Søk

PsykNytt – siste nytt for psykisk helse-feltet

date

11. september 2017

Ny retningslinje for demens

Tiltak skal være tilpasset personens behov, interesser og ressurser. Ill.foto: CREATISTA, iStockphoto

Helsedirektoratet har nylig utgitt en ny nasjonal retningslinje for demens. Det er meningen at retningslinjen skal bidra til bedre utredning og at pasienter får tilpasset oppfølging gjennom hele sykdomsforløpet. 

Les retningslinjen.

I dag regner man med at det finnes 80 000 personer i Norge med demens, men mange av disse har ikke fått diagnose. Utredning og diagnostikk er nødvendig for å kunne yte god helsehjelp til en pasient med mistanke om demens. Selv om det ikke finnes noen kur for sykdommen, vil sykdomsforløp og livskvalitet kunne påvirkes positivt gjennom tilpassede tiltak og oppfølging rettet mot personen med demens og pårørende.

Retningslinjen gir blant annet anbefalinger om at:

  • Personer med kognitiv svikt og mistanke om demens skal gis tilbud om demensutredning.
  • Kommunen bør etablere ordninger for å sikre utredning og oppfølging av personer med demens.
  • Personer med demens bør aktivt tilbys oppfølging etter at en demensdiagnose er satt.
  • Tiltak og aktiviteter skal være tilpasset personens behov og ta hensyn til interesser og ressurser.

Anbefalinger om utvidet utredning ved mistanke om demens, samt lindrende behandling er forventet å komme etter nyttår.

Les retningslinjen

Usikker nytte av samhandlingstiltak

Det er relativt lite forskning på effekten av samhandlingstiltak. Ill.foto: AlexMax, iStockphoto

Cochrane Library har nylig publisert en systematisk oversikt over hvor mye samhandling betyr for effektene av helsetjenester.

Formålet med den systematiske oversikten var å vurdere hvor stor virkning praksisbaserte tiltak for å forbedre tverrfaglig samarbeid mellom helse- og sosialtjenesteytere. Tiltakene ble sammenliknet med vanlig praksis og et alternativt tiltak på minst ett av disse utfallene: pasienthelse, kliniske prosesser eller effektivitet.

Forskerne søkte i databasene CENTRAL, MEDLINE, CINAHL, ClinicalTrials.gov og WHO International Clinical Trials Registry Platform og håndsøkte relevante tverrfaglige tidsskrifter fram til november 2015, og de gjennomgikk referanselistene i de inkluderte artiklene. De inkluderte randomiserte, kontrollerte studier, og fant i alt ni studier med i alt 6450 deltakere som tilfredsstilte kriteriene. Det var for få studier til å gjennomføre en meta-analyse.

Flere av studiene hadde høy risiko for bias, og kvaliteten på dataene ble generelt vurdert som lav til svært lav. Det er ikke nok data til å trekke bastante konklusjoner, men forskerne kommenterer at det er gledelig at det har kommet flere studier på området etter at deres datainnsamling ble avsluttet. Mens dette feltet er under utvikling, er det behov for flere stringente studier med varierte metoder, konkluderte forskerne. 

Denne systematiske oversikten ble vurdert som viktig av McMaster PLUS, en tjeneste som kvalitetsvurderer medisinske forskningsartikler.

Les mer: Interprofessional collaboration to improve professional practice and healthcare outcomes.

− Det nytter å holde seg rusfri (ROP)

Forskerne målte tilfredshet med livet, eksekutive funksjoner og psykiske plager. ill.foto.: iStockphoto.

Deltakerne som var rusfrie i minst ett år, var mer tilfreds med livet, hadde bedre eksekutive funksjoner og færre psykiske plager enn kontrollgruppa i en ny, norsk studie. – Bruk nok tid på stabilisering før en pøser på med mer krevende behandling, anbefaler spesialrådgiver Egon Hagen.

Sissel Drag

«Dette er kunnskap som kan gi håp til brukere og behandlere: funnene våre peker rett og slett på at livet blir bedre når en får litt fartstid som rusfri,» oppsummerer forfatterne bak studien One-year sobriety improves satisfaction with life, executive functions and psychological distress among patients with polysubstance use disorder. Studien er del av en prospektiv kohortstudie utført av en gruppe forskere knyttet til KORFOR ved Stavanger universitetssykehus, med førsteforfatter Egon Hagen i spissen.

Utgangspunktet for forskergruppa var hypotesen om at sammenhengende rusfrihet over tid ville gi bedring på ulike livsområder for personer med ruslidelse. Ifølge forfatterne er dette første gang faktorer som tilfredshet med livet, eksekutive funksjoner og psykiske plager måles hos ruspasienter i recovery.

Størst bedring uten rus

I alt 150 personer med blandingsruslidelse deltok i undersøkelsen. Kontrollgruppa var et bekvemmelighetsutvalg som besto av 38 personer. Tretten i rusgruppa og fire i kontrollgruppa falt fra i løpet av året undersøkelsen varte. Forskerne målte tilfredshet med livet, eksekutive funksjoner og psykiske plager hos deltakerne ved starten av undersøkelsen og etter ett år ved hjelp av ulike spørreskjemaer og måleverktøy. Funnene antyder at deltakerne i gruppa som hadde vært rusfrie i minst ett år, hadde de største bedringene når det gjaldt alle faktorene, sammenlignet med kontrollgruppa og de av deltakerne som hadde tilbakefall i løpet av studietiden.

Les mer: − Det nytter å holde seg rusfri (ROP)

Fysisk aktivitet hos eldre (Tidsskrift for Norsk psykologforening)

Eldre par som sykler
Trening påvirker hjernen gjennom flere mekanismer og anses generelt som gunstig for å unngå sykdom. Ill.foto: Colourbox.

Fysisk aktivitet anbefales ofte for eldre, men det er usikkert hvilke effekter treningen har. Artikkelen sammenfatter et utvalg studier av fysisk aktivitet, hjernens aldring og demens.

Tekst Kolbjørn Brønnick

Den norske befolkningen blir gradvis eldre. Andelen mennesker som er over 80 år, vil ifølge Statistisk sentralbyrå (SSB) trolig stige fra 4 % i 2014 til omtrent 10 % i 2060 (Tønnessen & Syse, 2014). Aldring er assosiert med markert forhøyet risiko for mange former for somatisk sykdom og er den største risikofaktoren for demens (Prince et al., 2013), definert som ervervet, varig og fremadskridende hjernesykdom som medfører kognitiv svikt og sviktende funksjonsevne i dagliglivet (ICD-10: psykiske lidelser og atferdsforstyrrelser: kliniske beskrivelser og diagnostiske retningslinjer, 1999).

Det finnes ikke systematiserte oppdaterte empiriske data om forekomsten av demens i Norge, men forekomsten i Vest-Europa er ca. 1,6 % for aldersgruppen 60–64 år og stiger til ca. 21,7 % for dem mellom 85 og 89 år og 43,1 % for dem over 90 (Prince et al., 2013). En relativ økning i andelen mennesker over 80 år, som estimert av SSB, vil med andre ord trolig føre til vesentlig økt forekomst av demens. Dette er et folkehelseproblem av stor betydning, siden demens medfører høye samfunnskostnader og redusert livskvalitet for pasienter og pårørende (Winblad et al., 2016). Demens utvikles vanligvis snikende og gradvis, og den vanligste årsaken til demens er Alzheimers sykdom, som står for ca. 60 % av alle demenstilfeller (Kalaria et al., 2008). Oftest har pasienter hatt milde kognitive problemer før demens blir diagnostisert, men uten markant svikt i dagliglivets fungering, og derfor lar ikke diagnosen demens seg stille i denne fasen. Imidlertid brukes gjerne betegnelsen «mild cognitive impairment» (MCI) om en tilstand der pasientens kognisjon er svekket slik at den ligger vesentlig under forventet nivå ut fra utdanningsnivå og alder (Gauthier et al., 2006).

Dette betraktes som en risikofaktor for demens, men mange som har MCI, utvikler ikke en demenstilstand. Normal aldring er dessuten i seg selv assosiert med fremadskridende nevrokognitiv svekkelse, allerede fra man er i 20-årene (Park & Reuter-Lorenz, 2009). Spesielt stor svekkelse ser man for prosesseringshastighet og for kognitive variabler der prosesseringshastighet influerer (Salthouse, 2010). Imidlertid ser man at «krystallisert intelligens», kunnskap og vokabular utvikles positivt gjennom livsløpet – i alle fall til 60-årene (Salthouse, 2010). Den funksjonelle betydningen av dette lar seg ikke enkelt fastslå fordi den vil påvirkes av en rekke faktorer, men for fleksibel tilpasning til nye kognitive utfordringer er det vist at eksekutive funksjoner har stor betydning for funksjonsnivå (Royall, Palmer, Chiodo, & Polk, 2004), også for «normal» aldring.

Les mer:  Vidunderpillen (Tidsskrift for Norsk psykologforening)

Vurdering av mental status hos akutt syke gamle (Tidsskrift for Den norske legeforening)

akuttmottak
Rask vurdering av mental status bør gjøres i akuttmottaket. Ill.foto: Colourbox

Gamle mennesker utgjør en høy andel av dem som innlegges i sykehus.

Rask vurdering av mental status i akuttmottaket er viktig der det er mistanke om sepsis eller annen akutt sykdom. Vi foreslår å bruke 4AT som screeningverktøy til dette formålet.

Les mer: Vurdering av mental status hos akutt syke gamle (Tidsskrift for Den norske legeforening)

Disputas: Rusmiddelforgiftninger på legevakt (Tidsskrift for Den norske legeforening)

heroinutstyr
Opioidforgiftning var dødsårsak for de to som døde etter å ha blitt sendt hjem. Ill.foto: tolgakolcak, iStockphoto

I Oslo behandles de fleste pasienter med rusmiddelforgiftning ved Legevakten i Oslo, med enkle verktøy for diagnostikk og behandling.

Av Odd Martin Vallersnes

I løpet av ett år registrerte vi alle rusmiddelforgiftninger ved legevakten, kartla oppfølgingen etterpå, registrerte dødsfall, kontakter med spesialisthelsetjeneste og fastlege samt rekontakter ved legevakten. Data ble hentet fra vårt eget journalsystem og nasjonale registre.

Av totalt 2 343 rusmiddelforgiftninger ble pasienten innlagt i sykehus i 17% av tilfellene. Ingen døde ved Legevakten i Oslo. To døde den første uken etter å ha blitt sendt hjem, begge av en ny opioidforgiftning.

Les mer: Rusmiddelforgiftninger på legevakt (Tidsskrift for Den norske legeforening)

Blogg på WordPress.com.

opp ↑

%d bloggere like this: