Søk

PsykNytt – siste nytt for psykisk helse-feltet

måned

januar 2018

Ny svensk retningslinje for angst og depresjon

Ung deprimert mann trøstes av eldre kvinne.
Retningslinjen har fokus på prioritering av tiltak. Ill.foto: Colourbox.

Socialstyrelsen i Sverige ga i desember i fjor ut en ny retningslinje for behandling av depresjon og angst. Retningslinjen fokuserer på de anbefalingene som anses som er viktige fra et styrings- og ledelsesperspektiv. 

Retningslinjen skal være en støtte dem som bestemmer hvordan ressurser skal fordeles. Den skal stimulere bruken av forskningsresultater og effektive behandlingsmetoder. Retningslinjen skal også være grunnlag for åpne og systematiske prioriteringer.

For å sikre at retningslinjen blir fulgt og for å følge utviklingen i psykisk helsevern, har Socialstyrelsen satt opp måltall som tjenesten skal forsøke å oppnå. Med dette ønsker man å gjøre det tydeligere om man har oppnådd det man ønsker. For eksempel skal man ved depresjon hos ungdom for minst 80 prosent av pasientene ha utført en strukturert bedømmelse av avhengighetsproblematikk. For minst 90 prosent av ungdommene skal man ha utført en strukturert bedømmelse av selvmordsrisiko.

Aktuell lenke:

Nationella riktlinjer för vård vid depression och ångestsyndrom

Målnivåer

Aktuelle søkeord: angst, depresjon, retningslinjer, retningslinje, prioritering

 

 

Les Helsebibliotekets tidsskrifter innen psykiatri hjemme

Ill.foto: mattjeacock, iStockphoto
Helsebibliotekets tidsskrifter kan du lese i ro og mak hjemme. Ill.foto: mattjeacock, iStockphoto

Helsebiblioteket abonnerer på et stort antall tidsskrifter innen psykiatri. Her er noen eksempler, og lenke til alle tidsskriftene.

Tidsskriftene utgis av forskjellige forlag, og for noen er det lagt inn begrensninger fra forlaget slik at ikke alle tidsskriftene er tilgjengelige. Enkelte abonnementer har en innebygget forsinkelse (embargo). Her er noen eksempler på tidsskrifter som Helsebiblioteket tilbyr løpende og uten forsinkelser:

Du må være innlogget på Helsebiblioteket eller gjenkjent på IP-adresse for å lese de fleste av disse tidsskriftene. Er du på jobben, slipper du å logge inn, for da blir pcen din sannsynligvis gjenkjent på IP-adresse.

Helsebiblioteket abonnerer også på et stort antall tidsskrifter innen psykologi, blant annet de fleste tidsskriftene til den amerikanske psykologforeningen. Disse finner du i databasen PsycARTICLES (krever innlogging på Helsebiblioteket).

Aktuelle lenker:

Alle Helsebibliotekets tidsskrifter om psykiatri

Alle tidsskrifter psykisk helse

Å nyte andres smerte (Tidsskrift for Norsk psykologforening)

kvinne med bundne hender
Sadistisk personlighetsforstyrrelse holdt på å bli en diagnose i DSM-IV. . Ill.foto: Colourbox.

Ifølge Svenn Torgersen har mange sadister svært gode tilpasningsevner og kan oppføre seg eksemplarisk innenfor strenge rammer.

Av Adriane Lilleskare Lunde

Helt siden den franske forfatteren Marquis de Sade gav opphav til begrepet sadisme, har kjernen i fenomenet vært å kjenne glede og tilfredsstillelse av å påføre andre ubehag og smerte. Smerten kan være både psykisk og fysisk. Ofre kan være både mennesker og dyr.

Svenn Torgersen har forsket på personlighetsforstyrrelser og psykopatologi i mange år. Helt siden 1986 har han vært professor ved Universitetet i Oslo. Siden den gang har han bidratt med en rekke betydningsfulle studier og publikasjoner. I tillegg var han involvert i utviklingen og innføringen av diagnosemanualen ICD-9 i Norge. Tilblivelsen av de ulike DSM-variantene har han også fulgt tett. Han forklarer at sadistisk personlighetsforstyrrelse var like ved å bli en egen diagnose i DSM-IV. Komiteen som utredet et nytt diagnosesystem, hadde bestemt at de ville ha inn en diagnose for ofre i parforhold: selvutslettende personlighetsforstyrrelse.

Store politiske protester skulle imidlertid sette en stopper for dette. Særlig var feministbevegelsen sterkt uenig og kritiske til den nye merkelappen. Det hjalp ikke at komiteen også hadde et forslag til overgriperen – sadistisk personlighetsforstyrrelse. Protestene ville ikke gi seg. – Det glapp i siste liten, sier Torgersen. I dagens diagnosesystem vil sadisme havne innunder antisosial personlighetsforstyrrelse, eller dyssosial, som den kalles i ICD-10. Denne personlighetsforstyrrelsen kjennetegnes blant annet av langvarig likegyldighet og krenking av andres rettigheter. Normer og regler brytes i den grad at det skaper problemer både for individet selv og andre.

Les mer: Å nyte andres smerte (Tidsskrift for Norsk psykologforening)

Betydningen av stress tidlig i livet for epigenetisk variasjon (Tidsskrift for Norsk psykologforening)

dna-struktur
Dyrestudier har vist sammenheng mellom stress og epigenetisk variasjon. Ill.foto: Colourbox.

Stress tidlig i livet øker risikoen for psykiske og somatiske sykdommer senere i livet. Epigenetisk variasjon kan være den underliggende biologiske mekanismen som kroppen bruker for å regulere dette arv–miljø-samspillet.

Av Ellen Wikenius, Mona Bekkhus, Pål Gunnar Marthinsen og Anne Margrethe Myhre

Nyere forskning tyder på at epigenetisk variasjon er en biologisk prosess kroppen bruker for å regulere samspillet mellom arv og miljø. Psykologisk forskning har de siste 15 årene hatt økende fokus på samspillet mellom genetisk sårbarhet og miljøfaktorer for utviklingen av somatiske og psykiske lidelser.

Som i Caspi og medarbeideres viktige artikkel i Science (Caspi et al., 2003) om samspillet mellom gener og miljø hos barn som har vært utsatt for alvorlig omsorgssvikt og utvikling av antisosial atferd. Studier av epigenetisk variasjon som den underliggende mekanismen har kommet langt i dyreforskningen, men forskning på hvordan epigenetisk variasjon kan mediere sammenhengen mellom tidlig stress og psykiske vansker hos mennesker, er relativt ny (Rutter & Pickles, 2016).

I denne artikkelen vil vi gå gjennom 28 publiserte originalartikler som tar for seg sammenhenger mellom epigenetisk variasjon og stress tidlig i livet hos mennesker, samt diskutere den mulige betydningen av disse funnene. Dyrestudier har vist at stress tidlig i livet fører til epigenetiske variasjoner.

Les mer: Betydningen av stress tidlig i livet for epigenetisk variasjon (Tidsskrift for Norsk psykologforening)

Blir man syk av stress? (Tidsskrift for Den norske legeforening)

bokforside
Boken er egnet for helsepersonell og forskere som er interessert i sammenhengen mellom stress og sykdom.

På en lettfattelig måte presenterer forfatteren dagens forskningsbaserte kunnskap om stressets fysiologi, hvordan stress påvirker immunsystemet og betydningen for utvikling av sykdom.

Anmeldt av Gunnar Tellnes

Dette gjelder blant annet hjerte- og karsykdommer, diabetes, brystkreft, nevrogenerative sykdommer og allergiske sykdommer. Dessuten omtales i egne kapitler «sosial ulikhet i stress» og sammenhengen mellom «stress og dødelighet».

Boken bygger på forfatterens egen forskning og gjennomgang av annen relevant litteratur som er gjort i forbindelse med hennes doktorgradsarbeid «Stress and Health» ved Universitetet i København i 2014. Boken har allmenn interesse, men er kanskje mest spennende for dem som forsker på samme tema, og for leger og annet helsepersonell som arbeider med å forebygge og behandle de sykdomsgruppene som omtales.

Les mer: Blir man syk av stress?  (Tidsskrift for Den norske legeforening)

Naja Hulvej Rod. Stress og helbred – Årsager, helbredskonsekvenser og social ulighed. 151 s, ill. København: Munksgaard, 2017. Pris DKK 249 ISBN 978-87-628-1586-5

Den besværlige tvangen (Tidsskrift for Den norske legeforening)

dommerklubbe på papirbunke
En fersk doktoravhandling kom fram til at pasientenes menneskerettigheter ofte brytes. Ill.foto: aluxum, iStockphoto

Endringene i den nye psykisk helsevernloven gir pasientene mer innflytelse på helsehjelpen de får. Innskrenket adgang til bruk av tvang hilses velkommen, men kan by på noen utfordringer.

Av Geir Wenberg Jacobsen

For leger og annet helsepersonell er bruk av tvang uløselig knyttet til håndteringen av personer med alvorlig psykisk sykdom. En påstått overdreven bruk av innleggelse og behandling ved tvang har møtt til dels betydelig kritikk. Det helsepolitiske mantraet om å redusere tvangsbruken i psykiatrien bifalles av offentligheten og fagfolk i feltet.

I endringene i loven om psykisk helsevern som trådte i kraft 1. september i år, tar man sikte på å snu bildet. Lovendringene støtter seg først og fremst på en økt vektlegging av selvbestemmelse, ikke-diskriminering og retten til selv å ta beslutninger som har konsekvenser for egen helse. Dette passer inn i bildet av det helseministeren kaller pasientens helsetjeneste.

De viktigste endringene er at samtykkekompetente pasienter kan motsette seg ethvert tilbud om observasjon, utredning og behandling ved tvang. Behandlingskriteriet – at en mulig positiv effekt av behandlingen kan gå til spille – gjelder ikke uten at pasienten samtykker. Tvang brukt mot en pasient uten samtykkekompetanse skal vurderes på nytt hvis kompetansen gjenvinnes.

Les mer: Den besværlige tvangen (Tidsskrift for Den norske legeforening)

Ny svensk retningslinje for pleie og omsorg ved demenssykdom

Mannlig lege med eldre kvinnelig pasient.
Ved mistanke om demenssykdom skal flere andre sykdommer utelukkes før diagnose stilles. Ill.foto: Colourbox.

Retningslinjen fokuserer spesielt på anbefalinger som anses som viktige i styrings- og ledelsesperspektiv.

Derfor omhandler den først og fremst kontroversielle områder og tiltak der det er store forskjeller i praksis eller der behovet for kvalitetsutvikling er stort.

En del av de tiltakene som ble tatt opp i tidligere retningslinjer er nå rutinetiltak i svensk helse- og sosialvesen, og de inngår derfor ikke i de reviderte retningslinjene. At et tiltak har utgått fra retningslinjene betyr ikke at tiltaket ikke bør tilbys pasientene.

Les mer: Nationella riktlinjer för vård och omsorg vid demenssjukdom

 

Vennskap kan være et effektivt tiltak mot ensomhetsfølelse

Effekt av vennskap som behandling har blitt oppsummert. lll.foto: diane39, iStockphoto

En systematisk oversikt publisert i tidsskriftet BMJ Open nylig slår fast at opprettelse av vennskap med frivillige kan være et effektivt tiltak mot følelse av ensomhet.

Opprettelse av vennskap som støttende en-til-en-samvær gis gjerne av en frivillig. Dette tiltaket gis i økende grad til personer som har belastende fysiske eller psykiske tilstander. Nytten av dette tiltaket  har til nå vært ukjent, ifølge denne systematiske oversikten.
Totalt 14 studier ble inkludert i den systematiske oversikten, men bare 7 av disse ble vurdert til å ha lav risiko for bias (skjevhet). Kvaliteten på studiene ble vurdert som middels god. Selv om alle studiene viste effekt, ble ikke effekten av tiltaket vurdert som statistisk signifikant for alle studiene. Effekten ble vurdert som liten (pasient-rapportert).

Blogg på WordPress.com.

opp ↑

%d bloggere like this: