Søk

PsykNytt – siste nytt for psykisk helse-feltet

måned

desember 2017

Råd om seksuell helse

To ungdommer som snakker sammen
Dersom du skal undervise ungdom om sex og samliv, finnes det god hjelp å få. Ill.foto: Colourbox.

Det finnes en rekke nettsteder der du kan finne gode råd om sex og samliv for ungdom. Her er en noen av de mest sentrale.

Helsebiblioteket bygger for tiden opp en egen ressurssamling for seksuell helse. I denne artikkelen viser vi noe av innholdet.

Enkel informasjon finner du på:

Dersom du skal undervise om seksualitet, kan du få hjelp av Medisinstudentenes seksualundervisning eller Sex og samfunn. Adresser finner du på Helsebibliotekets sider for seksuell helse. Sidene er under oppbygging. Dersom du skal undervise funksjonshemmede, kan du få tips og hjelp hos Nettverk Funksjonshemmede, Samliv og Seksualitet.

Oppslagsverk

Sex og Samfunn har utgitt Emetodebok for seksuell helse. Det er et omfattende, men lettlest oppslagsverk om seksuell helse. Det er nyttig både for helsepersonell og legfolk.

Dersom du lurer på hvilke rettsregler som gjelder, vil Helsebibliotekets lovsider ha noen av de viktigste.

Aktuelle søkeord: samliv, sex, seksualitet, ungdom, unge

Les JAMAs tidsskrifter

eldre mann med barnebarn som leser
Helsebiblioteket gir deg tilgang til de fleste av JAMA-tidsskriftene. Ill.foto: iStockphoto

De fleste forbinder JAMA med Journal of the American Medical Association. Men JAMA er mer enn dette ene tidsskriftet.

JAMA Network publiserer en rekke spesialtidsskrifter, og Helsebiblioteket abonnerer på flere av disse, så du kan lese dem uten innlogging og passord. Du finner tidsskriftene på https://jamanetwork.com/.

Innenfor psykisk helse-feltet vil du blant annet finne:

De som arbeider med barn, vil finne mye bra stoff i

Hjelper du folk med demens, vil du finne nyttige artikler i

I alt publiserer JAMA over ti kvalitetstidsskrifter. De dekker mange fagområder, og de fleste har du tilgang til gjennom Helsebiblioteket eller ved å gå direkte til tidsskriftene.

Aktuelle lenker:

https://jamanetwork.com/

http://www.helsebiblioteket.no/tidsskrifter

Pasientene mer fornøyde med miljøet enn behandlingen (fhi.no)

unge mennesker som diskuterer
Pasientene peker på flere områder som kan bli bedre. Ill.foto: Colourbox

Pasienter i psykisk helsevern er mer fornøyde med miljøet ved institusjonen enn med utbyttet av behandlingen, viser ny rapport fra Folkehelseinstituttet.

Dette er blant resultatene fra en brukererfaringsundersøkelse som Folkehelseinstituttet gjennomførte høsten 2016 blant 1683 døgnpasienter ved alle institusjonene innen psykisk helsevern. Rapporten «Pasienters erfaringer med døgnopphold innen psykisk helsevern 2016» viser resultatene på nasjonalt nivå. Det er også laget egne rapporter for hver enkelt institusjon med tanke på det lokale forbedringsarbeidet.

– Institusjonene skårer ganske bra på noen områder, men pasientene peker på flere områder som kan bli bedre, sier forsker og prosjektleder Johanne Gran Kjøllesdal i Folkehelseinstituttet.

Rapporten tar for seg tre områder (indikatorer): miljøet ved institusjonen, utbyttet av behandlingen og pasientorienteringen – blant annet i hvor stor grad behandlerne/personalet tilpasser behandlingen og informasjonen til den enkeltes situasjon. Når helseforetakene blir sammenlignet med hverandre, er det ingen signifikante forskjeller dem imellom på noen av disse områdene.

Les hele artikkelen her: Pasientene mer fornøyde med miljøet enn behandlingen (fhi.no)

Langvarig paracetamol hos gravide kan øke ADHD-risiko (fhi.no)

Gravid kvinne som tar en tablett
Det er helt greit å ta paracetamol et par dager, ifølge Eivind Ystrøm ved FHI. Ill.foto: Colourbox.

Bruk av det smertestillende legemiddelet paracetamol i 29 dager eller mer i svangerskapet dobler risikoen for at barnet blir diagnostisert med ADHD, viser ny studie.

En forskergruppe ved Folkehelseinstituttet og Universitetet i Oslo har undersøkt sammenhengen mellom paracetamolbruk i svangerskapet og ADHD-diagnoser blant 112 973 barn i Den norske mor og barn-undersøkelsen, inkludert 2 246 barn med ADHD-diagnose.

Gruppen fant at korttidsbruk av paracetamol ved for eksempel feber i svangerskapet, er ufarlig. Men barn som var blitt eksponert for paracetamol i mors mage i 29 dager eller mer, fikk ADHD-diagnose dobbelt så ofte som barn som ikke var blitt utsatt for dette legemidlet.

Eivind Ystrøm er forsker ved Folkehelseinstituttet. Han forteller at rundt halvparten av de gravide i studien hadde brukt paracetamol 1-7 dager i svangerskapet. Dette mener han er fornuftig og ufarlig bruk.

– Vi fant at det var trygt å bruke paracetamol et par dager, for eksempel dersom man har feber. Det kan til og med være bra, fordi det reduserer perioden fosteret blir utsatt for høy temperatur, sier Ystrøm.

For bruk i mer enn 7 dager, viste studien at risikoen for at barnet blir diagnostisert med ADHD øker jo lengre det er utsatt for paracetamol.

Rundt 4 prosent av norske 13-åringer er diagnostisert med ADHD. Blant barna i studien som var blitt eksponert for paracetamol i 29 dager eller mer, hadde rundt 8 prosent diagnosen.

– Gravide som trenger smertelindring over lengre perioder i svangerskapet bør gjøre det i samråd med lege, sier Ystrøm.

Dersom man for eksempel har migrene og tenker å bruke paracetamol over lengre perioder, bør man snakke med legen sin om dette, mener forskeren.

Les hele artikkelen her: Langtidsbruk av paracetamol i svangerskapet kan øke risikoen for at barnet får ADHD (fhi.no)

Kronikk: – Helsevesenet svikter transpersoner (Tidsskrift for Den norske legeforening)

Kvinne som ser seg i speilet og ser en mann
Trans*delen av befolkningen er større enn tidligere antatt. Ill.foto: Colourbox.

Det foreligger nå flere statlig finansierte studier og utredninger som omhandler eller berører helsetilbudet til transpersoner. Det finnes kunnskap og gode intensjoner i direktorat og departement. Likevel går det tregt å omsette kunnskapen til politikk og praktisk helsearbeid.

Av Esben Esther P. Benestad, Janecke Thesen, Haakon Aars, Gunnar F. Olsen, Mari Bjørkman 

Flere undersøkelser bekrefter at trans*delen av befolkningen er større enn tidligere antatt, det vil si mer enn 1 % (ramme 1). Denne delen av befolkningen – også kalt de kjønnsinkongruente – har dårligere helsekvalitet enn befolkningen for øvrig. Samtidig ser vi at mange har gode liv med god helse og god livskvalitet. Det er ingen automatikk i at uvanlige menneskelige talenter fører til redusert helse og livskvalitet. Utenforliggende forhold må ligge til grunn til at det blir slik, for eksempel hvilke helsetilbud og hvilken helseprofesjonell kompetanse som foreligger og utøves.

Ramme 1 Begrepsavklaring

  • Trans* er et samleuttrykk som benyttes når vi omtaler personer som opplever manglende samsvar mellom kjønnsidentitet eller kjønnsuttrykk og det juridiske kjønnet som personen fikk tildelt ved fødsel. Dette er ingen ensartet gruppe, og uttrykket omfatter personer som selv beskriver seg som transperson eller transkjønnet, personer med diagnosen transseksualisme og personer som har forskjellige kjønnsuttrykk og eventuelt veksler mellom disse. Stjernen i trans* brukes for å vise til hele transspekteret og for å vise til mangfoldigheten blant mennesker som definerer seg som transpersoner

  • Kjønnsidentitet er en persons indre opplevelse av å være kvinne, mann, både kvinne og mann, transperson eller ingen av delene

  • Kjønnsinkongruens viser til opplevelsen av manglende samsvar mellom egen kjønnsidentitet eller kjønnsuttrykk og det kjønnet man ble tillagt ved fødselen

  • Kjønnsdysfori betegner ubehag forårsaket av manglende samsvar mellom kjønnsidentitet og det kjønnet man ble tillagt ved fødselen

  • Seksuell helse kan defineres som fysisk, mental og sosial velvære relatert til seksualitet. Seksualitet omfatter følelser, tanker og handlinger, i tillegg til det fysiologiske og fysiske

Forfatterne av denne kronikken sitter i faggruppen for lesbisk, homofil, bifil og trans (LHBT) helse i Norsk forening for allmennmedisin (NFA). Faggruppen (tidligere kalt referansegruppe) står sentralt i foreningens faglige aktiviteter. I denne kronikken fokuserer vi på de kjønnsinkongruente.

Kjønnsinkongruens erstatter «trans» som begrep og viser til opplevelsen av manglende samsvar mellom egen kjønnsidentitet eller kjønnsuttrykk og det kjønnet vi blir tillagt ved fødselen. Den subjektive opplevelsen av å være kvinne, mann, både kvinne og mann, noe tredje eller ingen av delene, beskrives som vår kjønnsidentitet. Når denne identiteten er inkongruent med kjønnet tillagt ved fødselen, skaper det en smerte, gjerne omtalt som kjønnsdysfori. Denne dysforien skaper uhelse og skulle dermed være et prioritert mål for ethvert helsevesen. Vi ser altfor lite til den prioriteringen. Det er til å undres over, ettersom den norske staten selv har forestått undersøkelser og rapporter, som alle påpeker dette.

Les hele kronikken her: Helsevesenet svikter transpersoner (Tidsskrift for Den norske legeforening)

Bokanmeldelse: Om sorg og støtte (Tidsskrift for Den norske legeforening)

bokforside
Vi velger ulike måter å komme oss videre på.

Sorg er noe vi alle møter før eller senere. At sorgopplevelser kan ha inspirert kunstnere til å skape verdifulle bidrag i ord, toner eller bilder, kan oppleves som et paradoks for den som sliter med å få komme videre i livet i en sorgprosess.

Anmeldt av John Arne Søreide

Hendelser i moderne tid har gjort sorgen mer kollektiv på mange måter. Likevel, når vi fylles med sorg, er det først og fremst personlig smerte og fortvilelse.

Denne boken er skrevet av to erfarne psykologer som har arbeidet med sorg og mestring av sorg gjennom mange tiår. Basert på egne erfaringer formidler de mye nyttig informasjon både til etterlatte og til hjelpere. Vi sørger på ulike måter, og behovet for kontakt, støtte, samtale eller hjelp er forskjellig fra person til person. Ikke alle trenger lange sorgprosesser. Vi velger ulike måter å komme oss videre i livet på. Faktakunnskap om sorg og sorgprosesser er viktig og nyttig livsbagasje.

Les hele anmeldelsen her: Om sorg og støtte (Tidsskrift for Den norske legeforening)

Atle Dyregrov, Kari Dyregrov. Mestring av sorg : Håndbok for etterlatte og hjelpere. 184 s. Bergen: Vigmostad og Bjørke, 2017. Pris NOK 299. ISBN 978-82-419-1418-8

Les BMJs mange tidsskrifter

Kvinne som leser på lesebrett.
Helsebibliotekets tidsskrifter kan du lese både hjemme og på jobben. Ill.foto: Colourbox

De fleste forbinder BMJ med British Medical Journal og oppslagsverket BMJ Best Practice. Men BMJ er mer enn disse to gode tjenestene.

BMJ publiserer en rekke andre tidsskrifter enn British Medical Journal, og Helsebiblioteket abonnerer på mange av disse. Du kan lese dem uten innlogging og passord. Du finner tidsskriftene på http://journals.bmj.com/content/journals . Flere av tidsskriftene er open access-tidsskrifter, det vil si at de er åpne for alle.

Innenfor psykisk helse vil du blant annet finne:

Innenfor rus og avhengighet vil du blant annet finne:

I alt publiserer BMJ over 60 kvalitetstidsskrifter. De dekker mange fagområder, fra nyfødtmedisin til revmatisme og oftalmologi. Blant BMJ-tidsskriftene som du kan lese uten passord, finner du de kjente Evidence Based-tidsskriftene:

 

Utsatte barn får ikke hjelp (Helsedirektoratet.no)

bekymret tenåringsjente
Mange av barna er redde for at foreldrene skal oppdage at de forteller om problemene. Ill.foto: Colourbox.

Enkelte barn av foreldre med alvorlige rusproblemer blir utsatt for svært grove krenkelser og overgrep uten å få hjelp. – Helsevesenet, skolen og barnevernet må se på hva vi kan gjøre for hjelpe dem, sier helsedirektør Bjørn Guldvog.

I forskningsstudier har det frem til nå vært vanskelig å nå barn som har de mest utfordrende livssituasjonene, noe som kan føre til at forskning kan gi et skjevt eller forskjønnet bilde av barn og unge som er utsatt for traumatiske hendelser og lever i vanskelige livssituasjoner.

I Norge har om lag 30 000 barn og unge mellom 8 og 18 år foreldre med klart alvorlig rusproblem, mens ytterligere 40 000 barn har foreldre med moderat rusproblem. En ny studie – «Når lyset knapt slipper inn» – basert på ca 750 anonyme chat-logger fra tjenesten BARsnakk.no viser at mange av disse barna ikke blir oppdaget eller får hjelp.

Barna beskriver en hverdag preget av fysisk vold, seksuelle overgrep og mobbing. Forskerne sammenlikner det med å leve i fangenskap. Flere skriver at det hadde vært bedre om de hadde vært døde.

– Dette er svært alvorlig. Disse barna må vite at vi er der for dem, sier helsedirektøren.

Les hele rapporten: Når lyset knapt slipper inn

Blogg på WordPress.com.

opp ↑

%d bloggere like this: