Søk

PsykNytt – siste nytt for psykisk helse-feltet

date

4. desember 2017

Oppslagsverk om behandling av eldre med psykisk sykdom

Eldre som trener, har mindre risiko for Alzheimers. Ill.foto: lisafx, istockphoto.
Helsebibliotekets oppslagsverk gir råd for hvordan hjelpe eldre til bedre psykisk helse. Ill.foto: lisafx, istockphoto.

Bruk Helsebibliotekets ressurser og bli bedre til å hjelpe eldre mennesker. 

Helsebiblioteket abonnerer på oppslagsverk, og har også samlet åpent tilgjengelige oppslagsverk slik at det skal bli enkelt for helsepersonell å finne fram.

Generelle oppslagsverk som Up To Date har egne kapitler som handler om geriatri. Demenskapitlene finner du her under nevrologic disease.

BMJ BestPractice har også egne kapitler om geriatri. Der finner du alt fra forstoppelse til demens og overgrep mot eldre.

Eldre mennesker står ofte på mange medisiner, noen ganger flere enn de behøver. Sjekklister for legemidler er derfor viktige. På Helsebiblioteket finner du blant annet NORGEP, START og STOP. Det er også laget en sjekkliste for legemiddelgjennomgang som automatisk søker opp preparatene i Felleskatalogen. Den er basert på ATC-listen og virker slik at ved å klikke på et virkestoff får du opp alle preparatene med samme virkestoff.

Til utredning av demens vil du antakelig trenge skåringsverktøy. Disse er samlet under Psykisk helse -> Alderspsykiatri -> Skåringsverktøy

I 2015 kom Metodebok for sykehjemsleger. Den er utviklet av Bergen kommune og er et gratis oppslagsverk for leger som arbeider i sykehjem. Sykehjemspasienter er en variert gruppe, og den omfatter alt fra relativt friske og unge rehabiliteringspasienter, til folk på korttidsavdeling som ofte skal hjem igjen, og langtidsbeboere med alvorlig somatisk sykdom eller kognitiv svikt. I Metodebok for sykehjemsleger er demens og kognitiv svikt viet stor plass, men hjerte-karsykdommer og infeksjoner er også grundig beskrevet.

 

Aktuelle søkeord: oppslagsverk, eldre, alderspsykiatri, aldring, sykehjemsmedisin, geriatri, demens

Dette er en oppdatert versjon av en artikkel som stod i PsykNytt 12.12.2016.

Cochrane Library: SSRIer kan være nyttige ved sosial angstlidelse

Sosial angst
Konklusjonen om behandling av sosial angst er endret i den nye systematiske oversikten. Ill.foto: Colourbox.

En ny systematisk oversikt vurderer effekten av legemidler i behandlingen av sosial angst hos voksne, og identifiserer faktorer som kan forutsi respons på behandling.

Utvalget ble begrenset til randomiserte, kontrollerte forsøk (RCTer), der legemidler ble sammenliknet med placebo. Ialt 66 studier, med i alt 11597 deltakere, slapp gjennom nåløyet. Evidensen ble vurdert til å være av svært lav til moderat kvalitet.

For endepunktet effekt av behandlingen fant forskerne effekt for SSRIer (selektive serotonin reopptaksinhibitorer) og MAOer (monoaminoksidase-inhibitorer). Disse studiene var av svært lav kvalitet. Også for RIMA-er (reversible inhibitorer av monoaminoksidase) og benzodiazepiner fant forskerne effekt, men også disse studiene var av lav kvalitet.

SSRIer var de eneste legemidlene som ble vist å redusere tilbakefall (middels kvalitet på studiene).

SSRIer gav mer bivirkninger enn placebo, men antallet pasienter som falt ut, var generelt lavt i studiene.

Les mer: Pharmacotherapy for social anxiety disorder (Cochrane Library)

Her er behandlingsanbefalinger for sosial angst i kunnskapsbaserte oppslagsverk på Helsebiblioteket:

Behandling av sosial angstlidelse i BMJ Best Practice

Tilnærming til behandling av sosial angstlidelse i UpToDate

Aktuelle søkeord: Sosial angst, sosial angstlidelse, angstlidelser, agorafobi, fobier, SSRI, legemidler

Helse og omsorg: Ny veileder for oppfølging av personer med store og sammensatte behov (helsedirektoratet.no)

​- De som yter tjenester til pasienter og brukere med store og sammensatte behov må ta utgangspunkt i hva den det gjelder opplever som viktig i sitt liv, og legge vekt på funksjon fremfor diagnose, sier divisjonsdirektør Svein Lie i Helsedirektoratet.

Veileder for oppfølging av personer med store og sammensatte behov

Stadig flere pasienter og brukere av kommunale helse- og omsorgstjenester har flere sykdommer samtidig, nedsatt funksjon knyttet til flere livs- og funksjonsområder, og har et omfattende behov for bistand. Den nye veilederen skal bidra til at disse gruppene får strukturert og tverrfaglig oppfølging som ivaretar det helhetlige behovet uavhengig av hvilken diagnose og hvilket funksjonsnivå de har.

For at tilbudet skal bli best mulig er det viktig å identifisere behovet tidlig. Pasienter og brukere skal alltid involveres i utformingen av tilbudet. Ledelse, kompetanse, tverrfaglig arbeid i team og koordinering av tjenestene er sentrale temaer i veilederen.

Veilederen er ett av tiltakene i oppfølgingen av stortingsmeldingen om primærhelsetjenestene, «Fremtidens primærhelsetjeneste». Oppdraget ble gitt til Helsedirektoratet fra Helse- og omsorgsdepartementet i 2016.
Veilederen retter seg til ledere på alle nivåer i virksomheter som yter tjenester til personer med store og sammensatte behov. Hele bredden av helse- og velferdstjenester både i kommunene og spesialisthelsetjenesten kan ta veilederen i bruk, og den kan også være til nytte for andre sektorer.

Les mer: Helse og omsorg: Ny veileder for oppfølging av personer med store og sammensatte behov

Nyttig med psykoedukasjon, ifølge ROP-pasienter med antisosial personlighetsforstyrrelse (rop.no)

sprøytenarkoman
Psykoedukasjonen i studien var blant annet ment å skulle øke bevisstheten om egen atferd. Ill.foto: Kuzma, iStockphoto

Deltakerne i en ny, dansk studie oppga at et kortvarig tiltak med psykoedukasjon hjalp dem å håndtere rusen bedre.

Av Sissel Drag

Danske forskere har undersøkt om et kortvarig psykoedukativt program kunne endre ROP-pasienters opplevelse av å få hjelp for antisosial personlighetsforstyrrelse (ASPD).

Artikkelen Did you get any help? A post-hoc secondary analysis of a randomized controlled trial of psychoeducation for patients with antisocial personality disorder in outpatient substance abuse treatment programs viser at tiltaket hadde noe effekt på rusen, men ikke på personlighetsforstyrrelsen.

Impulsive Lifestyle Counselling

175 personer deltok i studien, hvorav flesteparten var menn (156 menn og 29 kvinner). Gjennomsnittsalderen var 32 år. 38 prosent av deltakerne fikk legemiddelassistert behandling da studien startet.

Alle deltakerne fikk vanlig behandling for ROP-lidelser. Det omfattet blant annet tilbud om legemiddelassistert behandling, psykososial støtte i form av terapi og rådgivning, og henvisning til innleggelse ved rehabiliteringssentre der det var nødvendig.

Deltakerne ble randomisert til enten vanlig behandling eller vanlig behandling og psykoedukasjon (rådgivning av impulsiv livsstil, på engelsk Impulsive Lifestyle Counselling, ILC).

ILC-tiltaket besto av seks enkelttimer med psykoedukasjon. Hovedformålene med ILC er å oppmuntre pasienten til økt bevissthet om egen atferd, å ta ansvar for atferdsproblemer og motivere til å endre livsstil. Programmet fokuserer på opplæring og samarbeid, og er ment å hjelpe pasienten til å delta mer aktivt i videre behandling.

Deltakerne ble kontaktet ved oppfølging ved 3, 9 og 15 måneder. Ved oppfølgingssamtalen ved 15 måneder, ble 61 prosent av det opprinnelige antallet deltakere intervjuet.

Les mer: Nyttig med psykoedukasjon ifølge rop-pasienter med antisosial personlighetsforstyrrelse (rop.no)

 

For lettvint å gi ADHD-diagnose til voksne? (rop.no)

Rusmisbruk kan gi ADHD-lignende symptomer. Ill.foto: iStockphoto

95 prosent av pasienter som via screening viste symptomer på ADHD i voksen alder, fikk diagnosen omgjort etter mer grundig utredning, viser ny studie. – Utredere må være årvåkne, sier NKROP-leder Lars Lien.

Av Frøy Lode Wiig

I USA har det vært en markant økning i antall unge voksne, uten ADHD-historikk, som oppsøker helsevesenet med plager som konsentrasjonsvansker, manglende impulskontroll og hyperaktivitet. Flere av pasientene ønsker medikamenter. Økningen i forekomst av ADHD i voksen alder bekreftes av amerikanske befolkningsundersøkelser. Befolkningsstudiene rapporterer at mellom to og ti prosent av befolkningen i USA har en form for ADHD som oppstår i tenårene eller voksen alder (late-onset ADHD), og hvor de aller fleste ikke har hatt noen symptomer på ADHD i barndommen.

«Funnene er stikk i strid med flere tiår med forskning som har betegnet ADHD som en kronisk utviklingsforstyrrelse hvor symptomene oppstår før fylte 12 år,» skriver en gruppe amerikanske forskere i en ny studie publisert i The American Journal of Psychiatry.

Screening ikke bra nok

Forskergruppen påpeker at kohortstudiene som viser høy forekomst av lidelsen, bruker screeninginstrumenter til å påvise ADHD i voksen alder. Befolkningsstudiene vurderer ikke alternative årsaker til symptomene.

I studien Late-Onset ADHD Reconsidered With Comprehensive Repeated Assessments Between Ages 10 and 25 viser den amerikanske forskergruppen at 95 prosent av de som møtte diagnosekravet ved screening, ikke møtte diagnosekravet når man utredet alternative årsaker til symptomene.

Studien viser at den mest vanlige årsaken til de ADHD-lignende symptomene var alvorlig rusmisbruk. Forskerne fant ingenting som tyder på at ADHD kan oppstå i voksen alder hvis pasienten ikke tidligere har hatt omfattende psykisk lidelse.

Risikerer falske positive

«Noen tilfeller av voksen-ADHD kan være reelle,» skriver forskerne. Men de konkluderer med at årsaken til symptomene «som oftest skyldes dobbeltdiagnose eller de kognitive effektene av rusmisbruk.» Forskerne advarer videre mot risikoen for «falske positive» tilfeller av voksen-ADHD. Det vil si at pasientene tester positivt på ADHD-symptomer, men egentlig ikke har lidelsen. «Falske positive» kan lett oppstå hvis man ikke gjør en grundig utredning og evaluering, understreker forskerne.

– Utredere må være årvåkne. Det er svært viktig å utrede grundig i bredde og dybde, sier NKROP-leder Lars Lien.

Han minner om anbefalingene i ROP-retningslinjen, som understreker viktigheten av å kartlegge både rus og psykisk lidelse.

– Å undersøke omfang og konsekvenser av rusmiddelbruk bør være en ryggmargrefleks hos utredere, påpeker Lien.

Les mer: For lettvint å gi adhd-diagnose til voksne (rop.no)

Bokanmeldelse: Psykiateren som leder (Tidsskrift for Den norske legeforening)

Bokforside
En ny dansk bok er aktuell for spesialistkandidater i psykiatri.

Denne utgivelsen er først og fremst rettet mot den som skal bli spesialist i psykiatri.
Anmeldt av Jan Ivar Røssberg

Den kompetente psykiater er ment som et supplement til den formaliserte spesialistutdanningen og tar spesielt opp hvordan feltet psykisk helse er organisert i Danmark og utfordringer knyttet til ledelse og samarbeid i helsevesenet.

Den er i fire bolker. Det hele starter med en kort introduksjon om noen enkle etiske problemstillinger. Paternalisme og autonomi med tanke på tvangsbehandling blir kort diskutert i forbindelse med pliktetikk og konsekvensetikk. Pårørendes rolle blir nevnt i et meget kort avsnitt. Alt i alt er det flere spennende aspekter her, dog blir de fleste temaene som tas opp i denne delen altfor skjematisk, kortfattet og stemoderlig behandlet. Den kunne med fordel vært mer utdypende.04

Les hele anmeldelsen: Psykiateren som leder (Tidsskrift for Den norske legeforening)

Per Jørgensen, Søren Bredkjær, Jan Mainz et al. Den kompetente psykiater. Inspiration til læger under uddannelse som psykiater. 222 s, tab, ill. København: FADL’s Forlag, 2017. Pris DKK 200. ISBN 978-87-7749-923-4

Blogg på WordPress.com.

opp ↑

%d bloggere like this: