Søk

PsykNytt – siste nytt for psykisk helse-feltet

date

6. november 2017

Les hva oppslagsverkene skriver om psykoselidelser

 Ill.foto: Richardno, iStockphoto
Oppslagsverkene gir et sammensatt bilde av psykose. Ill.foto: Richardno, iStockphoto

Helsebiblioteket gir deg tilgang til flere gode oppslagsverk. Innfallsvinklene er forskjellige. Her er en kort beskrivelse av ressursene.

Legevakthåndboken er beregnet på legevaktleger, og er ganske kort i formen. Legevakthåndboken beskriver psykose slik: Psykose er en forstyrrelse i virkelighetsoppfatning kjennetegnet av patologisk tankeinnhold eller persepsjon, og/eller endret tankeform eller -hastighet. Pasienten kan også ha endret psykomotorisk tempo. Psykoser medfører høy risiko for agitasjon, aggresjon, impulsivitet og andre former for atferdsforstyrrelser. Les mer om akutt psykose i Legevakthåndboken.

Psykoser kan utløses av somatisk sykdom, traumer, legemidler, rusmidler, og giftige stoffer. Les mer hos UpToDate.

BMJ Best Practice er beregnet på allmennpraksis og legger stor vekt på å være forskningsbasert. Dette oppslagsverket er godt strukturert, slik at man enkelt kan finne definisjonen på en lidelse, undersøkelser, differensialdiagnose, behandling og prognose.  Behandlingsdelen er tydelig delt opp i førstelinjebehandling, hjelpetiltak og andrelinjebehandling. Primære psykotiske lidelser omfatter schizofreni, vrangforestillingslidelse, schizoaffektiv lidelse og kort psykotisk lidelse, ifølge BMJ Best Practice. Sekundær psykose har mange årsaker, inkludert psykoaktive stoffer og generelle medisinske tilstander. Best Practice har kapitler de kaller Vurderinger (Assessments) av vanlige symptombilder og lidelser. Les om vurderinger av psykose hos BMJ Best Practice.

UpToDate er først og fremst skrevet for sykehusleger. Beskrivelsen av psykose er ikke så forskjellig fra de andre tos beskrivelser, men legger vekt på at pasienter med psykose kan ha forhøyet risiko for opphisset og aggressiv atferd. UpToDate har et omfattende kapittel om differensialdiagnoser. Les mer hos UpToDate. UpToDate har en egen nyhetstjeneste for psykiatri.

Aktuelle lenker:

Legevakthåndboken

UpToDate

BestPractice

Aktuelle søkeord: psykoselidelser, psykoser, schizofreni, psykose, oppslagsverk, helsebiblioteket

Dette er en revidert utgave av en artikkel som har stått i PsykNytt tidligere. Bilder i PsykNytt er illustrasjonsfoto.

Tilbakemeldinger fra klienter kan gi bedre behandling (Tidsskrift for Norsk psykologforening)

Heather Munthe-Kaas
En systematisk undersøkelse viser at tilbakemeldingsverktøy kan gi bedre behandling, skriver Heather Munthe-Kaas ved Folkehelseinstituttet. Foto: Folkehelseinstituttet.

Feedback-informerte tjenester ser ut til å føre til bedre behandlingseffekt for personer med psykiske lidelser.

Heather Munthe-Kaas

FEEDBACK FUNGERER En systematisk undersøkelse om feedback-informerte tjenester viser at tilbakemeldingsverktøy kan gi bedre behandling, skriver Heather Munthe-Kaas ved Folkehelseinstituttet.

FEEDBACK-INFORMERTE TJENESTER er en arbeidsform som innebærer at hjelpeapparatet skaffer seg systematisk og umiddelbar tilbakemelding fra brukerne på hvordan behandlingen passer og virker. Formålet er å kunne endre og forbedre hjelpen underveis. Bruken av feedback-informerte tjenester med validerte måleinstrumenter er blitt mer vanlig de siste årene, som en følge av økt oppmerksomhet på å forbedre kvaliteten på tjenestene. Tanken er at klientenes syn og preferanser skal informere og veilede utforming av terapien.

Antall og utvalg av måleinstrumenter har økt, og det er lite enighet blant profesjonelle om hvilke av disse instrumentene som fungerer best. De som blir mest brukt i Norge, er OQ45 (Outcome Questionnaire-45) og KOR (klient- og resultatstyrt praksis). Hensikten med de fleste måleinstrumentene for tilbakemeldinger er å gi terapeutene og/eller klientene informasjon om klientens utvikling og utfall av behandlingen. På hvilken måte, og om, tilbakemeldingene forbedrer behandlingsutfall, er imidlertid fortsatt ukjent.

Teoriene «Feedback Intervention Theory» og «Self-regulation Theory» gir et utgangspunkt for å forstå bedringsmekanismene som kan ligge til grunn: Tilbakemeldinger fra klienten gjør at terapeuten og klienten blir oppmerksomme på eventuelle forskjeller mellom det som skjer her og nå i terapi, og det som er ideelt. Hvis sammenligningen mellom nå-situasjonen og den ideelle situasjonen avdekker en stor forskjell, kan terapeuten og/eller klienten bli motivert til å endre atferd, holdninger, tilnærming eller målet med terapien. Et av de viktigste målene for myndighetene er å forbedre kvaliteten på tjenestene til dem som trenger det mest. En hovedstrategi for å gjøre det er å hente inn og bruke klientenes tilbakemeldinger mens de går i terapi eller mottar andre langvarige tjenester. I Norge brukes feedback-informerte tjenester innenfor rus- og psykisk helsetjenester, kommunale tjenester og arbeidstjenester. En nylig publisert systematisk oversikt ser på effekten av feedback-informerte tjenester på behandlingsutfall, kostnadseffektivitet og samarbeid mellom klient og terapeut (Gondek, 2016).

Les mer: Tilbakemeldinger fra klienter kan gi bedre behandling (Tidsskrift for Norsk psykologforening)

Helsetilsynet: Ikke gode nok tjenester til personer med utviklingshemming

 jente med Downs syndrom som snakker i telefon og ler.
Kommunenes ledelse følger ikke godt nok med på tjenestene som gis. Ill.foto: Diloute, iStockphoto.

Fylkesmennene fant lovbrudd i 45 av 57 kommuner da de i 2016 gjennomførte landsomfattende tilsyn med helse- og omsorgstjenestene til personer med utviklingshemming. 

Tilsynet avdekket at tjenestene i mange av kommunene var preget av svak styring og høyt risikonivå, og det ble avdekket svikt med potensielt alvorlige konsekvenser for brukernes livskvalitet og helse. I noen kommuner var svakhetene mange og store, og tjenesteytingen kunne framstå som tilfeldig.  I mange tilsyn ble det påpekt som en alvorlig styringssvikt at kommunens ledelse ikke følger godt nok med på om brukerne får nødvendige helse- og omsorgstjenester og at de ikke etterspør informasjon om tjenestene fungerer som forutsatt.

Fylkesmennene fant videre at tjenestene som inngår i personlig assistanse mange steder var utilstrekkelige og lite individuelt tilpasset. I mange kommuner ble det påpekt svak kompetanse hos tjenesteytere og mangel på planmessig opplæring av de ansatte. Tjenesteytingen var ofte lite systematisk, og dokumentasjonen mangelfull og spredt. Resultatet var at mange ansatte var dårlig informert og oppdatert om brukerne de skulle bistå, om oppgavene de skulle utføre og hvordan det skulle gjøres. Det var også få spor av at brukerne medvirket i utmåling, utforming og evaluering av eget tjenestetilbud i mange kommuner, og at pårørende og verger ofte ikke var godt nok informert til å ivareta brukernes interesser.

Les mer: Ikke gode nok tjenester til personer med utviklingshemming

Aktuelle søkeord: utviklingshemming, psykisk utviklingshemming, tjenester, helsetjenester

Sinnets kropp – kroppens sinn (Tidsskrift for Norsk psykologforening)

galoppløp
Alice var en ivrig rytter til hun falt av hesten. Ill.foto: Colourbox.com

Når vi refererer til psykiske tilstander i motsetning til somatiske, befinner vi oss midt i sinn-kropp-problematikken som har ridd vestlig filosofi i årevis.

Tekst Siri Hustvedt, oversatt av Bodil Engen

La oss begynne med en fiktiv person. Alice er tretti år gammel og en ivrig rytter. Hun bruker alltid hjelm som beskyttelse når hun rir, men en dag blir hun kastet av hesten, slår seg i hodet i fallet og mister bevisstheten. Da hun våkner etter mindre enn et minutt, opplever hun seg selv som underlig uvirkelig, som om hun ikke lenger er inne i seg selv, men liksom er forflyttet ut av sin egen kropp. Hun blir fraktet til legevakten i all hast, gjennomgår en CT-skanning, som gir normale funn, og etter et par timer blir hun sendt hjem.

Dagen etter er hun kvalm og svimmel og har hodepine. Hun oppdager at hun ikke kan lese, ikke engang se på TV. Til sin forferdelse må hun stadig lete etter ord, som om hun plutselig er blitt sin bestemor, som stadig klager over nettopp slike vanskeligheter. I løpet av noen uker går symptomene tilbake, men hun plages fortsatt av hodepine, sporadisk tap av ord, gråteanfall og nedstemthet. Disse symptomene vedvarer i måneder, men avtar litt etter litt, og omsider tilfriskner Alice helt av hjernerystelsen. Til tross for at CT-skanningen ikke påviste noen synlige lesjoner eller blødninger i Alices hjerne, betegner alle legene som undersøker henne, problemet som organisk og fysisk, og hovedlegen som behandler tilfellet hennes, er nevrolog.

Alices hodeskade er for diffus og spredt til å oppdages ved en skanning. Hun kan også ha pådratt seg rifter i aksoner og endringer i synapser og dentriter som overlevde støtet. Siden symptomene hennes vedvarer i måneder og ikke bare dager, gjennomgår hun et batteri av prøver ved en nevropsykolog som skal identifisere hennes kognitive svekkelser og måle alvorlighetsgraden. Men så snart Alice føler seg frisk, sier hun farvel til både nevrologen og nevropsykologen. Og så, ikke lenge etter at hun er blitt frisk, utvikler Alice en sykelig frykt for å forlate hjemmet sitt. Hun oppdager at hun har det mye bedre inne enn ute. Når hun går mot ytterdøren for å gi seg i kast med dagens vanlige gjøremål, føler hun intens angst. Alice lider nå av agorafobi, og lidelsen betegnes som psykologisk eller mental. Sagt med hverdagsspråk er det nå sinnet, ikke hjernen hennes som er syk, og når hun søker hjelp, vil hjelpen komme fra en psykolog eller psykiater.

Les mer: Sinnets kropp – kroppens sinn (Tidsskrift for Norsk psykologforening)

Bokanmeldelse: Oppdatert kunnskap om barn og ungdom i utsatte livssituasjoner (Tidsskrift for Den norske legeforening)

Bokforside
Boken dekker mange ulike områder.

Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress har vært sentral i forskningen og undervisningen om konsekvenser av opplevd vold og traumer. Forskerne har nå ønsket å gi en oppdatert kunnskap om barn og ungdom som har vært utsatt for ulike traumer, inklusive vold.

Anmeldt av Pål Zeiner  

Forskningen på dette feltet har skutt fart de siste årene, så boken dekker et behov for kunnskapsoppdatering for profesjonelle som kommer i kontakt med barn og ungdom i en utsatt livssituasjon. Boken er bredt anlagt og dekker mange ulike områder. Den er delt inn i fire deler.

I første del, Når katastrofen rammer, tar forfatterne for seg helseplager som følge av traumatiske hendelser, betydningen av foreldres reaksjoner, tidlig intervensjon, forebygging og utviklingsmessige perspektiver etter gjennomgått traume.

Del 2, Å vokse opp med vold, har kapitler om å identifisere barn i utsatte livssituasjoner og prognostiske faktorer etter opplevd traume og ulike belastende livssituasjoner (vansker i samværsordning, ungdom med misbruk, minoritetsbakgrunn o.a.).

I del 3, Å hjelpe det utsatte barnet, omtales ulike aspekter i arbeidet med å hjelpe barn og ungdom i utsatte livssituasjoner, både gjennom generelle perspektiver og i omtale av spesifikke temaer om arbeid i skole, i barnevernet og med enslige unge flyktninger.

I den siste delen, Metoder og perspektiver, tar forfatterne opp begrepsbruk, utviklingspsykologiske momenter og forskningsetiske utfordringer.

Les mer: Oppdatert kunnskap om barn og ungdom i utsatte livssituasjoner (Tidsskrift for Den norske legeforening)

Carolina Øverlien, Mona-Iren Hauge, Jon-Håkon Schultzred. Barn, vold og traumer Møter med unge i utsatte livssituasjoner.308 s, ill. Oslo: Universitetsforlaget, 2016. Pris NOK 499 ISBN 978-82-15-02641-1

Bokanmeldelse: Tankevekkjande om livet som psykiater (Tidsskrift for Den norske legeforening)

Bokforside
Skildringane av lovstridig og krenkande bruk av tvang er skakande lesnad.

Dette er ei bok som mange vil late seg rive med av, ei engasjerande og lettlesen skildring av dei faglege og etiske vanskane som pregar faget.

Anmeldt av Trond F. Aarre  

Ho rettar seg mot eit vidt publikum og vil vere av interesse for alle som er opptekne av rolla til psykiatrien i samfunnet. Mjaaland skriv yrkesautobiografi. Ettersom alle personar er anonymiserte, er det uråd å etterprøve det ho skriv. Ho gjer det klårt at målet hennar er attkjenning på systemnivå, ikkje på individnivå. Lesaren har ikkje anna val enn å ta henne på ordet og tru på det ho skriv. Det trur eg vi kan gjere.

Ho byr oss den djupt personlege, subjektive sanninga. Boka skildrar psykiatrien i samtida og den nære fortida, slik forfattaren møtte den i arbeid ved Lier sjukehus (del 1), Blakstad sjukehus (del 2) og Drammen DPS (del 3). Framstillinga kretsar i stor grad kring velkjende dilemma som bruk av tvang og spenninga mellom kontroll og tillit. Mjaaland er svært oppteken av faglege hierarki, dominans og makt mellom kollegaer. Skildringane, særleg frå Lier og Blakstad, er nifse og skulle helst ha vore vitnemål frå ei fjern fortid.

Dersom makta gjev seg slike utslag for ein som sjølv er med på å utøve henne, kan me berre lure på korleis makteslause pasientar må oppleve det. Skildringane av lovstridig og krenkande bruk av tvang er skakande lesnad som byggjer opp under kritikken mot tvangsbruken i norsk psykiatri. Ho viser korleis inngripande tiltak vert vedtekne som institusjonell policy utan den individuelle vurderinga som lova krev. Mjaaland verkar desillusjonert over både faget og institusjonane. Ho peikar på at det er i somatikken at den medisinske logikken har gjeve oss mirakel, ikkje i psykisk helsevern.

Les meir: Tankevekkjande om livet som psykiater (Tidsskrift for Den norske legeforening)

Marianne Mjaaland Tvang og tvil En innsideberetning fra norsk psykiatri. 351 s. Oslo: Kagge forlag, 2017. Pris NOK 399 ISBN 978-82-489-1969-8

Blogg på WordPress.com.

opp ↑

%d bloggers like this: