Søk

PsykNytt – siste nytt for psykisk helse-feltet

date

13. november 2017

Hva sier oppslagsverkene om selvmordsforebygging?

Folkehelseinstituttet følger utviklingen av selvmord nøye. Ill.foto: iStockphoto

De siste 20 årene har selvmordstallene vært ganske stabile i Norge, med et snitt på 550 årlig. Menn er rundt tre ganger så utsatt som kvinner.

Årsaksforholdene kan være sammensatte og ofte ikke klare. Mange av selvmordene kan forebygges. Dette er hovedpunkter i Folkehelserapportens kapittel om selvmord. Rapporten gir en god oversikt over situasjonen når det gjelder selvmord og selvmordsforsøk i Norge.

Forebygging

Bedre psykisk helse og bedre generelle levevilkår kan virke preventivt. Det samme gjør begrensing av muligheter for å gjennomføre selvmord. Begrensinger i tilgang på våpen og gift, sikring av broer opplysningstiltak og mindre sensasjonsoppslag om selvmord, minsker risikoen, ifølge Folkehelserapporten.

Målrettede tiltak mot risikogrupper og oppfølging av disse er også viktig for å forebygge selvmord. Blant risikogruppene er også etterlatte etter selvmord.

Det engelskspråklige oppslagsverket UpToDate har egne kapitler om selvmord blant barn og ungdom og blant voksne.

Innen psykisk helsevern er selvmord et problem som blir tatt på det største alvor, og Helsedirektoratet har gitt ut en retningslinje for selvmordsforebygging i psykisk helsevern. Der står det blant annet at alle pasienter som kommer i kontakt med psykisk helsevern bør vurderes for selvmordsrisiko.

Nasjonalt senter for selvmordsforebygging har laget et e-læringskurs i selvmordsforebygging.

Aktuell lenke:

Søk på selvmord i Helsebiblioteket

Aktuelle søkeord: selvmord, selvmordsforsøk

Her finner du riktig skjema eller blankett

Hold orden på pulten med Helsebibliotekets "virtuelle kontor". Foto: SilviaJansen, iStockphoto
Hold orden på pulten med Helsebibliotekets «virtuelle kontor». Foto: SilviaJansen, iStockphoto

Leter du ofte etter riktig skjema? Her er en oversikt som kan spare tid.

Helsebiblioteket har samlet skjemaer som leger og andre helsearbeidere tradisjonelt har hatt i nærheten av skrivebordet sitt. Et slikt “virtuelt kontor” finnes på Emnebibliotek psykisk helse. Der finner du, på én arbeidsflate, både skåringsverktøy, skjemaer, regelverk og retningslinjer.

Trenger du å skrive ut en legeerklæring om tvungent psykisk helsevern, finner du det her. Ønsker du å henvise en pasient til BUP, er dette skjemaet lett tilgjengelig.

Ønsker du å sende en bekymringsmelding for et barn finner du lenke til det hos Helsebiblioteket.

Tanken bak samlingen er rett og slett å gjøre det daglige arbeidet litt enklere og skrivebordet litt ryddigere. Samlingen inneholder alt fra skjema for oppfølging av antipsykotika til Krav om grunnstønad.

Med Helsebibliotekets samling av blanketter og skjemaer er skjemaene aldri mer enn noen museklikk unna. Oppdager du lenker som ikke virker,  skjemaer som er vanskelige å forstå, eller vet du om skjemaer på nett vi burde lenke til, så ta gjerne kontakt med nettredaktøren. Er det skåringsverktøy du er ute etter, har Helsebiblioteket en stor samling.

Aktuelle lenker:

Dette er en oppdatert utgave av en artikkel som stod i PsykNytt i 2015.

Bokanmeldelse: Personlighetspsykiatri – noe nytt under solen? (Tidsskrift for den norske legeforening)

bokforside
Boka er oversiktlig og logisk inndelt i temaer.

Ordet «personlighet» (gresk: persona) var betegnelsen på masken skuespillerne i de greske tragedier brukte på scenen. Siden da har personlighetsbegrepet utviklet seg i tråd med økende kunnskap, både om normalitet og patologi.

Anmeldt av Tore Gude

Forfatterne har arbeidet med temaet i flere tiår, og nå foreligger en ny utgave. Den forrige ble utgitt i 2010. Denne utgaven er oppgradert med akkumulert forskningsbasert kunnskap de siste 6 – 7 årene. Her har forfatterne lagt betydelig vekt på evolusjonsteori og har formulert sin egen modell for personlighet og personlighetspatologi bygd på de tre bærebjelkene: temperament (primære emosjoner), tilknytning og mentalisering (selvutvikling). Begrepet «personlighetspsykiatri» er systematisk brukt i teksten, i forordet satt opp mot «personlighetspsykologi» som har sterkere vinkling mot normalpsykologi. Personlighetspsykiatri rommer også personlighetspatologi som grunnlag for diagnostikk og behandling.

Anmeldelser – Sigmund Karterud, Theresa Wilberg, Øivind Urnes Personlighetspsykiatri 2. utg. 533 s, tab, ill. Oslo: Gyldendal Akademisk, 2017. Pris NOK 799. ISBN 978-82-05-49462-6

Les mer: Personlighetspsykiatri – noe nytt under solen? (Tidsskrift for den norske legeforening)

Selvmord under pågående behandling (Tidsskrift for den norske legeforening)

Ung mann på veibro.
Mange som tar sitt eget liv, har ikke søkt psykiatrisk hjelp. Ill.foto: Colourbox

Når en person får alvorlige selvmordsimpulser, forventes det at psykiatrien skal hjelpe.

I en undersøkelse fra Agder har Vegard Øksendal Haaland og medarbeidere redegjort for hvilken kontakt personer som tok sitt liv i årene 2004 – 13 hadde hatt med psykisk helsevern eller tverrfaglig spesialisert rusbehandling. 67 % hadde hatt slik kontakt i løpet av livet, 41 % hadde hatt kontakt siste uke og 29 % hadde det i tiden for selvmordet.

Man finner gjennomgående at ca. 90 % av dem som har begått selvmord, har hatt en psykisk lidelse. Det vanligste er affektive lidelser, men det kan også dreie seg om kortvarige kriser, for eksempel akutt belastningslidelse (F 43.0), som vanligvis avtar etter noen timer eller dager, eller tilpasningsforstyrrelse (F 43.2), som kan vare i inntil seks måneder. Ifølge studien fra Agder var det likevel en tredel av dem som tok sitt liv som ikke hadde vært i behandling i psykisk helsevern eller i spesialisert rusbehandling.

Tiltak ved selvmordsatferd må uansett være mer omfattende enn å stille en psykiatrisk diagnose og behandle denne, da det ikke minst dreier seg om mellommenneskelige, sosiale, yrkesmessige og eksistensielle problemer.

Les mer: Selvmord under pågående behandling (Tidsskrift for norsk legeforening)

 

Klar sammenheng mellom borderline og antisosial personlighetsforstyrrelse og alkoholmisbruk (ROP.no)

Tvillinger i vinterlandskap
Deltakerne i studien var norske tvillinger som ble vurdert i to omganger. Ill.foto: Colourbox

Ny forskning basert på norsk tvillingstudie viser at borderline og antisosial personlighetsforstyrrelse er klare prediktorer for problematisk alkoholbruk.

Av Sissel Drag

Ifølge forfatterne er dette første gang noen har forsøkt å kartlegge sammenhengen mellom alkoholmisbruk og alle ti typer personlighetsforstyrrelser, som definert i DSM-5.

Hensikten med studien var å kartlegge hvilke av de ti personlighetsforstyrrelsene som var de sterkeste prediktorene for å utvikle problematisk alkoholbruk. En annen ambisjon var å undersøke om personlighetsforstyrrelser og alkoholmisbruk har de samme genetiske eller miljømessige risikofaktorene.

Forskerne ville også se om forbindelsen mellom alkoholmisbruk og personlighetsforstyrrelser vedvarte over tid.

Tvillingstudien

Deltakerne i studien var norske tvillinger som ble vurdert i to omganger.

I første omgang samlet forskerne inn data om 2801 tvillingpar gjennom intervjuer gjennomført i tidsrommet 1999-2004. Tvillingene ble vurdert etter DSM-IV-kriteriene for ti personlighetsforstyrrelser og for alkohollidelser.

I andre omgang ble 2393 av tvillingparene som ble intervjuet i første runde, vurdert for seks av de ti personlighetsforstyrrelsene og for alkohollidelser. Data ble innhentet gjennom oppfølgingssamtaler på telefon i tidsrommet 2010-2011.

Forskerne brukte ulike statistiske utregninger og beregninger av det innsamlede datamaterialet.

Ny doktorgrad: Hva fremmer personlig vekst? (ROP.no)

Bokforside
Lauvengs doktorgradsprosjekt er en kvalitativ studie hvor hun har intervjuet 75 studenter, pasienter, lærere og helsearbeidere i Danmark og Norge. (Foto: Frøy Lode Wiig)

I sin doktorgrad har Arnhild Lauveng undersøkt hvilken rolle miljøet kan spille for personlig vekst hos mennesker med alvorlig psykisk sykdom.

Av Frøy Lode Wiig

– Mye av forskningen på alvorlige psykiske lidelser, som psykose, handler om årsak, symptomer, behandling, medisinering og genetikk. Jeg ønsket å utforske om andre tiltak enn tradisjonell psykiatrisk behandling kan ha effekt for denne pasientgruppen, sa Arnhild Lauveng da hun disputerte i slutten av august.

Lauvengs doktorgradsavhandling heter Growing as a person. The possibility of personal development for adults in treatment and education. Lauvengs forskning er en kvalitativ studie hvor hun har sammenlignet to ulike tilbud til mennesker med alvorlige, sammensatte og langvarige psykiske lidelser.

Sammenligner DPS og folkehøyskoler

Det første er behandlingstilbudet ved to ulike distriktspsykiatriske senter (DPS) i Norge. Det andre er tilbudet ved to forskjellige Dagfolkehøyskoler i Danmark. Dette er skoler for voksne med psykiske helseproblemer, som tilbyr et variert undervisningstilbud i både teoretiske og praktiske fag, og «ligner tradisjonelle norske folkehøyskoler,» ifølge Lauveng.

I alt har forskeren gjennomført 75 intervjuer, jevnt fordelt mellom pasienter (14) og helsepersonell (14) ved DPS og studenter (15) og lærere (15) i Danmark.

Samme diagnose, ulike liv

Lauvengs doktorgadsavhandling består av tre forskningsartikler. Den første artikkelen, Same diagnosis, different lives, undersøker hvordan studentene og pasientene beskriver miljøet og egen deltakelse i miljøet på henholdsvis Dagfolkehøyskolene og DPS’ene.

Studentene beskrev et nærende miljø, hvor de følte seg vel og hvor de lærte mye. Undervisningstilbudet ved skolene varierte fra matlaging til poesi. Pasientene, på sin side, beskrev en «kronisk diskontinuitet» mellom oppholdet på avdelingen, som opplevdes godt og trygt, og hjemmet.

– Et av mine aller viktigste funn er at pasientene ved DPS og studentene ved Dagfolkehøyskolene har lignende diagnoser, men helt forskjellige liv. I Danmark er studentene del av et støttende miljø, mens i Norge bruker helsevesenet mye ressurser på at pasientene skal kunne klare seg selv. Jeg tror vi har glemt hvor viktig omgivelsene er når vi snakker om personlig recovery, sa Lauveng.

Hun fortalte også at hun opplevde pasientene ved DPS som friskere da de var på avdelingen og sykere da «de var friske nok til å være hjemme.»

Les mer: Ny doktorgrad: Hva fremmer personlig vekst (ROP)

 

Blogg på WordPress.com.

opp ↑

%d bloggers like this: