Søk

PsykNytt – siste nytt for psykisk helse-feltet

måned

januar 2018

Her finner du retningslinjer og oppslagsverk om depresjon og mani

Depresjon rammer mange. Foto: Yuri_ArcursYuri_Arcurs, iStockphoto
Depresjon kan være en alvorlig sykdom. Ill.foto: Yuri_Arcurs, iStockphoto

Helsebiblioteket har kjøpt inn noen av verdens beste medisinske oppslagsverk og samlet norske og engelskspråklige retningslinjer for depresjon og bipolar lidelse.

Helsebiblioteket prioriterer å gi enkel tilgang til sentrale retningslinjer innenfor psykisk helse. Her er retningslinjer for depresjon og bipolar lidelse:

For voksne:

 

For barn:

Fram til nylig har retningslinjer gjerne vært publisert som store pdf-filer der det har vært vanskelig å finne den nødvendige informasjonen. Helsebiblioteket arbeider sammen med Helsedirektoratet for at retningslinjene skal bli bedre egnet for publisering på nett.

Oppslagsverk

Helsebiblioteket abonnerer på noen av verdens beste oppslagsverk, og flere av disse har konsis og klinisk relevant informasjon om stemningslidelser.

BMJ Best Practice er først og fremst beregnet på allmennleger. Dette oppslagsverket er spesielt godt på differensialdiagnostikk og til å skille mellom forskjellige pasientgrupper. Best Practice har oversiktskapitler om generelle problemstilling og symptomer, for eksempel Overview of depression gir en oversikt over lidelser som dystymi, fødselsdepresjon, PMS, vinterdepresjon, bipolar lidelse, depresjon hos barn og så videre.

UpToDate er et omfattende oppslagsverk som er svært populært blant sykehusleger. Her kan du enkelt søke etter sykdommer, men du kan også gå via innholdsfortegnelsen for å finne depresjon (Contents->Psychiatry->Depressive disorders) eller bipolar lidelse (Contents->Psychiatry->Bipolar disorders).

Helsebiblioteket abonnerer også på Legevakthåndboken som har et eget kapittel om depresjon. Legevakthåndboken er også gratis tilgjengelig som app for iPhone og Android-telefoner.

Alle Helsebibliotekets oppslagsverk er åpent tilgjengelige for alle i Norge (med norsk IP-adresse). Du trenger altså ikke å logge inn eller registrere deg for å få tilgang til disse.

Aktuelle lenker:

Disclaimer: Bildene i PsykNytt er illustrasjonsfoto. Dette er en oppdatert utgave av en artikkel som stod i PsykNytt 08.05.2017.

Tidsskrifter for deg som er interessert i ADHD

Bilde: Skolegutt kaster papirfly mot læreren.
Ikke alle barn finner seg like godt til rette på skolen. Ill.foto: JBryson, iStockphoto

Helsebiblioteket har en rekke tidsskrifter som kan være aktuelle for deg som arbeider med ADHD hos barn og voksne. Flere av dem er blant de internasjonalt mest anerkjente publikasjonene.

Hos den amerikanske psykologforeningen APA abonnerer vi på:

Fra andre leverandører har vi:

Du må være logget inn på Helsebiblioteket for å lese disse tidsskriftene. Er du på jobben, blir du sannsynligvis gjenkjent på IP-adressse og slipper å logge inn.

Aktuelle lenker:

Helsebibliotekets tidsskrifter om psykisk helse

Disclaimer: Bildene i PsykNytt er illustrasjonsfoto.

Mindre tvang med bruk av kriseplan (FHI)

Seng med reimer
Seng med reimer. Ill.foto: Colourbox.

Bruk av kriseplan reduserer trolig antall tvangsinnleggelser for polikliniske pasienter i psykisk helsevern. Systematisk risikovurdering av aggressiv og voldelig atferd hos pasienter på akuttpsykiatrisk avdeling, og rådgivning og støtte fra personalet på sikkerhetsavdeling kan også ha effekt.

Det viser en ny systematisk oversikt fra Folkehelseinstituttet.

Kunnskapssenteret, som fra 2016 ble innlemmet i Folkehelseinstituttet, gav i 2012 ut en systematisk oversikt om effekt av tiltak for å redusere bruk av tvang i psykisk helsevern. Folkehelseinstituttet har nå oppdatert denne oversikten på oppdrag fra Helsedirektoratet. Oversikten skal støtte arbeidet med et pakkeforløp for riktig og redusert bruk av tvang.

– Vi har inkludert åtte nye studier, men dette endrer i liten grad konklusjonene fra 2012, sier forsker Kristin Thuve Dahm ved Folkehelseinstituttet.

Høyere tillit til resultater om bruk av kriseplan

På ett punkt avviker resultatene noe fra 2012-oversikten: Forskerne uttrykker denne gangen høyere tillit til resultatene som handler om bruk av kriseplan for polikliniske pasienter enn for fem år siden.

– Denne gangen utførte vi en metaanalyse av to nye og en tidligere inkludert studie. Vi fant at bruk av kriseplan trolig reduserer antall tvangsinnleggelser for polikliniske pasienter, sier Thuve Dahm. Målet med en kriseplan er å styrke pasientens medbestemmelse, samtidig som det er lettere å påvise tilbakefall og sette i gang behandling. Å utarbeide en kriseplan krever et nøye samarbeid mellom pasient, pårørende og helsepersonell.

– Vi trenger videre forskning for å kunne uttale oss med større sikkerhet om effekt. Mer forskning er også nødvendig for å avklare hvilke faktorer som styrker et slikt samarbeid og hvilke sammenhenger som har betydning for et så sammensatt tiltak, fortsetter Thuve Dahm.

Systematisk vurdering og rådgivning kan ha effekt

To andre tiltak ser ut til å kunne redusere bruk av tvangsmidler: 1) systematisk vurdering av risiko for aggressiv og voldelig atferd hos pasienter på akuttpsykiatrisk avdeling, og 2) rådgivning og støtte av personalet på sikkerhetsavdeling.

– Vi har noe mindre tillit til effekten av disse tiltakene, fordi dokumentasjonen er av lavere kvalitet enn for bruk av kriseplan, forklarer forskeren. Forskerne så også på andre tiltak som er i bruk i Norge, for eksempel aktivt oppsøkende behandlingsteam (ACT-team), akutt kriseteam og behandlingskontrakter. For disse tiltakene er den forskningsmessige dokumentasjonen om effekt mer usikker.

Les mer: Mindre tvang med bruk av kriseplan (FHI)

Stadig flere tenåringsjenter får hjelp for psykiske lidelser (FHI)

deprimert ung jente hos legen
Vi vet ikke hvorfor stadig flere tenåringsjenter ber om hjelp. Illustrasjonsfoto: Colourbox.

Andelen jenter mellom 15 og 20 år som får diagnostisert en psykisk lidelse har økt med rundt 40 prosent på fem år. Det viser en ny rapport fra Folkehelseinstituttet.

– De vanligste psykiske lidelsene hos jenter i denne aldersgruppen er depresjon, angst, tilpasningsforstyrrelser og spiseforstyrrelser, sier forsker ved Folkehelseinstituttet Pål Surén.  Han er en av forfatterne bak rapporten «Psykisk helse i Norge», som Folkehelseinstituttet har skrevet på oppdrag fra Helse- og omsorgsdepartementet.

Forskjeller mellom kjønn

I dag er syv prosent av jenter mellom 15 og 17 år og ni prosent mellom 18 og 20 år diagnostisert med en psykisk lidelse. De siste årene har det også vært en dobling i andelen som får forskrevet resept på antidepressiva i aldersgruppen, fra cirka én prosent til to prosent. – Vi ser ikke det samme mønsteret blant jevnaldrende gutter, sier Surén. Han påpeker at gutter med en psykisk lidelse oftere blir diagnostisert før pubertetsalder. Da er det andre diagnoser som dominerer:   – Gutter har høyest risiko for utviklingsforstyrrelser som debuterer tidlig i livet, som for eksempel ADHD, autisme og Tourettes syndrom. De har også høyere risiko for atferdsforstyrrelser. Fra puberteten av endrer dette bildet seg. Da er det en høyere andel jenter som får diagnoser, forklarer Surén.

Ukjent årsak

Forskerne kjenner dessverre ikke årsaken til hvorfor stadig flere tenåringsjenter ber om hjelp.

– Det er ikke sikkert at omfanget av psykiske lidelser har økt, selv om flere tar kontakt med helsetjenesten, sier Surén. Han utdyper: – Vi har data om hvor mange som oppsøker hjelp og får en diagnose, men vi mangler gode tall på hvor utbredt psykiske lidelser er i befolkningen. Vi vet derfor ikke om det er flere eller færre enn tidligere som har slike lidelser. For å kunne si sikkert om tallene er et uttrykk for en reell økning, er det behov for å gjøre større kartlegginger av befolkningens psykiske helse.

– Da kan vi svare bedre på hvorfor økningen bare skjer blant jenter, sier Surén.

Les mer: Stadig flere tenåringsjenter får hjelp for psykiske lidelser (FHI)

Tillit i teorien (Tidsskrift for Norsk psykologforening)

Tenåringsjente i terapisamtale med mannlig psykolog. Ill.foto: Colourbox.
Uansett hvilken terapeutisk orientering du har, er du i en menneskelig relasjon. Ill.foto: Colourbox.

For Peter Fonagy er terapi sosial læring. Den viktigste læringen skjer imidlertid utenfor terapiværelset, mener den britisk-ungarske professoren.

– Jeg var en suicidal tenåring. Peter Fonagy, psykoanalytiker og en av verdens fremste forskere på psykoterapi, knytter tråder mellom liv og lære i et kaldt lite møterom på et konferansehotell i Stavanger. Han er her for å mene noe om hva som virker i terapi. Det er grytidlig om morgenen, og en blek og litt rastløs mann minnes sitt første møte med psykoanalysen. Som 15-åring kom han som flyktning til England fra Ungarn.

– Jeg var nokså nedfor. Foreldrene mine var i Frankrike, jeg var alene i England, og gjorde det ikke særlig bra på skolen. Etter hvert fant jeg analytisk hjelp ved Hampstead Child Therapy Clinic, som var Anna Freuds klinikk. Der hadde jeg en fantastisk analytiker, som het Anne Hurry.

– Hva gjorde hun?
– Hva hun gjorde? Hun analyserte meg! smiler han. – Det var en meget klassisk freudiansk analyse. Samtidig var hun svært menneskelig. Da jeg var 17 år, begynte jeg å kjøre bil, og jeg husker godt første gangen jeg kom i bilen min til analysen. Hun hørte meg snakke engasjert om bilen der jeg lå på divanen, og på et tidspunkt sa hun: «Du, vi må stoppe opp.» Hun reiste seg fra stolen og gikk til vinduet, tok en kikk på bilen min, kom tilbake, satte seg ned igjen og sa: «Peter, det er en flott bil.» Det husker jeg godt.

– Ikke en tradisjonell måte å respondere på for en analytiker?
– Nei, men veldig menneskelig. Derfor har jeg alltid følt, på grunn av henne, og alle de andre erfaringene jeg har gjort meg, at psykoterapi til syvende og sist er en svært menneskelig erfaring – en persons møte med en annen. Uansett hvilken terapeutisk orientering du har, er du i en menneskelig relasjon. Og det er det som teller. Peter Fonagy er nå selv administrerende direktør ved den samme klinikken, Anna Freud Center. Nå innehar han den samme posisjonen som Anna Freud hadde, da han selv kom dit som tenåring med selvmordstanker.

Les mer: Tillit i teorien (Tidsskrift for Norsk psykologforening)

Spiseforstyrrelsen som åpnet for bruk av anabole steroider (Tidsskrift for Den norske legeforening)

jente som går i bro
Streben etter å perfeksjonere kroppen kan føre til alvorlige helseproblemer. Ill.foto: Colourbox

Dette er en historie om hvordan jakten på selvkontroll endte i spiseforstyrrelser og misbruk av anabole steroider. Jeg opplevde et helsevesen som manglet kunnskap om steroider.

Mitt håp er at historien kan føre til at andre blir møtt på en bedre måte. I tenårene fikk jeg diagnosen anorexia nervosa, etter en oppvekst i et urolig hjem, der kroppen min stadig var gjenstand for diskusjon. Det ble mye selvhat og selvpining, og jeg vekslet mellom å overspise, kaste opp og sulte meg. Samtidig trente jeg mye og hardt. Det eneste som ga meg ro var å presse kroppen til utmattelse.

Til slutt var jeg blitt så tynn at jeg ikke hadde krefter til å trene, og jeg økte matinntaket for å klare dette. Livet var tomt, og jeg søkte etter en ny identitet. Det fant jeg i fitnessmiljøet. Målet var den perfekte, fettfrie, muskuløse kroppen med synlige blodårer – en personlig rustning som jeg kunne bære med stolthet. Men verken ungdomstiden med spiseforstyrrelser eller treningen med et regulert kosthold ga meg den perfekte kroppen. Jeg hadde prøvd i så mange år, og jeg tok til slutt valget om å forsøke anabole steroider.

Les mer: Spiseforstyrrelsen som åpnet for bruk av anabole steroider (Tidsskrift for Den norske legeforening)

Ny svensk retningslinje for angst og depresjon

Ung deprimert mann trøstes av eldre kvinne.
Retningslinjen har fokus på prioritering av tiltak. Ill.foto: Colourbox.

Socialstyrelsen i Sverige ga i desember i fjor ut en ny retningslinje for behandling av depresjon og angst. Retningslinjen fokuserer på de anbefalingene som anses som er viktige fra et styrings- og ledelsesperspektiv. 

Retningslinjen skal være en støtte dem som bestemmer hvordan ressurser skal fordeles. Den skal stimulere bruken av forskningsresultater og effektive behandlingsmetoder. Retningslinjen skal også være grunnlag for åpne og systematiske prioriteringer.

For å sikre at retningslinjen blir fulgt og for å følge utviklingen i psykisk helsevern, har Socialstyrelsen satt opp måltall som tjenesten skal forsøke å oppnå. Med dette ønsker man å gjøre det tydeligere om man har oppnådd det man ønsker. For eksempel skal man ved depresjon hos ungdom for minst 80 prosent av pasientene ha utført en strukturert bedømmelse av avhengighetsproblematikk. For minst 90 prosent av ungdommene skal man ha utført en strukturert bedømmelse av selvmordsrisiko.

Aktuell lenke:

Nationella riktlinjer för vård vid depression och ångestsyndrom

Målnivåer

Aktuelle søkeord: angst, depresjon, retningslinjer, retningslinje, prioritering

 

 

Les Helsebibliotekets tidsskrifter innen psykiatri hjemme

Ill.foto: mattjeacock, iStockphoto
Helsebibliotekets tidsskrifter kan du lese i ro og mak hjemme. Ill.foto: mattjeacock, iStockphoto

Helsebiblioteket abonnerer på et stort antall tidsskrifter innen psykiatri. Her er noen eksempler, og lenke til alle tidsskriftene.

Tidsskriftene utgis av forskjellige forlag, og for noen er det lagt inn begrensninger fra forlaget slik at ikke alle tidsskriftene er tilgjengelige. Enkelte abonnementer har en innebygget forsinkelse (embargo). Her er noen eksempler på tidsskrifter som Helsebiblioteket tilbyr løpende og uten forsinkelser:

Du må være innlogget på Helsebiblioteket eller gjenkjent på IP-adresse for å lese de fleste av disse tidsskriftene. Er du på jobben, slipper du å logge inn, for da blir pcen din sannsynligvis gjenkjent på IP-adresse.

Helsebiblioteket abonnerer også på et stort antall tidsskrifter innen psykologi, blant annet de fleste tidsskriftene til den amerikanske psykologforeningen. Disse finner du i databasen PsycARTICLES (krever innlogging på Helsebiblioteket).

Aktuelle lenker:

Alle Helsebibliotekets tidsskrifter om psykiatri

Alle tidsskrifter psykisk helse

Blogg på WordPress.com.

opp ↑

%d bloggere like this: