingssenter jobber vi målrettet med mentalisering, og tenker at dette også gjør foreldre mer sensitive overfor spedbarnas signaler. I denne artikkelen skal jeg presentere et kasus som viser hvordan samspillsveiledning kan fremme foreldrementalisering. Da en sak fra familieavdelinga vil kunne gjenkjennes, har jeg valgt et fiktivt kasus.

Les mer: Samspillsterapi på rusinstitusjon (Tidsskrift for Norsk psykologforening)

Vortioksetin mot angst (RELIS)

redd mann
Det er ingen dokumentasjon for at vortioteksetin er effektivt mot angst. Ill.foto: Colourbox.

RELIS (Regionale legemiddelinformasjonssentre) har publisert et stort antall spørsmål og svar på legemiddelspørsmål. Nylig fikk de dette spørsmålet:

SPØRSMÅL: RELIS har tidligere skrevet at effekten av vortioksetin (Brintelix) mot depresjon er lik med andre antidepressiva, eller at det virker mindre. Hvordan er det med effekten av vortioksetin på angst? Det står mye forskjellig på forum på nettet. Det merkelige er at det står ulikt på indikasjon i Felleskatalogen og pasientutgaven der. I pasientutgaven står det at den virker mot angst, men det står kun depressive symptom i den utgaven som helsepersonell bruker.

SVAR: RELIS skrev i 2014 en vurdering av vortioksetin, som da var et nytt legemiddel mot depresjon. Vi konkluderte da med at det ikke er dokumentert at vortioksetin har like god eller bedre effekt mot depresjon sammenlignet med andre antidepressiva på markedet. Effekt på angst ble ikke vurdert i denne artikkelen, da vortioksetin ikke hadde godkjent indikasjon for behandling av angst. Vortioksetin er fortsatt ikke godkjent til behandling av angst, men har indikasjon behandling av depressive episoder hos voksne. I Felleskatalogens pasientutgave står det også at Brintellix er til behandling av depressive episoder hos voksne, men blant typiske symptomer på depresjon som er listet opp er også indre spenninger (angst) nevnt. Det finnes enkelte kliniske studier som har undersøkt effekten av vortioksetin på generalisert angstlidelse (GAD). En metaanalyse publisert i 2016 identifiserte fire kliniske studier, og har sammenfattet funnene i disse. Metaanalysen viste ingen signifikant bedring i GAD ved bruk av vortioksetin, uavhengig av dose (2,5, 5 eller 10 mg daglig), og forfatterne konkluderte med at tilgjengelig dokumentasjon ikke støtter bruk av vortioksetin i behandling av generalisert angstlidelse. Vi har ved oppdaterte litteratursøk ikke lyktes å identifisere kliniske studier publisert etter at denne metaanalysen ble gjennomført.

KONKLUSJON: Angst kan være en del av symptombildet ved depresjon. Vortioksetin har kun godkjent indikasjon til behandling av depresjon, og ikke angst isolert. Kliniske studier har heller ikke vist at vortioksetin har gunstig effekt på behandling av generalisert angstlidelse.

Les mer: Vortioksetin mot angst

Dato for henvendelse: 09.05.2017 RELIS database 2017; spm.nr. 6570, RELIS Midt-Norge

Bokanmeldelse: Klassiker om forebyggende helsearbeid (Tidsskrift for Den norske legeforening)

bokforside
Boka er godt forankra i fagkunnskap.

Denne læreboka i førebyggjande helsearbeid kom ut første gongen i 1999. No er det den fjerde utgåva som kjem på marknaden.

Anmeldt av Geir Sverre Braut

Det er ikkje så vanleg at norske lærebøker innanfor medisinske emne kjem ut gong etter gong. Det tilseier at vi etter kvart kan kalle boka ein klassikar. Forfattaren gir ei innføring i det medisinske og helsefaglege grunnlaget for førebyggjande helsearbeid og korleis dette blir praktisert her til lands. Språket er folkeleg, men likevel så presist at faglege nyansar ikkje blir borte. Terminologien som blir brukt er gjennomtenkt og konsistent gjennom heile boka.

Forfattaren presenterer grunnfjellet i folkehelsearbeidet på ein trygg måte, med godt ankerfeste i oppdatert fagkunnskap. Referansane er trauste og velprøvde, og viser såleis til litteratur som den ihuga lesaren kan gå til for å kome djupare inn i stoffet. Boka eignar seg derfor godt som ei lærebok i alle typar utdanningar der ein treng ein samlande innføringstekst i førebyggjande og helsefremjande arbeid.

Les meir: Ein klassikar i ny utgåve (Tidsskrift for Den norske legeforening)

Mæland, John Gunnar Forebyggende helsearbeid Folkehelsearbeid i teori og praksis. 4. utg. 245 s., ill. Oslo: Universitetsforlaget, 2016. Pris: NOK 459 ISBN 978-82-15-02616-9

Blogg på WordPress.com.

opp ↑

%d bloggere like this: