Søk

PsykNytt – siste nytt for psykisk helse-feltet

date

23. oktober 2017

Les gratis: Helsebibliotekets tidsskrifter om søvn og søvnforstyrrelser

Søvnforstyrrelser er et svært vanlig problem. Ill.foto: DOConnell, iStockphoto

Helsebiblioteket abonnerer på tidsskrifter med faglig innhold relevant for søvn og søvnproblemer. Du finner lenker til tidsskriftene under.

I Helsebibliotekets rikholdige utvalg fins blant annet de fleste tidsskriftene til den amerikanske psykologforeningen (APA). De fleste av tidsskriftene må du være innlogget på Helsebiblioteket for å kunne lese. Hvis du ikke allerede er personlig bruker, kan du registrere deg gratis på et par minutter.

De fleste arbeidsplasser innen helsevesenet blir automatisk gjenkjent på IP-adresse, så er du på jobben, er sjansen stor for at du slipper å logge inn. Enkelte av tidsskriftene har lagt inn en forsinkelse, slik at man ikke får lest de aller siste numrene.

Her er noen av tidsskriftene som regelmessig bringer innhold relevant for søvnforstyrrelser:

Dreaming
Tilgjengelig fra 2004. Publiserer akademiske artikler knyttet til drømming sett fra flere faglige vinkler. Artiklene inkluderer biologiske sider ved drømming og laboratorieforskning, samt psykologiske artikler og klinisk arbeid.

Sleep and Hypnosis
Tilgjengelig fra 2004. Dette tidsskriftet fokuserer på søvn, drømmer og hypnose. Tidsskriftet har en flerfaglig og internasjonal profil.  Det henvender seg til forskere, lærere og klinikere som arbeider med søvn, drømmer eller hypnose.

Sleep and Breathing
Tilgjengelig fra 1997, men med ett års forsinkelse. Snorking og søvnapné er blant temaene.

Sleep disorders
Tilgjengelig fra 2012. Fagfellevurdert tidsskrift om søvnforstyrrelser.

Aktuelle lenker:

Tidsskrifter med stoff om søvnforstyrrelser

Helsebibliotekets sider om søvnforstyrrelser

Helsebibliotekets tidsskrifter

Disclaimer: Fotografiene på PsykNytt er illustrasjonsfoto.

Aktuelle søkeord: søvn, søvnforstyrrelser, søvnløshet, søvnmangel, søvnforstyrrelse, insomni, drømmer, tidsskrifter

Her finner du retningslinjer for arbeid med asylsøkere, flyktninger og innvandrere

Ill.foto: adl21, iStockphoto
Helsebiblioteket har samlet retningslinjer for arbeid med flyktninger og innvandrere. Ill.foto: adl21, iStockphoto

Her er norske retningslinjer om arbeid for asylsøkere, flyktninger og innvandrere.

Helsebibliotekets samling av retningslinjer inneholder flest norskspråklige retningslinjer, men for psykisk helse-feltet har vi inkludert enkelte retningslinjer på skandinaviske språk eller engelsk. Samlesiden for arbeid med flyktninger og immigranter finner du under emnebibliotek for psykisk helse. Det er laget egne retningslinjer for barn og for voksne.

Blant retningslinjene finner du:

Aktuelle lenker:

Retningslinjer for flyktninger og innvandrere hos Helsebiblioteket

Disclaimer: Bildene i PsykNytt er illustrasjonsfoto.

Aktuelle søkeord: asylsøkere, immigranter, flyktninger, asylanter, innvandrere, retningslinjer

Fysisk aktivitet kan forebygge depresjon (Dagens Medisin)

Fysisk aktivitet kan gi bedre psykisk helse. Ill.foto: blyjak, iStockphoto

Og den største forskjellen i forebyggingsøyemed var ifølge forskerne mellom ingen fysisk aktivitet og lett fysisk aktivitet hver uke.

Lisbeth Nilsen

Det viser en studie basert på data fra HUNT-undersøkelsen. Artikkelforfatterne har benyttet en måte for å prøve å regne ut hvor mange nye tilfeller av sykdom som oppstår hvis fysisk aktivitet som beskyttelsesfaktoren tas bort. Studien, med førsteforfatter S.B. Harvey, er nylig publisert i American Journal of Psychiatry.

– At 12 prosent av fremtidige tilfeller av depresjon kan forebygges ved fysisk aktivitet er veldig, veldig mye, siden det tross alt er mange risikofaktorer for depresjon. Kanskje er lite fysisk aktivitet en av de sterkeste risikofaktorene for depresjon vi faktisk kan påvirke, sier prosjektleder Arnstein Mykletun til Dagens Medisin. Han er professor i helsetjenesteforskning, psykolog og seniorrådgiver ved Avdeling for psykisk helse og selvmord ved Folkehelseinstituttet.

Les mer: Fysisk aktivitet kan forebygge depresjon (Dagens Medisin)

Asperger syndrom i rettsvesenet (Tidsskrift for Norsk psykologforening)

Det er stort behov for forskning om Asperger syndrom og kriminalitet. Ill.foto: aluxum, iStockphoto

Det er behov for mer kunnskap om Asperger syndrom blant sakkyndige, politi og rettsvesen.

Av Sissel Berge Helverschou , Kari Steindal, Erik Søndenaa,  Kirsten Rasmussen

Som en kommentar til Psykologtidsskiftets omtale av Prestesaken i februarnummeret, der Asperger syndrom i rettssystemet tematiseres, ønsker vi å informere om funnene fra et nylig sluttført forskningsprosjekt. Vår undersøkelse av alle rettspsykiatriske rapporter fra 2000 til 2010 der den undersøkte har Asperger syndrom (ASD), viser at det er behov for mer kunnskap om diagnosen i alle ledd av hjelpeapparatet og blant de sakkyndige. Intervju av et mindre utvalg avdekket også manglende forståelse av ASD i politi og rettsvesen.

Bakgrunn

Kunnskapen om kriminalitet og autismespekterdiagnoser (ASD) er begrenset, og forskningsresultater spriker. Mennesker med ASD kjennetegnes ved avvik i sosial interaksjon, kommunikasjon og forestillingsevne. Disse egenskapene kan øke sårbarheten både for å bli et offer for kriminalitet og for selv å begå kriminelle handlinger. Mulige risikofaktorer for kriminelle handlinger hos mennesker med ASD er sosial naivitet, begrenset empati, mangel på forståelse av sosiale situasjoner, begrenset evne til moralsk resonnering, emosjonell dysregulering, intense særinteresser, atferdsavvik knyttet til rutineavbrudd og begrensninger i å vurdere implikasjoner av egne handlinger. Likeledes kan kjennetegn ved ASD føre til misforståelser, forvirring, og frykt dersom en person med ASD kommer i kontakt med politi eller rettsvesen.

Tidligere studier tyder på at mennesker med ASD har mindre sannsynlighet for å begå kriminelle handlinger enn andre med samme alder og kjønn. Det er ikke klare funn når det gjelder hva slags kriminalitet mennesker med ASD begår, og studier av kjennetegn ved kriminelle med ASD har funnet relativt få forskjeller i kognitiv profil mellom de som har begått kriminalitet, og de som ikke har gjort det, eller mellom kriminelle med ASD og kriminelle med personlighetsforstyrrelser eller schizofreni (King & Murphy, 2014). Mange voksne med ASD har psykiske lidelser, og noen hevder at kriminalitet hos mennesker med ASD i større grad er knyttet til tilleggsvansker enn til grunnlidelsen. Kunnskapsgrunnlaget er imidlertid usikkert. Studier av ASD og kriminalitet viser motstridende resultatene og har metodologiske svakheter, slik som skjeve og små utvalg, manglende kontrollgrupper og usikker diagnostikk av ASD.

Disse svakhetene begrenser de konklusjonene som kan trekkes om sammenhengen mellom ASD og kriminalitet (King & Murphy, 2014). Det er derfor stort behov for mer forskning på sammenhengen mellom ASD og kriminalitet.

Les mer: Asperger syndrom i rettsvesenet (Tidsskrift for Norsk psykologforening)

«Hvor langt kom vi?» (Tidsskrift for Norsk psykologforening)

Både klient og terapeut søker etter noe som kan bli en felles oppfatning. Ill.foto: track5, iStockphoto

Bedring i psykoterapi handler ikke først og fremst om å nå forhåndsbestemte mål. Resultatet av terapien kan forstås gjennom de personlige utviklingsfortellingene som klient og terapeut skaper sammen fram mot avslutningen.

Av Marit Råbu

Hvilket utbytte har klienter av psykoterapi? Spørsmålet er av stor interesse, og har vært utgangspunkt for mye forskning. For klienten og terapeuten som nærmer seg avslutning av en terapi, er det kanskje mer nærliggende å spørre: Hvor langt kom vi?

Deres felles søken etter mulige svar på dette spørsmålet kan komme til å prege og forme hvordan terapien blir avsluttet. For å forstå hva som foregår i sluttfasen av et behandlingsforløp, kan det være hensiktsmessig å betrakte klienters utbytte av psykoterapi og hvordan terapien blir avsluttet, som to sider av samme sak. Riktignok kan bedring «måles» som en effekt i etterkant, men selve opplevelsen av bedring er noe de to sammen utforsker og viser til når de vurderer om det er på tide å avslutte.

Begge deler er oppe til forhandling samtidig, og både terapeut og klient søker etter noe som kan bli en felles oppfatning (Råbu, Binder, & Haavind, 2013). Effekten av terapi måles ofte ved å sammenlikne klienters svar på standardiserte skjemaer når de har avsluttet terapi, for eksempel Outcome Questionnaire (OQ45; Lambert & Burlingame, 2004), med de svarene de ga ved oppstart. Reduksjon i symptomnivå fra før til etter vurderes ut fra gruppebaserte empiriske normer for hvilken størrelse opplevelsen av bedringen bør ha for at den kan tas til inntekt for en reell forandring (Lambert et al., 1996).

Disse metodiske grepene har skapt en forståelse av forholdet mellom avslutning og utbytte der utbyttet er en form for nedgang i symptomer eller oppgang i livskvalitet, og der endring kan ses som et resultat av behandlingen. Siden forskningen lener seg på måleinstrumenter og resultater på gruppenivå (Ogles, 2013), blir utbyttet av behandling konstruert som en virkningskjede, der utbyttet er en generalisert effekt. På den måten kan virkningene av ulike behandlingsmetoder sammenliknes (Wampold, 2015).

Les mer: «Hvor langt kom vi?» Tidsskrift for Norsk psykologforening

Selvmord i litteraturen (Tidsskrift for Den norske legeforening)

bokforside
Selvmord har mange årsaker.

Eivind Normann-Eide har i mange år arbeidet med pasienter med selvmordsatferd og med etterlatte etter selvmord. Han har erfart at det er stor variasjon i motiver og situasjoner ved selvmordsatferd.

Anmeldt av Øivind Ekeberg  

Forfatteren stiller spørsmål om også skjønnlitteraturen kan bidra til å belyse kjente risikofaktorer for selvmord og gi en innsikt som berører. Derfor har han valgt å skrive om noen bøker hvor selvmord omtales.

Boken er lettlest, og faguttrykkene er lett forståelige. Den består av en innledning med historier om selvmord, ti kapitler, et avslutningskapittel om skjønnlitterære selvmord og overlevelse, takksigelser, en oversikt over hvor man kan søke hjelp, noter og litteraturliste. Det er en fin bredde i utvalget av litteratur. Første kapittel er om Den unge Werthers lidelser, som Goethe ga ut i 1774 da han var 25 år. Det er neppe tvil om at Goethe identifiserte seg mye med hovedpersonen, og hans beskrivelse av forelskelse, krenkelse og fortvilelse har bred aktualitet både på den tiden og i dag. Dette ble et spesielt viktig verk, fordi det var en opphopning av selvmord med samme metode blant unge menn i tiden etter at boken ble utgitt. Dette kalles for Werther-effekten, noe vi også er oppmerksomme på i dag.

Les mer: Selvmord i litteraturen (Tidsskrift for Den norske legeforening)

Eivind Normann-Eide. Skjønnlitterære selvmord 161 s. Oslo: Pax forlag, 2016. Pris NOK 349 ISBN 978-82-530-3913-8

Blogg på WordPress.com.

opp ↑

%d bloggere like this: