Søk

PsykNytt – siste nytt for psykisk helse-feltet

måned

november 2017

Hva har helsevesenet lært av meldinger om selvmord hos pasienter i aktiv behandling?

Hender fulle av piller
Overdose med legemidler er en vanlig selvmordsmetode blant kvinner. Ill.foto: Colourbox.

Når meldinger om uønskede hendelser rapporteres til Meldeordningen, blir de samlet, og Helsedirektoratet utarbeider etterhvert et læringsnotat om hendelsene.

Helsedirektoratet har nettopp publisert et læringsnotat om selvmord blant pasienter som er i aktiv psykiatrisk behandling.

I notatet går det fram at Meldeordningen har fått rapport om 58 selvmord og 310 selvmordsforsøk blant innlagte i psykiatrisk helsevern i årene 2015-2016. Blant pasienter på permisjon var det 24 selvmord og 52 selvmordsforsøk.

Overdose av medikamenter var en vanlig metode blant kvinner, men totalt var kvelning (hengning) den vanligste metoden.

Læringsnotatet konkluderer med at fysisk sikring av lokaler, begrenset tilgang på legemidler, retningslinjer for gjennomgang av personlige eiendeler og bedre risikovurdering er nyttige tiltak.

Meldeordningen var tidligere en del av Kunnskapssenteret for helsetjenesten, men er nå flyttet til Helsedirektoratet. Du kan rapportere om uønskede hendelser her: Meld uønsket hendelse.

Les hele notatet: Selvmord og selvmordsforsøk under innleggelse

 

Hva skriver verdens ledende oppslagsverk om ADHD?

Lærevansker forekommer ofte sammen med ADHD. Foto: JBryson, iStockphoto

Kortfattet, relevant og pålitelig: Helsebiblioteket abonnerer på kunnskapsbaserte oppslagsverk som gir råd om hvordan psykiske lidelser bør behandles. Alle i Norge kan bruke oppslagsverkene gratis – les hva de skriver om ADHD.

De omfattende kunnskapskildene BMJ Best Practice og UpToDate kom best ut i Helsebibliotekets anbudskonkurranse for faglige oppslagsverk. Mens BMJ Best Practice er britisk, blir UpToDate utarbeidet i USA. UpToDate er mest omfattende.

BMJ Best Practice

BMJ Best Practice har separate kapitler om ADHD hos barn og ADHD hos voksne. BMJ Best Practice skriver om ADHD hos barn at det er et problem med uoppmerksomhet, hyperaktivitet og impulsivitet. Diagnosen er anerkjent i alle land som bruker WHOs diagnosesystem ICD. Et nøkkelement i definisjonen er at barnet skal ha nedsatt funksjonsevne på to eller flere områder, vanligvis på skolen og hjemme. ADHD kan begrense akademisk, mellommenneskelig og yrkessuksess og kan lede til at man tar mer risiko og er mer utsatt for ulykker.

Ifølge Best Practice forekommer ADHD hos rundt 5 prosent av alle barn mellom 3 og 17 år globalt, men i USA anser man at hele 11 prosent av barn mellom 3 og 17 år har ADHD. Medikamentell behandling, og hvor mange barn som har fått dette, har vært omdiskutert.

ADHD har vært assosiert med andre psykiske lidelser og lav sosioøkonomisk status. Flere gutter enn jenter får diagnosen.

UpToDate

UpToDate har også separate kapitler om ADHD hos barn og ADHD hos voksne.  Dette oppslagsverket har flere kapitler om ADHD og behandlingen av den. Du finner dem greiest ved å søke etter dem.

Les mer:

ADHD hos barn (BMJ Best Practice)

ADHD hos voksne (BMJ Best Practice).

ADHD i UpToDate

Helsebibliotekets sider om ADHD

Bruk av sovemedisiner til barn (ROP.no)

Sovende barn
Færre foreldre sier barnet deres har fått sovemedisin enn de som har fått forskrevet det til barn. Ill.foto: Colourbox.

Rundt 1,5 prosent av norske barn under 1,5 år får minst én resept på sovemedisin. Men mindre enn én prosent av mødrene rapporterer at barnet har brukt medisinen.

Av Frøy Lode Wiig

I en ny undersøkelse om bruk av sovemedisiner hos barn har en forskergruppe fra Universitetet i Oslo, Nasjonalt folkehelseinstitutt og Nasjonal kompetansetjeneste ROP studert bruken av legemiddelet Vallergan. Vallergan ble tidligere brukt som allergimedisin, men brukes i dag mest på grunn av sine egenskaper til å indusere søvn.

Studien Hypnotics use in children 0–18 months: moderate agreement between mother-reported survey data and prescription registry data viser at antall norske småbarn som får resept på Vallergan er høy: Rundt 1,5 prosent av barn under 18 måneder får minst én resept på sovemedisinen. Likevel rapporterer mødrene at bare halvparten så mange av barna – rundt 0,7 prosent – har brukt middelet.

Henter ut, men bruker ikke?

Hva skyldes forskjellen i antall resepter og antall barn som oppgis å ha fått medisinen? Forskerne mener det kan komme av at selv om foreldrene har fått resept og hentet medisinen, blir medisinen ikke brukt. Det kan skyldes sterke fordommer mot bruk av sovemedisiner til barn i Norge. En alternativ forklaring er at det kan være vanskelig å huske medisiner som bare har vært brukt noen få ganger.

Undersøkelsen er publisert i tidsskriftet Journal of Pharmaceutical Policy and Practice og er basert på tall fra Den norske mor og barn-undersøkelsen (MoBa) og Reseptregistert.

Stipendiat Ingvild Holdø fra UiO er førsteforfatter av studien, som inngår i hennes doktorgradsarbeid. Holdø har tidligere vist at foreldre som selv bruker sovemedisin i større grad gir slik medisin til barna, sammenlignet med foreldre som ikke bruker sovemedisin. Seniorforsker Jørgen G. Bramness fra N-ROP er Holdøs hovedveileder.

Les mer: Bruk av sovemedisiner til barn (rop.no)

Lite fokus på rus i DPS (ROP.no)

Sprøyte
Det pågår et landsomfattende tilsyn som skal sjekke om psykiatriske pasienter får integrert behandling for rusmisbruk. Ill.foto: melhi, iStockphoto

– Våre tilsyn viser at psykisk helsevern har lite rutiner for å kartlegge pasientenes rusbruk og lite integrert behandling av rus- og psykisk lidelse.

Av Tone Øiern

Det sier Erik Torjussen og Anne Stiansen som på vegne av Fylkesmannen i Aust- og Vest-Agder fører tilsyn med tilbudene til pasienter med samtidig ruslidelse og psykisk lidelse i distriktspsykiatriske sentre (DPS).

Anne Stiansen er seniorrådgiver hos Fylkesmannen i Aust- og Vest-Agder. Hun leder tilsynsteamet der også Erik Torjussen er medlem, utnevnt av avbrukerorganisasjonen A-larm. For tiden tar de del i et landsomfattende tilsyn av tilbudene om utredning og behandling av pasienter med psykisk lidelse og mulig samtidig ruslidelse. Er behandlingen helhetlig, slik lover og forskrifter anbefaler?

Risiko for helseskader

Bakgrunnen for det landsomfattende tilsynet er en risikovurdering som Helsetilsynet gjorde i 2016 . Den viser at helserisikoen hos pasientgruppen med samtidige ruslidelser og psykisk lidelse øker ved manglende samtidig og integrert behandling i psykisk helsevern og tverrfaglig spesialisert rusbehandling (TSB), dersom bruker/pasient ikke får tilpasset bolig (inkludert ikke tilpasset innholdet av tjenester i boligen) og dersom utredning, vurdering og diagnostisering av somatisk og psykisk helse og rusavhengighet mangler.

Høsten 2017 har foreløpig 12 kommuner, og 6 DPS-er i Norge hatt tilsyn. Tilsynet skal pågå ut året 2018 og omfatter utredning, diagnostisering, behandling og avslutning av behandling. En foreløpig oppsummering av fra fire DPS i Helse Vest (Bjørgvin DPS, Stavanger DPS, Haugaland DPS og dagklinikken til Helse Førde) konkluderer med at ledelsen ved tre av de fire behandlingsstedene ikke har lagt til rette for at pasienter med psykisk lidelse og mulig samtidig ruslidelse blir utredet og tilbudt samordnet og eller integrert behandling.

Les mer: Lite fokus på rus i dps (ROP.no)

 

Genetikk – er betydelige effekter dokumentert ved schizofreni? (Tidsskrift for Norsk psykologforening)

dna-struktur
Direkte studier av DNA-strukturer vil gi sikrere kunnskap enn tvillingstudier. Ill.foto: Colourbox.

En rekke DNA-varianter er assosiert med schizofreni, men den forklarte variansen er beskjeden.

Av Roar Fosse

Hypotesen om genetisk sårbarhet eller predisposisjon for vedvarende, ikke-affektive psykoser (schizofreni) hviler på observasjoner av at risikoen for lidelsene øker proporsjonalt med hvor nær i slekt vi er med en person med en slik diagnose (Gottesman, 1991). Basert på tvillingstudier har atferdsgenetikere estimert at 44 til 87 % av variasjonen i schizofreni i befolkningen kan forklares med genetiske forskjeller (arvelighet) (Sullivan, Kendler, & Neale, 2003). En kritikk mot tvillingstudier og andre atferdsgenetiske metoder er imidlertid at de er uegnet til å skille mellom (genetisk) arv og miljø, slik at arvelighetsestimatene er ugyldige (Fosse, 2013; Fosse, Joseph, & Richardson, 2015; Joseph, 2006, 2015; Lewontin, Rose, & Kamin, 1984). Direkte studier av variasjoner i DNA-strukturen vil gi sikrere kunnskap om genetiske bidrag til schizofreni.

Frem til ca. 2008 var hovedstrategien i den molekylærgenetiske forskningen å undersøke betydningen av gener for nevrobiologiske prosesser som man antok var endret i schizofreni (kandidatgener), for eksempel genene betegnet som COMT og DRD2 for dopaminfunksjon. I innledende publikasjoner fra denne forskningen rapporterte forskerne om positive sammenhenger, men disse lot seg ikke replisere i oppfølgingsstudier. I den største studien på området frem til da undersøkte Sanders og medarbeidere (2008) variasjoner (alleler) i 14 sentrale kandidatgener for schizofreni. De fant ingen sammenheng og konkluderte: «… det finnes trolig ikke ekte sammenhenger på befolkningsnivå for de allelene som har utgjort grunnlaget for den store kandidatgenlitteraturen for disse 14 postulerte kandidatgenene for schizofreni» (s. 505). Sju år senere publiserte forskere som selv hadde vært sentrale i kandidatgenforskningen, en metaanalyse av 25 sentrale kandidatgener og kom til samme konklusjon: «Oppsummert, den empiriske evidensen støtter nå sterkt ideen om at den historiske kandidatgenlitteraturen ikke gav noen robuste og replikerbare innsikter i etiologien ved schizofreni» (Farrell et al., 2015, s. 560).

Les mer: Genetikk – er betydelige effekter dokumentert ved schizofreni? (Tidsskrift for Norsk psykologforening)

Bokanmeldelse: Lærebok i bruk av angst- og sovemedisiner (Tidsskriftet)

forsidebilde

Balansert og nyansert framstilling. Presentasjonen av forfatterne bringer leseren rett inn i problemkomplekset: Jørgen Bramness er psykiater og epidemiolog.

Anmeldt av Trine Bjørner

Hans utgangspunkt er at benzodiazepiner og z-hypnotika, brukt på riktig måte, er gode og effektive medisiner. Tom Vøyvik har mangeårig erfaring med personer som har en problematisk bruk av medisinene. Det er mellom disse to ståstedene forskrivende leger arbeider.

Benzodiazepiner er effektive, gode og formålstjenlige medikamenter brukt på riktig indikasjon. Samtidig skjer feilbruk, og både legalt foreskrevne og illegalt omsatte medisiner brukes som rusmidler. Kortvarig bruk presenteres som effektiv og trygg medisinering. Forfatterne advarer mot langtidsbruk, men med individuelle tilpasninger – all langvarig bruk er ikke feil.

Mangelen på evidens i den rikholdige benzodiazepinlitteraturen påpekes. Det finnes mye klinisk kunnskap, men man savner systematiske studier. Boken har som formål å forene tilgjengelig klinisk og teoretisk kunnskap og erfaring. Det gjøres i en såkalt usystematisk oversikt. Dette er uten tvil det beste av det som er tilgjengelig kunnskap på feltet.

Les mer: Lærebok i bruk av angst og sovemedisiner (Tidsskrift for den norske legeforening)

Jørgen G. Bramness, Tom Vøyvik. Rasjonell bruk av angst- og sovemedisiner. 208 s, tab, ill. Oslo: Universitetsforlaget, 2017. Pris NOK 349. ISBN 978-82-15-02628-2

Helsedirektoratet har kartlagt vold og trusler mot helsepersonell

truende gutt med kniv
Det har vært en økning i rapporterte voldstilfeller i kommunene. Ill.foto: Colourbox.

Omfang av vold og trusler mot helsepersonell og medpasienter, samt hvordan arbeidsgiver ivaretar forebygging, vold og trusler i HMS-arbeidet, har nettopp blitt kartlagt av Helsedirektoratet.

Rapporten beskriver både forholdene i kommunehelsetjenesten og i spesialisthelsetjenesten. Kartleggingen ble utført som en spørreundersøkelse.

Tidligere har SSBs Levekårsundersøkelse vist en økning av vold og trusler mot helsepersonell de siste ti årene. I Helsedirektoratets kartlegging er rapporterte tilfeller av vold og trusler i
helseforetakene lavere enn det som rapporteres i Levekårsundersøkelsen.

En høyere forekomst i befolkningsundersøkelsen enn i kartlegging av meldte avvik er som forventet. I kommunene har rapporterte tilfeller av vold og trusler økt siden 2012. Økningen kan skyldes reell økning i antall hendelser, økning i antall ansatte
eller innbyggere som mottar helse- og omsorgstjenester, samt bedre rapportering eller en
kombinasjon av noen eller alle faktorene. Det har ikke vært mulig å trekke konklusjoner om årsaker.

Det varierer hvor sterkt personalet opplever å ha vært utsatt for vold og trusler. Dette gjør både kartlegging og fortolkning av de rapporterte tilfellene vanskelig. Ulik registreringspraksis gjør det vanskelig å sammenlikne forekomsten av hendelsene. En tydeligere felles forståelse av hva som skal registreres som vold og trusler, og på hvilken måte, er en viktig forutsetning for et nasjonalt sammenlikningsgrunnlag.

Det vil fortsatt være behov for å øke bevisstheten rundt vold og trusler mot helsepersonell samt
å benytte egen og andres erfaringer i det videre arbeid med å forebygge dette. En felles nasjonal forståelse av hva og hvordan vold og trusler mot helsepersonell skal registreres og følges opp, vil kunne bidra til å styrke og harmonisere arbeidet innen dette feltet.

Les mer: Kartlegging av vold mot helsepersonell og medpasienter (Helsedirektoratet)

Aktuell lenke:
Helsebibliotekets sider for voldsrisiko og kriminalitet

Aktuelle søkeord: vold, trusler, helsepersonell, pasienter, medpasienter, kommuner, helseforetak, spesialisthelsetjenesten, DPS

Lett å finne: lover og regler for psykisk helsevern

Skålvekt og dommerklubbe
Alle helseforetak skal gjøre lovverket tilgjengelig for personalet. Foto: jgroup, iStockphoto

Helsebiblioteket har samlet lover og regler for psykisk helsevern på én nettside. Du finner lenke til siden nederst i artikkelen.

Helseforetakene er pålagt å gjøre lov- og regelverk tilgjengelig for helsepersonell, og lovsiden hos Helsebiblioteket skal gjøre det enklere å  imøtekomme dette kravet.

Den viktigste loven for ansatte innen psykisk helsevern er Psykisk helsevernloven. Helsedirektoratet har laget en oversikt med Psykisk helsevernloven og kommentarer. Helsedirektoratet har laget tilsvarende oversikter for Helse- og omsorgstjenesteloven.

Regelsamlingen for psykisk helsevern favner vidt, og Helsebibliotekets side er derfor oppdelt tematisk. Du finner alle lover som gjelder arbeidsforhold, barn, flyktninger og innvandrere, kriminalomsorg, rus, trygd og så videre, samlet. Temaet velger du i rullnedmenyen øverst på siden. For å få opp alle opplysninger Helsebiblioteket har om en lov, klikk på Detaljer-lenken.

Helsebiblioteket har laget en oversikt over regelsamlinger. Hos Helsetilsynet finner du en oversikt over deres tolkningsuttalelser om helse- og omsorgstjenester. Helsetilsynet har også en egen side for regelverk om psykiske lidelser og helsetjenesten.

Helsebibliotekets lovside er delt opp i temaer. Hvis du for eksempel er interessert i Lov om familievernkontorer og andre lover som har med barn og foreldre å gjøre, kan du gå til Barn og unge. Lenkene på lovsiden går til eksterne kilder som Lovdata, Regjeringen.no, NAV, Statens Helsetilsyn, Helsedirektoratet og Regelhjelp.no, så Helsebibliotekets rolle her har kun vært å samle stoffet.

Skulle du savne noe, eller synes noe er overflødig, kan du sende en e-post til nettredaktøren.

Aktuelle lenker:

Dette er en oppdatert utgave av en artikkel som stod i PsykNytt 4. mars 2013.

Disclaimer: Bildene i PsykNytt er illustrasjonsfoto.

Blogg på WordPress.com.

opp ↑

%d bloggere like this: