Søk

PsykNytt – siste nytt for psykisk helse-feltet

date

4. september 2017

Ny nasjonal retningslinje for elektrokonvulsiv terapi (ECT)

Ved elektrokonvulsiv behandling (ECT) gis en kontrollert mengde strøm gjennom elektroder plassert på hodet som gir et generalisert krampeanfall, et såkalt «grand mal»‐anfall. Pasienten får narkose og muskelavslappende midler før behandlingen.

ECT har blitt brukt til behandling av en rekke psykiske lidelser, men er best
dokumentert for behandling av depressive tilstander. Det er en del faglig uenighet om hvordan
ECT gir symptomlette.

Statistikken for bruk av ECT i Norge er usikker. Tallene knyttet til omfang og hvilke pasientgrupper som får behandling varierer. Teknisk utstyr, rutiner og formell kompetanse knyttet til administrering av ECT varierer også.

Aktuelle søkeord: ECT, elektrosjokk, elektrokonvulsiv terapi, elektrokonvulsiv behandling, retningslinjer

Depotbehandling gir færre reinnleggelser (Dagens Medisin)

Depot må vurderes istedenfor tabletter ved psykoser, mener professor. Ill.foto: art-4-art, iStockphoto

En stor register-studie fra Sverige har sammenlignet ulike typer antipsykotika hos personer med schizofreni.

Av Lisbeth Nilsen

Legemidler med virkestoffet klozapin (i tablettform) og langtidsvirkende injeksjoner, såkalt depotbehandling, er forbundet med færre reinnleggelser på sykehus enn andre former for antipsykotiske legemidler. Det viser en registerstudie fra Karolinska Institutet.

Sine egne kontroller

Studien, som er publisert i JAMA Psychiatry, omfatter 29.823 pasienter i alderen 16 til 64 år som fikk en schizofreni-diagnose i perioden fra 2006 til 2013. Pasientene har vært sine egne kontroller i studien. Risikoen for at pasientene ble reinnlagt var cirka 20-30 prosent lavere hos pasienter som fikk langtidsvirkende injeksjoner med antipsykotika, sammenlignet med dem som fikk samme type medisin i tablettform. Forskjellen var særlig uttalt for dem som hadde sin første sykdomsepisode.

«Må vurderes ved psykoser»

Størst sannsynlighet for å nå frem med behandlingen ble sett hos pasienter som fikk klozapin eller depotbehandling, uavhengig av type injeksjonslegemiddel, sammenlignet med olanzapin i tablettform.

– JAMA-studien viser at depotbehandling er noe som må vurderes i behandlingen av psykoser. Klinikerne tenker at pasientene ikke vil ha injeksjonslegemidler, ofte i større grad enn motstanden fra pasientene selv. En studie har blant annet vist at jo lengre pasienter hadde brukt langtidsvirkende injeksjonsbehandling dess mer fornøyd var de med behandlingen, sier UiO-professor og overlege ved OUS Ullevål, Jan Ivar Røssberg til Dagens Medisin.

Les mer: Depotbehandling gir færre reinnleggelser (Dagens Medisin)

Aldersstereotyper (Tidsskrift for Norsk psykologforening)

Eldre kvinne
Forutinntatte oppfatninger av eldre mennesker kan være skadelig. Ill.foto: dundanim, iStockphoto

Utover diskriminering fra andre kan stereotyper være skadelige når forestillingene internaliseres i selvet. Artikkelen gir en oversikt over nyere forskning på konsekvenser av aldersstereotyper for eldres helse, velvære og prestasjoner.

Hege H. Bye

Stereotyper om eldre som gruppe inneholder både positive og negative elementer (Kite, Stockdale, Whitley, & Johnson, 2005). På den ene siden tillegges eldre trekk som vennlighet, ærlighet og varme (Cuddy, Norton, & Fiske, 2005). Visdom og rollen som rådgiver forbindes også gjerne med eldre.

På den andre siden vurderes eldre som mindre attraktive, og høyere alder assosieres med fysisk og mental svekkelse (Kornadt & Rothermund, 2011). Særlig sentralt i aldersstereotyper står overdrevne oppfatninger om svekket kompetanse i form av evner, ferdigheter, intelligens og hukommelse (Cuddy et al., 2005; Kite et al., 2005; Kornadt & Rothermund, 2011).

Dette karikerte bildet av eldre som vennlige, men inkompetente, er funnet i en rekke land (Cuddy et al., 2005), også i Norge (Bye, Herrebrøden, Hjetland, Røyset, & Westby, 2014). Stereotyper kan utgjøre en trussel for eldre mennesker når de fører til diskriminering fra andre, som at eldre blir snakket ned til, oversett og ekskludert. Å bli utsatt for diskriminering er imidlertid ikke den eneste negative konsekvensen av aldersstereotyper.

Gamle menneskers egne forestillinger om eldre og aldring kan også potensielt være skadelige (Bennett & Gaines, 2010). For eksempel viste Levy og kolleger at personer med mer negative forestillinger om eldre hadde en sterkere svekkelse av hukommelsen over en tidsperiode på opp til 38 år, enn personer som ved starten av studien hadde et mer positivt syn på eldre (Levy, Zonderman, Slade, & Ferrucci, 2012). Bare det å lese en kort tekst som fremstiller eldre på en stereotypisk negativ måte, kan være nok til å forsterke en følelse av ensomhet og dårligere helse blant eldre (Coudin & Alexopoulos, 2010).

For å forstå hvordan og hvorfor slike effekter kan oppstå, er det nyttig å ta utgangspunkt i forskning på internalisering og aktivisering av aldersstereotyper. Gamle menneskers egne forestillinger om eldre og aldring kan potensielt være skadelige Becca Levys (2009) teori om hvordan stereotyper innlemmes i selvet (Stereotype embodiment theory), fremhever at stereotyper om aldring og eldre internaliseres i barndommen og gjennom livsløpet. Slike internaliserte stereotyper kan være både negative og positive. På et tidspunkt blir aldersstereotypene selv-relevante. Dette skjer når det å bli gammel ikke lenger er noe som skal skje en gang i fremtiden, men at å være gammel er noe man er, samtidig som man identifiserer seg med andre som også er eldre. Effekter av aldersstereotyper på eldres opplevelser og atferd forsterkes når identiteten som «eldre» er fremtredende (Levy, 2009). Samtidig vil man som voksen ha med seg stereotypiske forestillinger om «eldre» som sosial kategori, uavhengig av om man har kommet til det punktet hvor man faktisk identifiserer seg selv som eldre. I forskning måles disse forestillingene gjerne ved at deltakerne oppgir hvilke egenskaper de assosierer med eldre, og man ser at det er individuelle forskjeller i hvorvidt assosiasjonene er utelukkende negative, blandede eller mer positive.

Les mer: Aldersstereotyper (Tidsskrift for Norsk psykologforening)

Eldres søvnproblemer (Tidsskrift for Norsk psykologforening)

Søvnproblemer er vanlige hos eldre, og psykologisk tilnærming bør brukes oftere. Ill.foto: duncan1890, iStockphoto

Hva kan vi, og hva trenger vi å vite om søvnfysiologi og kartlegging for å kunne tilby psykologbehandling av søvnproblemer hos eldre?

Tekst Elisabeth Flo og Inger Hilde Nordhus

En aldrende befolkning endrer behovet for helsetjenester. Eldre er overrepresentert med hensyn til antall besøk til fastlegen, henvisninger til spesialister samt liggedøgn på sykehus. Dette står i sterk kontrast til eldres bruk av psykologtjenester, der man finner at eldre mottar færre psykologtjenester enn noen andre aldersgrupper i befolkningen (Mørk, 2010). Søvnens rolle i livet vårt blir ofte undervurdert: Et 85 år langt liv innebærer rundt 28 år på puten, og dårlig søvn merkes raskt på humør og prestasjon. Over tid gir søvnproblemer økt risiko for psykisk lidelse, hjerte- og karsykdom, overvekt og diabetes (Sivertsen, Krokstad, Mykletun, & Øverland, 2009). Det er også funnet tydelige sammenhenger mellom søvnproblemer og risiko for langtidssykemelding og uføretrygd (Sivertsen, Krokstad, et al., 2009; Sivertsen, Øverland, Bjorvatn, Mæland, & Mykletun, 2009).

Metaanalyser har vist et U-formet forhold mellom søvnlengde og dødelighet, der både lang og kort søvnlengde er uheldig, også for dem over 60 år (Silva et al., 2016). Søvnproblemer forkommer hyppigere blant eldre. Derfor er det alvorlig at søvnproblemer i denne gruppen ofte feilbehandles eller ikke vies oppmerksomhet i det hele tatt (Wolkove, Elkholy, Baltzan, & Palayew, 2007b).

Søvnvansker blir ofte møtt med medikamentell behandling, til tross for at det ofte er langt mer hensiktsmessig å se på de psykologiske og atferdsmessige faktorene bak søvnproblemet (Ruths et al., 2013; Sivertsen et al., 2006). Psykologer sitter med relevant og viktig grunnkunnskap til å behandle søvnproblemer, herunder tilnærminger fra kognitiv atferdsterapi og generelle prinsipper fra læringsteori. Psykologer er derfor svært egnede behandlere, særlig om vi tilegner oss tilgjengelig kunnskap om søvn og behandling av søvnproblemer, også rettet mot eldre.

Les mer: Eldres søvnproblemer (Tidsskrift for Norsk psykologforening)

Én av ti konsultasjoner gjelder psykiske plager (Dagens Medisin)

Eldre kvinne hos legen
Psykiske problemer er den vanligste enkeltårsak til legebesøk. Ill.foto: AnnettVauteck, iStockphoto

I fjor tok fastleger og legevakt i Norge hånd om over 1,4 millioner konsultasjoner som gjaldt psykiske lidelser.

Lisbeth Nilsen

Det viser nye tall for allmennhelsetjenesten fra Statistisk sentralbyrå (SSB). Antallet innrapporterte konsultasjoner fra fastlegene og legevaktene i 2016 var på over 14,1 millioner. Syv av ti i Norges befolkning gikk minst én gang til fastlegen i fjor, mens 17 prosent hadde vært på legevakten. I gjennomsnitt oppsøkte folk fastlegen 2,7 ganger. Ikke overraskende hadde eldre flere besøk, med over 5 i gjennomsnitt for 80-åringene og drøyt 4 for dem i alderen 67-79 år. Psykiske plager eller psykisk sykdom var den hyppigste årsaken til at folk oppsøkte legevakt eller fastlege.

Les mer: Én av ti konsultasjoner gjelder psykiske plager (Dagens Medisin)

Her finner du kunnskap om å redusere tvangsbehandling

Det er usikkert hvilke tiltak som virker for å redusere bruken av tvangsbehandling. Ill.foto: Casarsa, iStockphoto

Hvordan kan helsepersonell og helsevesen redusere bruken av tvang? Vi har samlet kunnskapsressurser fra inn- og utland om aktuelle tiltak.

Tvang i psykiatrien er vanskelig, blant annet fordi hensynet til pårørende, samfunnet og pasienten kan stå i strid med hverandre.

Balansegangen mellom ulike hensyn er beskrevet i NOU 2011.9. Det finnes mange eksempler på at tvangsbehandling har blitt opplevd som krenkende av pasienter. Andre ganger har pasienter i ettertid vært positive til at tvang ble anvendt.

Likevel er det et uttrykt politisk og faglig mål at bruken av tvangsbehandling skal reduseres. Et informasjonshefte fra Erfaringskompetanse.no ser tvangsbehandlingen fra pasientenes side.

Psykisk helsevernlovens paragraf 3-3 regulerer muligheten for bruk av tvang, og det er flere vilkår som skal være oppfylt.

Bruken av tvang holder seg nokså konstant i Norge. Helsedirektoratet utga i 2015 en rapport som viste at bruken av tvangsbehandling hadde gått litt ned siden året før, mens antallet klager på tvangsbruk hadde gått noe opp.

Kunnskapssenteret publiserte i 2012 en systematisk oversikt om effekten av tiltak for å redusere bruk av tvang i psykisk helsevern for voksne. Kunnskapssenterets konklusjon var at de inkluderte studiene hadde for lav kvalitet til at en kunne trekke noen konklusjoner. Hvis du vil ha en oppdatert oversikt over forskning på området, kan du søke i PubMed.

NOU 2011:9, kap. 15.2 sier: Den norske diskusjonen om tvang innenfor psykisk helsevern har tradisjonelt vært fokusert på rettssikkerhetsproblemene ved etablering og opprettholdelse av tvungent vern. Inngrep «under oppholdet» – herunder tvangsmedisineringsproblematikken – har blitt viet mindre oppmerksomhet.

Ett av målene med Samhandlingsreformen er å gi grunnlag for mestring fremfor plastring. Forebygging, habilitering og rehabilitering skulle redusere bruken av tvungent psykisk helsevern.

Forskning

Det finnes en god del forskning på tvangsbehandling, men den kan være vanskelig å finne. Du kan søke i PubMed på coercion psychiatry reduction.

Et eksempel er forskning er om tvungen dagpasient-behandling reduserer innleggelser eller gir færre arrestasjoner av mennesker med alvorlige sinnslidelser. En systematisk oversikt fra Cochrane Library viser at tvungen poliklinisk behandling ikke hadde stor effekt på innleggelser, sosial fungering eller tilfredshet med behandlingen. Det finnes også en systematisk oversikt om pasientens egne, forhåndsregistrerte preferanser, som tar høyde for at han eller hun skulle bli ute av stand til å ta avgjørelser seinere.

Sverige og Danmark

Også i nabolandene våre er det interesse for å redusere tvang i psykiatrien. I Sverige har Socialstyrelsen en samleside om tvang. Socialstyrelsen utgav i 2013 rapporten Bättre vård – mindre tvång? en vurdering av avtalen om å forbedre behandlingen på sengeavdelinger. I 2009 kom rapporten Innehållet i den psykiatriska tvångsvården.

I Danmark er de også opptatt av å få ned tvangsbruken. Sundhed.dk har en samleside for tvang i psykiatrien.

Dette er en oppdatert utgave av en artikkel som stod i PsykNytt 06.05.2014.

Disclaimer: Bildene i PsykNytt er illustrasjonsfoto.

Aktuelle søkeord: tvangsbehandling, tvang, reduksjon av tvang

 

Blogg på WordPress.com.

opp ↑

%d bloggere like this: