Søk

PsykNytt – siste nytt for psykisk helse-feltet

date

2. oktober 2017

Her er retningslinjene for utredning og behandling ved ADHD

Skoleelev som snur seg.
ADHD er blitt stadig vanligere. Ill.foto: Colourbox.

Helsebiblioteket har samlet retningslinjer laget for helsepersonell som hjelper folk med ADHD. Lenkene ligger nederst i denne artiklen.

Ifølge oppslagsverket BMJ Best Practice er vanlige problemer for folk med ADHD manglende oppmerksomhet, i tillegg til hyperaktivitet og impulsivitet. ADHD regnes som en kronisk tilstand og debuterer i tidlig barndom, men fortsetter ofte inn i voksen alder.

Ifølge diagnosekriteriene må barnet ha problemer på to eller flere områder, oftest både på skolen og i hjemmet. ADHD kan hindre akademisk, mellommenneskelig og yrkesmessig utvikling, og kan føre til at den som er rammet tar større risiko og er mer utsatt for ulykker.

Retningslinjer er anbefalinger for å hjelpe helsepersonell og pasienter til å ta gode beslutninger i bestemte kliniske situasjoner. Den nasjonale retningslinjen for utredning, behandling og oppfølging av ADHD ble revidert i januar 2017.

Andre retningslinjer: 

Aktuelle søkeord: retningslinjer, retningslinje, veileder, veiledere, ADHD, Attention deficit hyperactivity disorder, oppmerksomhetsforstyrrelse, hyperaktivitet

Her finner du spesialtidsskrifter om utredning og diagnostikk

Kvinne som leser på lesebrett.
Helsebibliotekets tidsskrifter kan du lese både hjemme og på jobben. Ill.foto: Colourbox

Helsebiblioteket abonnerer på et stort antall psykologiske og psykiatriske tidsskrifter. Du kan lese dem gratis, enten du er på jobb eller hjemme.

Tidsskrifter om psykiatrisk utredning og diagnostikk finner du ved å gå inn på Diagnostikk og utredning og deretter på Tidsskrifter. Helsebiblioteket abonnerer på blant annet:

Hvis du ikke er på jobben, må du logge på Helsebiblioteket for å lese disse tidsskriftene. Dersom du ikke finner tidsskriftet du er ute etter, kan du gå inn på søkesiden for tidsskrifter.

Aktuelle søkeord: tidsskrifter, psykologisk utredning, psykiatrisk utredning, diagnostikk

Tusenvis avvises i psykisk helsevern – uten undersøkelse (Dagens Medisin)

I psykisk helsevern avvises pasienter oftest uten å ha blitt undersøkt av spesialist. Ill. foto: ClarkandCompany, iStockphoto

30 prosent av henvisningene til behandling i psykisk helsevern for voksne blir avvist. Dette kommer frem i tall fra Helsedirektoratet.

Forsker ved Lovisenberg sykehus, Per Arne Holman, som har gjennomgått tallene over avviste henvisninger, viser til at det er dobbelt så stor risiko for å bli avvist i psykisk helsevern for voksne, som til ortopedisk undersøkelse. Men de fleste i ortopedien blir undersøkt av en spesialist. Ifølge Holman kan det dreie seg om opp mot 27.000 pasienter som blir avvist.

I psykisk helsevern avvises pasientene oftest uten å ha blitt undersøkt. Store ulikheter Forskjellene på andelen for avviste henvisninger er svært stor i ulike deler av landet: Ved Halden Sarpsborg DPS, avvises 46,6 av henvisingene, altså nær halvparten. Ved Nordfjord psykiatrisenter avvises kun to prosent.

Les mer: Tusenvis avvises i psykisk helsevern – uten undersøkelse (Dagens Medisin)

Eldre innvandrere og deres pårørende trenger også hjelp (Tidsskrift for Norsk psykologforening)

eldre deprimert kvinne
Økende antall eldre innvandrere reiser spørsmål om hvordan vi bør gi informasjon om helsetjenester. Ill.foto: Colourbox.

Skal vi gi god hjelp til eldre med innvandrerbakgrunn, må vi vite mer om hvordan sykdom og plager forstås og uttrykkes. For ikke alle har ord for demens eller depresjon, og det faller ikke naturlig for alle å snakke åpent om problemer.

Av Reidun Ingebretsen

Befolkningen i Norge preges av et økende mangfold. Dette skaper nye utfordringer for helse- og omsorgstjenestene. I denne artikkelen spørres det om hva som hindrer og hva som gjør det lettere for eldre innvandrere å få hjelp ved psykiske problemer og demens. Artikkelen bygger på litteraturstudier og egen forskning om eldre innvandreres situasjon i omsorgstjenesten (Ingebretsen, 2010 a, b; Ingebretsen, 2011), pårørendes situasjon ved demens hos eldre innvandrere (Ingebretsen, Spilker & Sagbakken, 2015),og forebyggende helsearbeid blant aldrende kvinner med innvandrerbakgrunn (Ingebretsen, Thorsen & Myrvang, 2015).

Dagens situasjon – eldre innvandrere i Norge

Innvandrere fra over 220 land og selvstyrte regioner bor her til lands, og i januar 2016 utgjorde innvandrere (personer født i utlandet med to utenlandsfødte foreldre) 13,4 prosent av befolkningen. Til sammen var 16,3 prosent av befolkningen innvandrere eller norskfødte barn med innvandrerforeldre (SSB, 2016). De bor i alle landets kommuner, men det er flest i hovedstaden. Innvandrerbefolkningen er fortsatt «ung» sammenlignet med majoritetsbefolkningen. Dette vil endres: I dag utgjør innvandrere kun 4 prosent av alle over 70 år, mens andelen forventes å øke til 27 prosent i 2060 (hovedalternativet for Befolkningsframskrivinger 2016–2100 (SSB, 2016b)).

Mål og idealer i helse- og omsorgstjenesten

Et økende antall eldre innvandrere får konsekvenser for helse- og omsorgstjenestene. Innvandrere utgjør en sammensatt gruppe som både kan ha andre behov enn majoritetsbefolkningen og bruke tjenestene annerledes. Dette reiser spørsmål om hvordan en gir informasjon om tjenestetilbud og utvikler likeverdige tjenester. I offentlige dokumenter understrekes det at vi fremover i større grad må vektlegge individuelle behov (St.meld. nr. 28, 1999–2000; St.meld. nr. 45, 2002–2003; Sosial- og helsedirektoratet, 2005) og dermed tilpassede tjenester (St.meld. nr. 25, 2005–2006). I ulike samfunn er det forskjell på hva man definerer som sykdom, hvordan man presenterer sin lidelse, og hvem man henvender seg til for å få hjelp I Samhandlingsreformen (St.meld. 47, 2008–2009) påpekes det at en god helsetjeneste avhenger av at «pasientens røst både fanges opp av og preger tjenesten» (s. 121). Også verdighetsgarantien (Helse og omsorgsdepartementet, 2010) er basert på individuell tilrettelegging ut fra den enkeltes fysiske, psykiske, sosiale og åndelige behov. I en befolkning preget av mangfold kan det være ulike syn på hvordan dagliglivet best kan tilrettelegges for å ivareta verdighet og trivsel.

Les mer: Eldre innvandrere og deres pårørende trenger også hjelp (Tidsskrift for Norsk Psykologforening)

Disse DPS’ene avviser mest og minst (Dagens Medisin)

Nesten en tredel av henvisninger til DPS blir avvist. Ill.foto: jsmith, iStockphoto

Det er svært store variasjoner for hvor mange pasienter de ulike distrikspsykiatriske sentrene (DPS) avviser.

Av Anne Grete Storvik

Psykisk helsevern for voksne avviser 30 prosent av henvisningene de får. Det er svært store variasjoner for hvor stor andel av pasientene som de distriktspsykiatriske sentrene (DPS) avviser.

Se tabellen som viser tallene for det enkelte DPS her: Disse DPS’ene avviser mest og minst  (Dagens Medisin)

Bokanmeldelse: Oppdatert kunnskap om selvmord (Tidsskrift for Den norske legeforening)

Bokforside
Oppfølger til Retterstøls selvmordslære.

Å skrive en bok om selvmord er å nærme seg et gåtefullt tema. Hvorfor velger noen å avslutte livet?

Anmeldt av: Ole Rikard Haavet  

På en gravstein på Søndermark Kirkegård i Frederiksberg i København kan vi lese en siste tankevekkende hilsen og kanskje et forsøk på forklaring: “Det er ikke nemt at være menneske, når man ikke egner sig til det”.

Ekeberg og Hem har fått med seg seks av våre fremste eksperter, eksperter som har teorier om årsaker til selvmord som de belyser med kasuistikker og følger opp med råd og kartleggingsverktøy til praktisk selvmordsforebygging. Boken er en oppfølger av Nils Retterstøls selvmordslære, Selvmord, som utkom første gang i 1970 og i siste reviderte utgave i 2002. Målgruppen er leger, sykepleiere og psykologer som møter mennesker som står i fare for å ta sitt eget liv. I målgruppen inngår også andre helsearbeidere, sosionomer, politi og pårørende til selvmordstruede mennesker.

Les mer: Oppdatert kunnskap om selvmord (Tidsskrift for Den norske legeforening)

Øivind Ekeberg, Erlend Hem red. Praktisk selvmordsforebygging 236 s, tab, ill. Oslo: Gyldendal Akademisk, 2016. Pris NOK 429 ISBN 978-82-05-49473-2

Blogg på WordPress.com.

opp ↑

%d bloggere like this: